Dette vil kunne skje innen århundreskiftet dersom vi ikke når togradersmålet i Parisavtalen, hevder NVE.
Uansett vil klimaendringene bidra til å redusere isbreene, og det er allerede i gang. En av våre mest kjente, og den sjette største, er Hardangerjøkulen (bildet), og denne breen er en av dem som står i fare for å bli helt borte.
For å gi en idé om hvordan breenes skjebne kan bli har NVE laget en animasjon for Hardangerjøkulen, med to ulike klimaframskrivninger. Den ene tilsvarer et klima svært nær Paris-avtalens intensjoner hvor det legges til grunn at temperaturen ikke øker med mer enn 2 grader fra førindustriell tid. Den andre en temperaturøkning på fire og en halv grad og nedbørsøkning på femten prosent.
Forskjellene er små mellom de to framskrivningene fram mot 2030, men forskjellene øker etter dette. Større og større områder blir isfrie og naturlandskapet vil endre seg.
Breen vil minke betydelig også om Parisavtalens målsetting blir oppfylt. Volumet er redusert med 60% fram til 2100, og breen har blitt betydelig lavere, noe som vil forsterke smeltingen ytterligere, forklarer NVE. Anslag viser at de fleste norske breene vil rammes på liknende vis, og vil være bort om nærmere 80 år dersom klimautslippene ikke reduseres tilstrekkelig.
I forbindelse med en nedsmelting vil landskapet rundt Hardangerjøkulen endres vesentlig. Plante- og dyrelivet i områdene rundt breen vil påvirkes av dette. Endringer vil også inntreffe for norske vannkraftverk som benytter tilsig fra breområder, påpeker NVE. Spesielt på tørre og varme somrer vil endringene bli store, og dette vil kunne påvirke hvordan vannkraftindustrien vil disponere sine magasiner i framtiden.
Les hele analysen fra NVE her.
Foto: Fra Hardangerjøkulen (Wikimedia Commons)
