- Annonse -

(KOMMENTAR) Kinas Konfusianisme sørger for at de eldre hylles og vernes i deres kultur. I den er det utenkelig «å ofre de eldre for økonomien». Vi ser nå en interessant kulturforskjell mellom deres tenkning (og Korona-innsats) og forslag på debattplass i våre aviser om at «Nå bør vi gamlinger ta støyten», som Dagens Næringsliv fant plass til. 

Finnes det et bedre tegn på at vi har kjørt av sporet enn «legg de gamle på pengebålet»? Vi har skapt et økonomisk system som fortærer alt og som har mistet evnen til å verdsette det som er viktig i livet. Det må vi gjøre noe med.

Når jeg skriver dette er det gått tre timer siden president Trump tvitret at «vi kan ikke la kuren bli verre enn problemet». I helgen måtte Downing Street forsvare en av rådgiverne til Boris Johnson, som hadde sagt at det var «too bad» om det går med noen pensjonister så lenge økonomien består. Rådgiveren var tilhenger av å la viruset «gå gjennom befolkningen», noe som i beste fall ville kostet 285.000 briter livet. 

I ukene som kommer vil vi få mange utsagn om at Koronainnsatsen koster for mye og at «de eldre må ta støyten». Historikeren Alan Tooze ser hvordan vårt svar på pandemien vil definere oss som mennesker, som kultur, i årene som kommer:

«At vi er villige til at ofre så meget for at redde de ældre, viser, at det gamle slogan – It’s the economy, stupid – er galt. Det her handler ikke om økonomien, slet ikke. Det handler om livet. Og det synes jeg ikke, vi har set før. Folk taler om det her som en krig, men set fra samfundets perspektiv er det det modsatte: Vi vil ikke ofre de her mennesker. Vi vil faktisk gøre alt for ikke at ofre dem.«

I tiden som kommer er det opp til oss alle å finne svaret på det viktigste spørsmålet: Hva lever vi for?


 

- Annonse -