Det handler om sosialt og økologisk ansvar.
Lokalene til Retour rommer både bruktsykkelbutikk og verksted, har hvelvet tak, støpejernsvinduer og store gamle maskiner og verktøy. Det ser ut som om verkstedet har ligget der i 70 år. Skjønt brukt – syklene er vel snarere som gjenfødte, der de står nylakkerte og blinker i sola. Men Retour er mer enn fine tohjulinger.
Naturpress møtte noen av menneskene bak prosjektet som åpnet dørene for publikum tidligere i sommer – daglig leder Frode Wendelboe og industridesigner Martin Nesheim.
– Hvem er dere?
– Vi er fire stykker; Runa Klokk – industridesigner, Tommy Storhaug – sykkelmekaniker, Martin her og jeg, som også er sosialarbeider. Vi mener at sosialt arbeid og design hører sammen. Runa, Martin og jeg har jobbet i mange år med omsorg. Vi har et annet selskap, Främja, som driver med omsorgsboliger i Sverige, og vi er under etablering her nå. Sosialt arbeid har blitt en kjempeindustri i Norge, men det er lite fokus på uttrykk og identitet. Vi har store aktører innenfor helse-, sosial-, og omsorgstjenester som blir betalt for å løse store fellesskapsutfordringer. De kommuniserer i liten grad hvem de er og hva de ønsker å oppnå, men det er det vi er opptatt av å endre på, sier Wendelboe.
– Tanken vår er at vi ikke bare skal tilby de ungdommene som vi nå skaper et tilbud til bolig, men også noe som de kan gjøre på dagtid, så der er Retour et prosjekt. Tanken er at vi skal tilby dem flere prosjekter etterhvert, for de er forskjellige og har forskjellige behov og utfordringer. Vi er en privat aktør med gode og kvalitative ambisjoner. Så ja, jeg er daglig leder for Främja AB i Stockholm, og jeg står her i en bakgård i Oslo og skrur sykkel.
Velferdsinnovatører
– Det er interessant, for når du jobber med å hjelpe sårbare mennesker til å forme en hverdag, så skjønner du at det går ikke å bare tilby dem en bolig. Omsorg er som en øy som du kan komme til når du ikke har det bra. Du må bygge broen tilbake til land, og Retour et eksempel på en bro. Ungdommene som sliter får jobbe med syklene, og det er både meningsfylt og konkret verdiskapende, samtidig som det stiller krav innen trygge rammer. Begripelig, håndterbart og meningsfullt, etter sosiologen Antonovskys salutogeneseteorier.
Begripelig, håndterbart og meningsfylt
– Dette er elementer som vi alle trenger for å ha det bra. Mening er noe ungdommene våre ofte sliter med. De ligger hjemme i senga med en følelse av at verden ikke trenger dem, at de nærmest er sosialt avfall. Så selv om syklene er produktet så er de samtidig biproduktet av å prøve å skape mening. Når du som konsument kjøper en av de kule syklene så skal de også være et symbol på at det er noe mer bak som du kan søke inn i om du ønsker, noe mer enn bare produktet.
– Elon Musk sier at målet hans ikke er å lage biler, men å forandre bilindustrien. Da har du en visjon som ligger over produktplanet. Sånn er det med oss og syklene, det handler om å utvide omsorgsbegrepet og gjenbruksbegrepet, forandre litt på det sosiale fellesskapet i samfunnet, ved å tilby meningsfulle arbeidsoppgaver. Det håper vi jo også at syklene kan formidle på et vis.
– Vi trenger flere produkter som er gode for verden, og der er syklene et ekstremt godt eksempel, fordi det er et utslippsfritt fremkomstmiddel, det er gjenbruk, og den er bra for kroppene våre – for folkehelsa. Sykkelen er en snill oppfinnelse, faktisk en av de beste menneskene har skapt.
– Og Retour – hvordan uttales det?
– Vi sier retur – den lille tvisten i tour spiller på sykkelsjargongen, og så er det tanken om at sykkelen får seg en tur til, i stedet for å ligge et sted og være skrot. Ikke minst gjelder det de unge som får være med på forvandlingsprosessen ved å gjøre noe som er ødelagt helt igjen, for det er også en prosess som vi ønsker at de skal oppleve i sitt indre. Som i dag, når verkstedet er bare rot og kaos, vi vil at de med det som utgangspunkt skal få til noe som er Wow! –som kundene elsker. Det er en sosial og økologisk impuls der målet er å fusjonere sosialt og økologisk ansvar – noe som veldig mange bedrifter i dag prøver å få ut av organisasjonen, å outsource det for å øke profitten. Det er jo det som hele klesindustrien driver med nå. Vi tar det inn som en kjerneverdi i bedriften vår.
Design
– I designarbeidet har vi sett på gjenbruk av deler, i tillegg til syklene. Gamle sykler ble lagd for å vare i generasjoner, og deler som blir plukket av en ramme for å gi den et nytt uttrykk kan monteres på et annet prosjekt for å løfte det. Hver sykkel får sitt eget unike uttrykk. Så vil vi ha inn økologien; vi er vel de første i Norge som bruker treskjermer, og vi har håndtak og seter av kork for å forsterke det. Det er jo kunder som ikke vil ha det, og det er greit, men det er en del av varemerket vårt. Runa og Martin jobber for at visjonen vår skal kjennes igjen i designet. På de øvrige nye delene har vi også prøvd å finne vårt unike uttrykk.
Designer Martin overtar: – Vi har tre produktlinjer. Linje en, flaggskipet – der plukker vi rammen bar, håndpusser den, og bygger den opp med nye deler, som så langt det lar seg gjøre er bærekraftig fremstilt. Linje to; der prøver vi å bevare lakken, og bevare en del av originaldelene – de som er fungerende og kler sykkelen. Vi lar egentlig designet styres litt av det vi kan ivareta, at vi respekterer det som er. Man forvalter jo litt historie, men når ting er rustet i stykker; hjul, gir og så videre, så er jo alternativet at det blir kastet. Vi må også vurdere prosjektene i forhold til arbeidstiden vi bruker for å få dem på veien igjen, og ta valg etter det. Nummer tre – der gjør vi minst mulig. Vi fikser de originale delene, og erstatter det som må skiftes med det som ligger nærmest eller er identisk.
Wendelboe: – Den faktoren med å få det til å gå opp i forholdet mellom bruk av arbeidstid og prisen på den ferdige sykkelen – her er konseptet vårt med det sosiale arbeidet unikt. Det hadde vært umulig å redde disse syklene, og selge håndpussede, håndbygde sykler til en pris kundene vil betale uten den sosiale prosessen arbeidet inngår i. Arbeidstid er så høyt priset i markedet at reparasjoner og håndverk ikke kan lønne seg. I vårt konsept er tiden vår allerede betalt – timene med arbeid reparerer ikke bare sykkelen, men er også med på å bygge opp mennesker som er avvist av arbeidsmarkedet, og gir dem en livs- og yrkeskompetanse de ellers ikke ville fått. En bondegård kunne for eksempel sysselsatt 20 mennesker med meningsfylt arbeid hver dag, men økonomien sier at det går jo ikke. Så kommer disse 20 til oss med penger fra fellesskapet for å få noe fornuftig å gjøre, mens bonden må investere i store maskiner og industrialisere gården. Det økonomiske og sosiale ansvaret hører helt enkelt sammen. Det er overskudd på menneskekraft i det sosiale arbeidet, og det er overskudd på mening i det andre, og det å bringe de to sammen tror jeg kan være med å løse noen av de største utfordringene vi står overfor nå.
Martin: – Nå passerte vi nettopp den dagen der jordas ressurser er brukt opp for i år, og vi er i begynnelsen av august. Den kom seks dager før i fjor. Det er en veldig klar melding om at vi lever på kreditt. Ivareta må bli et viktigere ord enn vekst. Vi prøver å finne en økonomisk modell for å ivareta. De som kommer til oss blir ikke målt på produksjon, men vi søker en menneskelig progresjon. Kunden kjøper ikke bare en sykkel, men er også med på å bygge opp mennesker som ikke passer inn i det markedet som prøver å styre oss. Produktet vårt er et overskudd av at folk har det gøy på jobb. Det ligger en verdi i å skape noe kreativt som begeistrer andre, og det må få større anerkjennelse. Nå skal vi i gang med å bygge lignende prosjekter på andre felt andre steder i landet, og det gleder vi oss veldig til.
– Og det er?
– Ja, det får vi komme tilbake til.
Alle foto: Terje Lind Bjørsvik, Naturpress
