Hellisheidi geothermiske kraftverk utenfor Reykjavik på Island fanger CO2 opp fra luften og binder den i stein og fjell.
Metoden kalles direct air capture (DAC), og skiller seg fra CCS (karbonfangst og lagring) ved at DAC fanger CO2 som allerede er sluppet ut.
Karbondioksiden fanges inn ved hjelp av vifter, blandes med vann og pumpes 700 meter ned i bakken, der den møter basalt berggrunn. I reaksjonen med basalt bindes karbondioksiden i løpet av en periode på omlag to år, og deretter er den sikret mot lekkasje i millioner av år, ifølge nettstedet Inhabitat.
Prosessen er kostbar. Det sveitsiske driftsselskapet Climeworks har beregnet at det koster 600 USD å trekke ut et tonn CO2 fra lufta ved hjelp av denne metoden.
Kapasiteten er også foreløpig svært begrenset. Ved utgangen av 2017 regner man med å ha nådd full kapasitet på det iskandske kraftverket, det vil si fangst av 900 tonn CO2 i året. Innen 2025 er målet at prisen skal ha kommet ned til 100 USD pr tonn, ifølge Wired.
En liknende metode brukes også på et anlegg som drives av Climeworks utenfor Zürich i Sveits. I et demoanlegg, der kraften hentes fra et varmegjenvinningsanlegg, blir CO2 separert i en prosess der temperaturen ligger på over 100 grader Celsius. Den gjenværende gassen sendes så gjennom rør til et drivhus som dyrker tomater og agurker.
Foto: JimboChan