For noen dager siden forklarte en av meteorologene på NRK TV at et høytrykk lå stabilt plassert tversover deler av Nord-Europa. Høytrykket sperrer effektivt for varmebølgen fra sør som har forsøkt å presse seg nordover.
Nå har den varme luften likevel klart å trenge seg nordvestover, slik at Storbritannia trolig får smake på 40 grader en av de nærmeste dagene. I så fall blir det ny varmerekord for britene.
Det er ikke gode nyheter.
Sør i Europa sliter både Italia, Frankrike, Spania, Portugal og Hellas med virkningene av den sterke og langvarige heten. Kanskje er det bare en værtilfeldighet – et høytrykk på riktig eller feil plass, alt ettersom – som gjør at vi i Skandinavia ikke får føling med rekordtemperaturer denne sommeren. Høytrykksperren sørger for at vi har 18 grader i stedet for kanskje 36. Flaks for oss. Årets utgave ligner mer på en typisk norsk sommer, der noen varme dager blandes med dager med kjølig luft, regn og vind, i klassisk uforutsigbar stil. Det skal legges til: I skrivende stund ser det ut til at litt restvarme med 30 grader fra UK finner veien til sørlige deler av Norge likevel.
Det er tredje år på rad at langvarig varme rammer Italia. Tørken som følger blir enda mer alvorlig, og landbruket blir skadelidende. Avlinger svis av, og vannreservene minker. Kostnadene ved tørke og ekstremvær i Italia kan komme til å øke til 5 milliarder euro i 2050, ifølge det italienske finansdepartementet, skriver E24.
Det går ikke lenger et eneste år uten at ekstremvær som følge av global oppvarming opptrer flere steder i verden. Det skjer hele tiden, det er i ferd med å bli den nye normalen.
Likevel er de fleste norske mediene ikke overdrevent opptatt av den europeiske hetebølgen. Den har vart siden mai, og det er grunn til å gjøre oppmerksom på at i Italia er august vanligvis en av de varmeste månedene, så marerittet ser ikke ut til å være over med det første. Mens flystreiken har vart i om lag en uke, og dekningen er massiv. Manglende golfbager på ferieflyet blir en toppsak.
Russlands overfall på Ukraina overskygger klimasaken. I en slags perfect storm blandes krigshandlinger, ekstremvær, energimangel og tegn til økonomisk krise.
Men vi har ikke tid til å la klimatiltakene svekkes. Tvert om – det trengs fortgang og mer effekt. Opp i all turbulensen må ikke våre politikere glemme det. Ikke mediene heller.
