«Redde verden – jeg?» Her er fire grep som kan bidra

- Annonse -
FIVH søker fundraisere

Det er enkelt, og det er ikke noe mas…

Forskere ved Universitetet i Lund mener det er alt for lite fokus på de relativt enkle tingene hver av oss kan gjøre som virkelig motvirker klimaendringene.

Derfra kommer påstanden om at fire hovedgrep vil utgjøre et stort positivt innhogg i utslippene, og ta oss nærmere togradersmålet fra Paris. Det som mangler er imidlertid en helhetlig satsning fra myndighetene for å kommunisere dette bredt ut, både lokalt, nasjonalt og globalt, og ta grep som legger til rette for at dette skal bli enklest mulig for folk å integrere i hverdagen sin.

Annonse

Her er de fire punktene:

1. En plantebasert diett. Omveien fra åkeren om kua, sauen og grisen til middagstallerkenen krever enormt med fossil energi, vann, biologiske ressurser, og slipper ut store mengder klimagasser. Her står særinteresser innen landbruket og en massiv matindustri med store lobbymuskler i veien for politiske vedtak som i tillegg til å redde klimaet vil bedre folkehelsen, matsikkerheten og ressursfordelingen både lokalt og globalt.
Hva kan vi gjøre? Vi kan bli veggiser, men vi behøver ikke. Finn frem bestemors kokebok, eller en moderne klimabevisst versjon. Kjøttforbruket var en brøkdel for førti år siden, og enda var vegetarianer et fremmedord. Handle mest mulig lokalt, gjerne av lokale bønder, dyrk og sank selv! og sett krav til butikken om kortreiste alternativ, også til hurtigmat. Jo billigere kjøtt og dårligere kvalitet, jo verre for verden – det er bare tiår siden steik var søndagsmat.

Matmangel er ikke noe nytt. Amerikansk kampanje fra 1918. Wikipedia Commons

2. Unngå å fly. Selvsagt skal vi reise, men ikke tullereiser som vi tar bare fordi det er billig. Det koster å få et fly opp i lufta, og om vi får det billig så er det noen andre som tar regninga – ofte noen som ikke får reist selv, og selvsagt våre egne etterkommere. Sånn er det bare.
Vi kan: Planlegge, spare og glede oss til den reisen vi kommer til å huske, og betale utslippskvote til en organisasjon som reinvesterer alt i grønn vekst. Selvsagt koser vi oss mer hjemme, drar på telttur i marka, tar kortreist ferie, og legger press på myndighetene for at det skal gå an å ta tog på storbyferie.

3. Leve bilfritt: Dette blir stadig lettere, spesielt i tettbygde strøk, og det er billigere. Lei en lavutslippsbil når du trenger det, eller del en med naboene. Sykkel er en strålende køfri måte å komme seg mellom på der det lar seg gjøre. Et bilfritt liv sparer i følge forskningen i snitt rundt 2,4 tonn co2-ekvivalenter i året.

4. Mindre familier: Dette er en kulturell omstilling som er på ulikt stadium i forskjellige kulturer, og endringene følger ofte en velstandsøkning mot en livssituasjon der man ikke behøver å bekymre seg så mye om barna skal vokse opp, og om en blir tatt vare på i alderdommen.
bli mer bevisst over en mer rettferdig global fordeling. Vesten har over tid bygd et forbruk på andres bekostning som ikke er bærekraftig. Forbruk betyr at man bruker mer enn man produserer, og det går ikke opp på en klode der alle ressurser er kartlagte. Når biffen fra Argentina og løken fra New Zealand er de billigste i Norge så er det symptomer på en syk økonomi. Tenker vi balanse i stedet for vekst i hverdagen, og er vi litt mer bevisst hva vi drar inn i hjemmet og hva vi hiver ut, så får det fort konsekvenser ut i markedet og samfunnet. Det gir mening. Dessuten blir det fort hyggeligere hverdager når vi deler gressklipper med naboen og vedkløyver med sameiet.

Myndighetene kompliserer – spolerer muligheten for rask omstilling

Forskerne erkjenner at dette er høyst personlige tema, men at når de nå har satt forskningsresultatene sammen så er de mest rasjonelle løsningene så tydelige at den trinnvise og kompliserte tilnærmingen de fleste myndigheter forfekter spolerer muligheten for et raskt skifte. Kompliserte teknologiske, økonomiske og politisk omstridte løsninger går over hodene til folk, mens forskningsresultatene viser at enkle livsstilsvalg kan være avgjørende for at vi skal nå klimamålene.
Folk må få vite at det å spise plantebasert kost er mer enn fire ganger så effektivt klimatiltak som omfattende resirkulering.

Dette må inn med morsmelken

Forskerne har imidlertid ikke funnet noe særlig av denne kunnskapen og tankegodset i skolepensum eller offentlig informasjon – verken i EU, USA, Australia eller Canada.
De vektlegger i stedet trinnvise og mer instrumentelle tiltak som har mye mindre effekt.
Medforfatter for studiet, Kimberly Nicholas: «Vi vedkjenner at dette er dypt personlige valg, men vi kan ikke ignorere det klimaavtrykket som livsstilen vår setter. Jeg har selv hatt stor glede av å gjøre mange av disse endringene. Det som er spesielt viktig nå er at de unge som skal etablere sine adferdsmønstre for resten av livet får vite hvilke valg som har størst effekt. Vårt håp er at denne kunnskapen får i gang en debatt, og at den kan inspirere enkeltmennesker,” uttalte hun til Environmental Research Letters, 11. juli 2017.


Forslag til videre lesing:

«Emphasizing individual solutions to big issues can reduce support for government efforts»
Mer informasjon: «The Climate Mitigation Gap: Education and Government Recommendations vs. Effective Individual Actions» Wynes S and Nicholas K 2017 Environ. Res. Lett. 12 074024 , iopscience.iop.org/article/10. … 088/1748-9326/aa7541
Journal reference: Environmental Research Letters
Provided by: Institute of Physics

https://phys.org/news/2017-07-effective-individual-tackle-climate-discussed.html#jCp

- Annonse -