– Naturen er ikke bare på Hardangervidda, Galdhøpiggen eller Lofoten. Den er egentlig rundt oss hele tiden. Også i byen, sier Lene Liebe Delsett ved Senter for biogeokjemi i antropocen.
Hun har nettopp gitt ut boka Brennmaneteffekten. Hvordan går det med den norske naturen? Der har hun gått gjennom forskning, rapporter og kartlegginger av arter og naturtyper i Norge.
Det er nemlig ikke bare branner i Amazonas, ørkenspredning i Sahara og plastøyer i havet som truer plante- og dyrelivet. Også i Norge står mange arter i fare for å forsvinne.
– Sjøfugltallene er kanskje det som skremmer meg mest, for der er nedgangen så enorm. Ikke for alle arter og ikke for alle områder, men det store bildet for sjøfugl synes jeg er skummelt, sier Delsett til Titan.uio.no.
Også i skogene våre er det mange som står i fare.
– Det er i skogen det bor flest truede arter. Mange arter er truet av skogbruksdrift, og vi kommer til å utrydde arter i skogen i Norge, slår Delsett fast.
Uten at konfliktlinjene nødvendigvis går mellom naturvernere og skogbønder.
– Nå krever miljøvernorganisasjoner og skogbruksnæringen sammen økte penger til vern av skogen. Der er det politikerne som er trege, sier Delsett.
Og der kan du komme inn i bildet hvis du har lyst til å bidra – i den lokale arealpolitikken.
Der de viktige slagene står
– Det kan høres ufattelig kjedelig ut, innrømmer Delsett.
– Men vi må også ta vare på hverdagsnaturen, og det er naturen i Norge vi kan gjøre noe med.
En arealplan er en plan politikerne vedtar for hvordan arealet i et område skal brukes. De finnes både i statlige, regionale og kommunale varianter.
– Dette er prosesser som tar lang tid, det er mye dokumenter og mange kart, og det er tidvis ganske ugjennomtrengelig. Men det handler om hva vi bygger hvor, sier Delsett.
Skal vi bygge ny vei eller ikke? Skal man bygge kjøpesenter på de flate jordene utenfor byen? Skal vi lage boligfelt i et skogholt? Eller hva med hytter i strandsonen? Det er der de viktige slagene står.
– Det trenger ikke være så komplisert hvis alle bryr seg om skogholtet eller jordet der de bor. Det beste er om vi kan ha en engasjert lokalbefolkning som tar den kampen og passer litt på, sier Delsett.
Som eksempel nevner hun aksjonsgruppa Bevar Bredtvet-skogen. Der kjemper lokalbefolkningen mot Justisdepartementet og Statsbyggs planer om et nytt fengsel i Groruddalen i Oslo. Planene vil fjerne et sjeldent skogholt i en ellers tettbygd bydel.
– Det er utbygginger som truer naturen i Norge – som splitter opp og bygger ned, sier Delsett.
– Alle som vil engasjere seg i naturvern, trenger ikke gjøre det samme. Men skal jeg gi ett råd, så er det å begynne å engasjere seg i arealpolitikken.
Flått, mygg og brennmaneter
Selv har Delsett vært miljøaktivist siden hun var 15 år gammel – ved siden av studier i biologi og forskning i paleontologi. Da hun oppdaget en til da ukjent fiskeøgle på Svalbard, ga hun den navnet Keilhauia nui som en hyllest til organisasjonen Natur og Ungdom (NU).
Med Brennmaneteffekten har Delsett skrevet seg inn i selskap med professorene Dag O. Hessen fra UiO og Anne Sverdrup-Thygeson fra NMBU som i fjor ga ut bøker om naturen og vårt forhold til den. Hessen omtaler blant annet naturen som en gratis, verdifull og bivirkningsfri lykkepille.
– Jeg merker at mange rundt meg har begynt å bli bekymret, også folk som aldri har brydd seg om miljø, klima og biologisk mangfold tidligere. Jeg har skrevet boka for dem som spør og lurer og som kanskje ikke har vært så opptatt av det før, sier Delsett.
Tittelen er en hyllest til brennmaneten, og til andre arter som det noen ganger kan være vanskelig å forstå nytten av. Hva skal vi liksom med flått og mygg – og brennmaneter?
– Jeg ville fortelle om den naturen som ikke er så «nyttig». Som til og med er litt ekkel. Vi trenger de artene og vi trenger de prosessene de er en del av, sier Delsett.
Småfuglen i hekken
Vi har vist at vi får det til hvis vi vil, mener hun.
– Vi skjønner at vi må forvalte det vi har nytte av, for eksempel elgbestanden. Nå er det mye elg i Norge, og det er en villet politikk. Fordi vi vil ha masse elg.
– Det har også vært en villet politikk i Norge de siste 100 årene at vi skal ha flere trær. Og da får vi til det. Det burde egentlig gi masse håp, sier Delsett.
Hun oppfordrer også alle til å bruke naturen som er der man bor. Lytt til småfugler i hekken. Se på meitemarken som kryper frem når det regner.
– Bak blokka vår er det et lite kratt. Noen er litt sure på det fordi det ser litt rufsete ut. Men det er kanskje min favorittnaturområde i hele verden.
– Men det tør jeg nesten ikke si fra om i tilfelle noen skulle finne på å fjerne buskene. Det er så mye fugler og insekter der, og det er så grønt og fint. Det handler litt om å se, sier Delsett.
Denne artikkelen ble først publisert på Titan.UiO.no, og er gjengitt med tillatelse.
