Molde har i en viss forstand vært en pionérby i grønn skipsfart. For om lag 20 år siden kunne byen skilte med verdens første gassdrevne ferge.
Det var et passende bakteppe for paneldebatten som Klimafestivalen §112 Molde og omegn arrangerte onsdag denne uka, med overskriften «Grønn eller grå skipsfart?»
Cruisetrafikk, containertrafikk, fergebåter og hurtigbåttrafikk slipper ut mye klimagasser. Fritidsbåtene drar på, og står nå for 16 % av utslippene langs kysten. Norges 180 ferger alene har klimagassutslipp som tilsvarer 400.000 dieselbiler. Det samlede utslippet fra all innnenriks skipsfartsnæring er 4,7 millioner tonn CO2, eller det samme som 2,9 millioner dieselbiler.
Skipsfarten vokser
Transport til sjøs er dessuten i vekst. Containerskipene har enorm lasteevne, og fraktratene blir tilsvarende små. Det er lønnsomt å transportere til sjøs. DNV GL venter seg 37 % transportvekst i skipsfarten fram mot 2050, og for å få til en halvering av CO2 utslippene i samme tidsrom (fra dagens nivå) vil det kreve at utslippene enhetsvis kuttes med 70 %.
Norge spiller fortsatt en betydelig rolle som sjøfartsnasjon, det vises på listen over de seks sterkeste maritime sentrene i verden. Singapore er øverst, deretter kommer Hamburg, Athen, London og Hong Kong. Så, på 6. plass, kommer Oslo m/Vestlandet.
De fire paneldeltakerne på Klimafestivalens møte i Molde – og som hadde mye informasjon å dele – var professor Svein Bråthen, Høgskolen i Molde, instituttleder Hans Peter Hildre, NTNU avd. Ålesund, regionleder Odd Reidar Ormåsen, Fjord1 ASA, og prosjektleder Lovise Johanne Sæther, Nasjonalt Vindenergisenter, Smøla.
Her er noe av det som skjer innen skipsfart i Norge nå og framover, omtalt på møtet:
- Sogn og Fjordane vil bli først i verden med å kreve utslippsfrie hurtigbåter, og vil ha fossilfri drift fra 2024. Vedtak fra 3. desember i fylkesutvalget i Vestland om at alle hurtigbåter som kjører Bergen-Sogn/Nordfjord skal være utslippsfrie senest i mai 2024
- Trøndelag fylkeskommune har signert kontrakt med fem konsortier om utvikling av nullutslipps hurtigbåter som kjører over 30 knop
- 4,5 mill gis i støtte fra Enova til landstrøm på hurtigrutekaia i Molde
- Hellesylt Hydrogen Hub får 37,6 millioner i støtte fra Enova. Skal utvikle en helhetlig kjede for produksjon, lagring og levering av grønt hydrogen. Kilde er innestengt elvekraft, og brukere er ferger og cruiseskip i Geirangerfjorden
- Rapporter viser at det er mulig å produsere hydrogen fra vind til konkurransedyktig pris på Smøla
- Landstrøm for alle cruiseskip pg containerskip i norske havner vil kunne redusere CO2-utslippene nasjonalt med 360.000 tonn, og redusere NOX-utslippene med 95 %. Støyreduksjon og bedre luftkvalitet fås med på kjøpet
«Kanskje man skulle fortsette litt lenger med optimaliserte dieselferger»
Hans Petter Hildre gav noen generelle eksempler på at utslipp fra skipsfart kan reduseres med mange ulike virkemidler.
– Fartsreduksjon, reduksjon av ventetid ved kai, skipsstørrelse (store skip mer effektive), optimal ruting, skrogoptimalisering, optimalisering av drivstoffbruk og batteriteknologi, samt utnyttelse av overskuddsvarme, er alle sammen faktorer som kan bidra, fremholdt han.
Fjord1 ASA, Norges største fergerederi, har en markedsandel på 50 %. Regionleder Odd Reidar Ormåsen kunne fortelle om hurtigtempo i elektrifiseringen av fergeflåten.
– I 2018 var det ingen batteriferger i porteføljen vår, mens selskapet nå har 19 fartøy. De neste tre årene er planen å sette en ny batteriferge i drift hver eneste måned, sa Ormåsen.
Innen 2022 vil Norge ha 70 elektriske ferger, og Enova har gitt 1,3 mrd i støtte til denne elektrifiseringen. Svein Bråthen, professor ved Høgskolen i Molde, stilte spørsmål ved bruken av disse midlene, sett opp mot CO2-effekten pr krone.
– Jeg kunne banne litt i kjerka og sagt at for de pengene som går til Fjord1 – de grønne fergene – kunne man fått mere utslippsreduksjoner ved for eksempel å gå inn i bygg og anlegg og gitt incentiver til effektivisering der. Jeg sier ikke at det er sånn, men jeg vil ikke utelukke at det kan være elementer der.
– Det kan hende man skulle fortsette litt lenger med optimaliserte dieselferger, og heller bruke pengene på bygg og anlegg, sa Bråthen.
Dyrere for de gamle cruiseskipene, og fra 2026 blir det stopp i flere byer
Ordvekslingen var ofte innom lokale forhold, som virkningene av cruiseskipanløp til Geiranger og til Molde by. I Geiranger slipper de om lag 200 cruiseanløpene om sommeren ut et sted mellom 10 og 14 tusen tonn CO2, ifølge Svein Bråthen. De gamle cruiseskipene er verst.
Ordfører i Molde, Torgeir Dahl (H), kommenterte utfordringene ved cruisetrafikken slik:
– Vi er forpliktet til å ta i mot skip, men i år skal det bli dyrt å komme med gamle forurensende skip. Både Molde, Kristiansand og Oslo innfører restriksjoner, og fra 2026 vil slike skip ikke få anløpe, og dette er hjemlet i verdensarvbestemmelsene, sa Dahl, som mente at holdningene også hos turistene selv vil spille inn.
– I cruisebransjen tror jeg markedet vil ordne dette. Det har skjedd en enorm endring i folks preferanse i å velge cruiserederi. Og vi politikere må inn og si at vi vil ikke ha disse gamle cruiseskipene. Jeg er ikke så pessimistisk for framtida på dette.
Skulpturell hyllest til isbreene som smelter
Onsdagens åpning av Klimafestivalen §112 Molde 2020 bød på mer enn faglig påfyll.
Kunstner Toril Storvik Malmedal åpnet festivalen foran Romsdalsmuseet Krona med framvisning av arbeidet Blue Secret, en skulptur i marmor og glass. Her hadde kunstneren hentet inspirasjon fra barndommens snøhule. I minne og hyllest til isbreene som smelter.
Skulpturen ble omkranset av dansere fra Dansekompaniet fra Molde kulturskole.
Klimafestivalen §112 2020 er dermed i full gang. Et stort antall arrangementer holdes en rekke steder rundt i landet helt fram til og med 1. februar (Se fullstendig program her).
Lørdag 18. januar er det stor klimafest på SALT i Oslo. Den varer hele dagen, fra 1200 til midnatt, og inkluderer blant annet havryddedag, barnas klimalab, moteshow og klimakaraoke og klesbyttemarked i ett … pluss mye, mye mer.
