- Annonse -

Om et års tid kommer FNs klimapanel med en ny rapport som tar for seg en rekke nye klimamodeller om framtidig global oppvarming.

Først da vil vi få utfyllende forklaringer om disse modellene, men for noen få dager siden fikk vi vite noe: Funnene i forskningen så langt tyder på at man i flere tiår har undervurdert klimafølsomheten, det vil si hvor mye temperaturen stiger når CO2-innholdet i atmosfæren stiger.

Med den takten som klimagassutslippene har i dag, har vi til nå blitt fortalt at det peker  fram mot en temperaturstigning på om lag 3 grader i 2100, eller litt over. Ifølge den nye forskningen kan dette være både 1 og 2 grader feil i vår disfavør, med andre ord vil temperaturøkningen komme til å ligge på et sted mellom 4 og 5 grader om 80 år.

Om ikke alarmklokkene har ringt sterkt nok allerede – dette er veldig dårlige nyheter.

Ikke bare er konsekvensene ved 4 eller 5 graders oppvarming naturligvis enda mer uhyggelige enn ved tre grader, det betyr også at det skal mye sterkere lut til – og med større tidsnød – å klare å begrense oppvarmingen til eksempelvis et sted mellom 2,5 og 3 grader.

At Parismålene går fløyten virker uunngåelig. Det er ikke rart at flere og flere nå holder det for meningsløst å fortsatt snakke om 1,5-graders målet og 2-graders målet.

Denne siste dårlige nyheten kom bare noen få dager etter at Olje- energidepartementet her hjemme la fram sitt siste tilbud til olje- og gassnæringen. 69 nye lisenser legges ut gjennom TFO-tildelingene, hvorav 13 lisenser er i Barentshavet.

Olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) sa i den forbindelse at «oljefunn er roten til alt godt.»

Hva som gjør at noen mennesker leser samfunnsutviklingen diametralt motsatt av det andre gjør, kan av og til synes helt uforståelig.

Vi er i desperat behov for å skifte ut den fossile tidsalderen med en fornybar verden så raskt som overhodet mulig. Alt annet er uansvarlig.


 

- Annonse -