Du har sikkert sett dem – langsgående stålnettingbur fylt med stein som fungerer som trafikkskiller eller som elementer i offentlige gatemiljøer.
Denne type steingjerder har blitt stadig mer populær i de siste årene. I mange tilfeller ansett som dekorative og i alle sammenhenger varig og vedlikeholdsfri gjenbruk av ledige masser, eller byggavfall. Men gjerdetypen kan ha en gunstig tilleggsfunksjon utover dette, viser forskning.
Dette er karbonisering
Når stålburene er fylt med steiner av knust betong i stedet for naturstein (som på bildet), tar de opp CO2 fra luften i en prosess som kalles karbonisering. Karbonisering – en naturlig prosess – oppstår når luft trenger inn i betong. Deretter reagerer CO2 i luft og vann med kalsiumhydroksid i betongen, og det dannes kalsiumkarbonat.
Ifølge Jan Eldegard Hjelle, administrerende direktør i Byggutengrenser.no (bransjenettsted for mur- og betongindustrien i Norge), er det snakk om store mengder CO2 som kan tas opp av det som benevnes gabioner – samling av knust betong i passelige størrelser.
Betongproduksjon gir store CO2-utslipp
I en kronikk på Fremtidens Bygg skriver Hjelle at det årlige opptaket i norske betongkonstruksjoner forsiktig ble beregnet til omlag 140.000 tonn CO2. Han viser til en rapport fra SINTEF og Østfoldforskning,“Karbonopptak i betong – En studie i CO2 opptak fra karbonatisering i norske betongkonstruksjoner og inkludering av CO2 opptak i miljøregnskap”, fra 2014, der det konkluderes med at opptaket vil øke vesentlig når betong knuses og en større overlate gjøres tilgjengelig for luft.
Dersom den knuste betongen utsettes for vekselvis fukting og tørking, vil opptaket av klimagassen økes ytterligere, hevdes det i rapporten.
Effekten av karbonisering i betong kan slik til en viss grad motvirke CO2-utslippene som produksjonen av betong medfører.
Det er anslått at betongproduksjon i dag står for 5 prosent av de samlede globale CO2-utslippene.
Ill.foto: Nettingburgjerde på Nesodden med naturstein, ikke betongstein. Foto Kjetil Fless, Naturpress.
