Samtidig som ekstremvær herjer på tre kontinenter, samles 200 land mandag for å drøfte den kommende hovedrapporten fra FNs klimapanel. 2021 kan bli året da de verste spådommer blir til sannhet.
Verden er en ganske annen enn da FNs rådgivende klimapanel, IPCC, sist utga sin rapport i 2014.
Tvilen rundt menneskeskapte klimaendringer og falske forestillinger om at klimakrisen er morgendagens problem, har forsvunnet i brannrøyken og flomvannet. Ekstremværet i sommer danner et dramatisk bakteppe for FN-møtet.
Klimapanelets neste rapport er den sjette i sitt slag og publiseres i 2021 og 2022. Mer enn 700 eksperter fra 90 land, inkludert 19 fra Norge, legger grunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk, skriver Miljødirektoratet.
Den første delrapporten, om fysiske klimaendringer og det naturvitenskapelige grunnlaget, utgis i august. Det er den panelet møtes digitalt for å diskutere mellom 26. juli og 6. august.
1,5 grader som gjelder
Ifølge Parisavtalen bør verden begrense global oppvarming til «godt under» 2 grader, aller helst 1,5 grader, sammenlignet med førindustrielle nivåer. Men CO2-utslipp fra forbrenning av fossilt brensel, metanlekkasjer og jordbruk har hittil ført til en oppvarming på 1,1 grader.
– Flere land ba IPCC om å lage en spesiell rapport om 1,5 gradersmålet, og det endret rammene rundt politikken helt, sier hovedforfatter for IPCC og klimaekspert Peter Thorne fra Maynooth University i Irland til AFP.
Analysen fra 2018 viste hvor ødeleggende en ekstra halv grad, altså opp til 2 grader, ville være for kloden og miljøet, og i dag er det kun 1.5 grader som er på bordet.
– Det ble de facto-målet og bevis på IPCCs innflytelse i utformingen av den globale politikken, sier Thorne.
Ifølge IPCC vil grensen på 1,5 grader selv under optimistiske forhold trolig overskrides.
Større sjanse for ekstremvær
Forutsetningene for å forstå klimaendringene er mye større i dag enn tidligere fordi forskere har bedre modeller og lengre observasjoner. De viser et mye tydeligere signal om klimaendringer, forklarer klimatolog Robert Vautard, som også er en av IPCCs hovedforfattere og direktør for Frankrikes Pierre-Simon Laplace Institute.
Den største utviklingen er gjennombruddet av såkalte attribusjonsstudier, som for første gang lar forskere raskt måle i hvilken grad klimaendringene har styrket intensiteten eller sannsynligheten for ekstremvær.
Kun dager etter den dødelige varmekuppelen over Canada og vestkysten av USA i sommer, beregnet World Weather Attribution-konsortiet at hetebølgen ville vært så godt som umulig uten menneskeskapt oppvarming.
Kritisert for å ikke si nok
Men analyser etter ekstremvær er ikke det samme som å forutse ekstremværet før det kommer, og IPCC, som ble opprettet i 1988 for å informere FNs klimaforhandlinger, har blitt kritisert for å ikke ha tydeliggjort faren rundt klimaendringer godt nok.
– For det første er den generelle konservatismen i vitenskapen på mange måter bra. Men når det gjelder klimaendringer, har forskere måtte takle et enormt politisk og kulturelt press om å ikke overdrive trusselen, sier vitenskapshistoriker Naomi Oreskes ved Harvard University.
Hun sier IPCC må slåss mot innblanding fra regjeringene de jobber for.
– Jeg tror det er liten tvil om at effekten av utvendig press generelt sett har sørget for at uttalelser rundt klimaendringene har vært mer forsiktige.
Dystre progresjoner
Det virtuelle møtet om første del av IPCC rapporten presenteres 9. august og tar for seg faktiske klimaendringer. Del to av rapporten utgis i februar neste år og ser på virkningene av disse klimaendringene.
Et lekket utkast til nyhetsbyrået AFP advarer om at klimaendringene vil fundamentalt omforme livet på jorden de neste ti årene, selv om verden reduserer karbonforurensing og krever ambisiøse endringer slik at fremtidige generasjoner ikke skal møte verre forhold.
Den første delen framskriver en global temperatur fram til 2100 under ulike utslippsscenarioer. Noen av scenarioene samsvarer med målene i Parisavtalen, mens andre viser at dagens barn innen utgangen av århundret kan opplevde en verden som er tre eller fire grader varmere enn førindustrielle nivåer.
Del tre av rapporten, som publiseres neste vår, vil se på potensielle løsninger som kan dempe klimakrisen.
(©NTB)
Når du først er her: Naturpress har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner (NÅ 62!) i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer og bedre miljøjournalistikk. DU får tilgang til alt innhold (+sakene).
Allerede abonnent? Tusen takk!
