Artsdatabanken la fram den nyeste rødlista i dag. Nå er både villrein, villaks, vipe og hettemåke inne på lista.
4957 arter er nå inne på rødlista, av nær 24000 vurderte arter. Blant disse er 2752 oppført som truet.
Rødlista ble sist revidert for seks år siden.
Fuglelivet er en utsatt gruppe av faunaen. På den nye lista er 40 % av hekkefuglene på det norske fastlandet kommet med, og det tilsvarende tallet for Svalbard er 56 %. Siden forrige er det 11 flere rødlistede arter for fastlandet og én mer for Svalbard.
BirdLife Norge konstaterer at situasjonen for sjøfuglene og fugler tilknyttet kulturlandskapet fortsatt er svært alvorlig. Mange arter tilknyttet våtmark sliter. Sju vadefugler er nå nye på rødlista, mens andre vadefugler flyttes til mer akutte kategorier.
– Enormt handlingsrom
Generalsekretær i BirdLife Norge, Kjetil Aa. Solbakken (bildet), mener den nye rødlista er nedslående lesning.
– Den viser at våre politikere ikke har klart å forvalte vår natur på en bærekraftig måte i de senere år. Hovedbudskapet er at det går fra vondt til verre for mange tidligere helt vanlige fuglearter, og at naturvern må langt høyere opp på den politiske agendaen. Dette budskapet er ikke nytt, men den nye rødlista har gitt oss en svært nødvendig påminnelse, sier Solbakken, som likevel ser løsninger.
– Heldigvis er handlingsrommet enormt for å bedre situasjonen. Det er faktisk bare å slutte å ødelegge elvedeltaer, slutte å ødelegge myr, opprette flere naturreservater, restaurere mer ødelagt natur, lage handlingsplaner for trua arter og legge til rette for at fuglearter kan overleve i kulturlandskapet. Naturtapet må ned mot null, og man må innføre arealnøytralitet som prinsipp. Det er ikke umulig, men man må prøve å lykkes for å kunne få det til. Hvis man fortsetter som i dag vil naturkrisen bare bli større og mer alvorlig, understreker Solbakken.
Varslet katastrofe
WWF Verdens naturfond kaller dagens oppdaterte rødliste for en varslet katastrofe.
– Vi befinner oss i en akutt naturkrise. Det blir stadig færre arter og færre antall individer av hver art, i takt med vårt økende overforbruk av naturen. Siden 1970 har vi vært vitne til en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent av verdens dyrebestander, og FNs naturpanel har tidligere advart med at én million arter står i fare for å dø ut. Dette er en varslet katastrofe, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF.
Både politikere og ansvarlige myndigheter bør som en følge av dagens nye informasjon ta umiddelbare grep, mener Andaur.
Villrein er for første gang inn på rødlista i 2021, som “nær truet”, på grunn av nedgang i bestanden. Nedgangen skyldes hovedsakelig nedskyting etter utbruddene av skrantesjuke i Nordfjella og på Hardangervidda. Men villreinen påvirkes også negativt av klimaendringer, arealendringer og oppsplitting av leveområder som følge av menneskelige inngrep.
– Den norske bestanden er på litt over 20 000 dyr. Det aller meste av villreinen i Europa finnes i Norge, derfor har vi et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten, sier Andaur.
Naturavtalen
Selv om mye er negativt finnes det oppmuntrende ting som skjer. Et eksempel på en art som har gått riktig vei er fjellreven. Den har gått fra kritisk truet til “bare” sterkt truet etter mange års innsats fra myndighetene.
WWF peker på at arealendringer fortsatt er den største årsaken til at arter i Norge sliter, men nå utgjør også klimaendringer en betydelig negativ påvirkning.
Generalsekretæren i WWF Verdens naturfond mener norske myndigheter må jobbe for at naturavtalen som skal ferdigstilles til våren i Kunming i Kina, skal inkludere redusert forbruk, strengere miljøhensyn, vern av mer natur, og endringer i måten vi driver jord- og skogbruk på.
– Naturavtalen er svært viktig, men det er to viktige forutsetninger for å lykkes. Norske myndigheter må stå på i forhandlingene fram til og under møtetfor å sikre at avtalen blir sterk og ambisiøs nok. Deretter må forpliktelsene følges opp skikkelig her hjemme. Og det må gjøres på en langt bedre måte enn de forrige miljømålene som ble vedtatt i 2010, der Norge ikke nådde noenav de 20 målene vi forpliktet oss til.Kun da kan vi stanse naturkrisen, sierAndaur.
Viktig styringsverktøy
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) ser på rødlista som en mulighet. Organisasjonen håper den skal gi det nødvendige pushet for at det tas skikkelige politiske grep for å snu en negativ utvikling for de truede artene.
– Rødlista er et viktig styringsverktøy, sier Espen Farstad, informasjonssjef i NJFF. Det er symboltungt når en art havner på rødlista, og det skal virke som en alvorlig påminnelse om at vi må skjerpe oss for å ivareta det naturmangfoldet vi er så avhengige av.
– Det at begge våre nasjonalskatter – villrein og villaks – nå havner på lista, er et kraftig signal til oss alle om at vi ikke har klart å føre en politikk som ivaretar disse nøkkelartene. For villreinen handler det blant annet om at vi mennesker stadig spiser oss inn på deres leveområder med hyttebygging, kraftanlegg, økt ferdsel og annen aktivitet. For villaksen handler det i hovedsak om at oppdrettsnæringen får lov til å drive i en form som belaster naturen rundt dem på en måte som nå bringer villaksen inn på rødlista som nær truet. Vi har altså påført naturen uakseptable utfordringer både i havet og på fjellet, sier Farstad.
– Vi håper rødlistingen er det dyttet politikerne trenger for å faktisk gjøre noen grep for både villrein og villaks. Det krever at politikerne tør sette ned foten for både kommuner og næringer som bygger ned, eller på annen måte skader leveområdene til fisk og vilt.
