Roan vindpark var den første som ble satt i drift på Fosen. Foto: Alette Sandvik.
- Annonse -

(KRONIKK) «Vindkraft: Etter stormen – hva nå?» Dette var overskriften Adresseavisen og Litteraturhuset i Trondheim hadde valgt for den vindkraftdebatten som ble arrangert i forbindelse med Olavsfestdagene, i Kirkehagen utenfor Nidarosdomen torsdag 29. juli. 

Den første halvtimen handlet om hvordan vindkraftutbyggingen har påvirket reindriften og den samiske kulturen på Fosen. Her deltok Vibeke Stjern, ordfører i Åfjord kommune, for Arbeiderpartiet, og Maja Kristine Jåma, reineier og kandidat til sametingsvalget for Norske Samers Riksforbund (NSR). Debatten ble ledet av Siv Sandvik, som er politisk redaktør for Adresseavisen. 

«Rettferdighet» står det med store bokstaver på et banner som dekker sceneveggen bak debattantene. Rettferdighet er nemlig valgt som et gjennomgående tema under Olavsfestdagene 2021, noe som gjør den moralske fallhøyden stor for arrangørene. Flere har i forkant poengtert det urettferdige i at Maja Kristine Jåma må stille alene som konsekvent naturverner. Innvendingene er ikke tatt til følge. Også de innledende premissene, om at stormen skal være over og at vindkraft skal være en del av et grønt skifte, har blitt møtt med protester.  

«Himmel og hav», utbryter Åfjord-ordfører Vibeke Stjern på direkte spørsmål om hvorvidt vindkraftutbyggingen på Fosen har vært rettferdig. Etter en tenkepause på drøye seks sekunder, resonnerer hun seg frem til at utbyggingen har vært urettferdig, for henne selv.  

I utgangspunktet var det bred politisk enighet om at turbinene skulles settes opp. Både Stortinget og regjeringen ønsket utbygging. Ingen hadde forutsett hvor ubehagelig det skulle bli, å stå i motstanden. Men Vibeke Stjern angrer ikke. Selv om verdifulle reinbeiteområder har gått tapt, ville hun sagt ja til utbygging igjen.  

Etter en byggeperiode på nærmere fem år, står det nå 277 vindturbiner på Fosen, fordelt på seks separate anlegg. Fosen Vind regnes i dag som Europas største landbaserte vindkraftanlegg. Ifølge en dom fra Frostating lagmannsrett er både Storheia og Haraheia tapt for reindrift grunnet utbyggingen, og Fosen Vind er dømt til å betale nærmere 90 millioner kroner i erstatning. Begge parter har anket dommen, og saken skal opp i høyesterett 25. august. Fosen Vind har som mål å få redusert erstatningssummen. Reineierne har som mål å få vindkraftanlegget fjernet. I den grad det lar seg gjøre, mener de at området bør tilbakeføres til sin naturlige tilstand. 

Når Jåma poengterer usynliggjøringen av de samiske interessene, har Stjern ingen forståelse for det. Åfjord-ordførerer påstår at Jåma-familien og de to andre reindriftsfamiliene på Fosen har blitt både sett og hørt, men at de ikke kan forvente å «alltid» få det som de ønsker. Etter mitt syn går Stjern langt i å antyde at reineierne er for kravstore og at de nærmest oppfører seg som bortskjemte barn. Den holdningen Åfjord-ordføreren legger for dagen er preget av historieløshet. I tillegg demonstrerer hun en sjokkerende mangel på følsomhet.  

Jåma-familien forstod tidlig hvor naturødeleggende vindkraftutbyggingen ville bli. Allerede for tjue år siden kjempet de imot, altså lenge før flertallet i befolkningen var klar over hva som stod på spill. Hadde norsk presse løftet frem de samiske stemmene på et tidligere tidspunkt, kunne vi hatt en helt annen situasjon i dag.  

19. juni 2020 foreslo Une Bastholm (MDG) at Stortinget skulle be regjeringen trekke tilbake gitte vindkraftkonsesjoner som «er i konflikt med urfolks rettigheter slik de er definert i FNs urfolksdeklarasjon» (forslag nr. 3). Rødt og SV stemte for dette forslaget. Høyre, Krf, Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet (Ap) stemte imot. Både fra sentralt hold og lokalt har Ap-politikere stemt for vindkraft i reinbeiteområder fra Fosen i sør til Varanger i nord. Betyr dette at de holdningene Åfjord-ordføreren legger for dagen i Fosen-saken er representative for Arbeiderpartiet? 


- Annonse -