2. februar 2012:
I dag ringer ikke alarmen. Jeg kan ligge i sengen litt lenger og dra meg. Etter at søvnen er gnidd ut av øynene, ser jeg nysnøen som har lagt seg som en myk dyne over den gamle. Solen er en av få som har stått opp. Jeg er nestemann.
Etter en lang skitur er det godt å sette seg i sofaen. På Dagsrevyen hører jeg klimaaktivister utrykke sine bekymringer om temperaturstigninger og økt hyppighet av ekstremvær. De påpeker stadige nye rekorder for økte nedbørsmengder og faren for kortere skisesong.
2. februar 2020:
Solen skinner fortsatt, men mye sjeldnere enn før. I dag som i går og siden desember håper jeg at det skal snø bittelitt. Akkurat nok til at jeg kan ta frem skiene som har stått til tørk i boden siden forrige sesong. Månedene heter fortsatt desember, januar og februar og juni, juli og august, men vinter og sommer er ikke lenger gode beskrivelser.
Skisesongen kan reddes dersom drivhusgassene, spesielt CO2, byttes ut med klimavennlig energi, som for eksempel solenergi. Er det mulig å dekke verdens energibehov med solceller, og hvor stor plass vil solcelleparkene ta?
Energidepartementet i USA har estimert verdens energiforbruk til å nå 198 trillioner kilowattimer i 2030. Med så mye energi kan en Tesla modell X kjøre nesten fire millioner ganger frem og tilbake til sola (hvis det var mulig). For å dekke behovet med solceller, trengs det et landområde på størrelse av Spania. Hvor i verden kan dette plasseres?
Det er ett sted hvor det finnes et hav av plass. 70 prosent av jorda er dekket av vann. Store deler av disse områdene blir ikke benyttet til annet enn fiske og transportvei. Dessuten bor halvparten av verdens befolkning langs kysten. Dermed vil elektronene fra et solcelleanlegg ha kort reisevei fra solcellen på havet til lyspæren på land.
Verdensbanken har spådd at verdien på strøm produsert av solceller på havet alene kommer til å overgå oljefondet. Kina, India og flere andre land er allerede i gang med utbyggingen av anlegg til flere hundre millioner kroner, så det er bare å hive seg med for å få en del av potten.
Flytende sol(celler) på havet
Norske Ocean Sun har kommet opp med forslaget om å kombinere flytende solceller
med vannkraftverk ved å legge solcellene over vannmagasinene. Området har allerede tilrettelagt infrastruktur for produksjon og transport av strøm. Som en ekstra effekt vil solcellene fungere som et grytelokk slik at vannet ikke fordamper.
Bukter, innsjøer og havnebasseng er ideelle områder for å unngå bølger og sjøsprøyt. Dersom havsalt og annen skitt legger seg på overflaten av cellen og blokkerer for sollyset, vil effektiviteten reduseres. Det er bare snakk om tid før en nanoteknolog finner en løsning på selvrensende overflater. Temperaturøkning i cellene er også en årsak til redusert effektivitet, men den lave temperaturen i vannet avkjøler solcellene.
Den flytende solcelleteknologien er foreløpig ny og lite utprøvd. For å få en kostnadseffektiv produksjon, kreves det store anlegg. Både kostnader og installasjonenes påvirkning på miljøet rundt er ukjent. Dessuten er det lett å se for seg faren ved kombinasjon av elektrisitet og vann.
Hjulene er satt i gang. Ocean Sun er i gang med testing av et lite anlegg utenfor Osterøy og bygging av flytende sol for Statkraft i Albania. Dette er bare starten. Fremover ser de for seg å bygge store anlegg med flytende sol på 100 megawatt.
2. februar 2030:
I dag ringer ikke alarmen. Jeg kan ligge i sengen litt lenger og dra meg. Etter at søvnen er gnidd ut av øynene, ser jeg nysnøen som har lagt seg som en myk dyne over den gamle. Solen er en av få som har stått opp. Jeg er nestemann.
Dette innlegget ble først publisert 19. juni på bloggen til MNKOM-studentene, på nettstedet Titan.uio.no. Republisert på Naturpress med forfatterens og Titans tillatelse.
