(KRONIKK)
Vi har snart bare ni år igjen til nå målene om å halvere de globale utslippene våre. Det haster med klimakutt, og selv om elfly sannsynligvis er framtida for flytrafikken, kommer det for sent til å bidra til klimakutt mot 2030. Hvordan skal vi klare å kutte utslipp fra luftfarten?
Elektrifisering er en kjærkommen løsning for en sektor som har hatt alvorlige utfordringer med å levere klimakutt. Det kan bety redningen for luftfarten. Avinor og Luftfartstilsynet har lagt fram en konstruktiv og helt nødvendig strategi for elektrifisering av norsk luftfart mot 2040.
Skal vi lykkes med denne strategien nytter det ikke å late som. Her forventer vi vilje til omstilling og målrettet innsats fra regjeringen, og det må de kommunisere til luftfarten allerede nå.
Utenrikstrafikken teller
En klimastrategi for norsk luftfart kan ikke fortsette å ignorere utenriks utslipp. Vi trenger mål for hvordan vi skal klare å elektrifisere også denne delen av norsk luftfart.
Hvis norsk luftfart blir pådriver for teknologiutviklingen i lufta, vil det skape ringvirkninger langt ut over norske grenser. Ved å stille krav til flyoperatører som skal bruke norske lufthavner, bidrar vi direkte til å fase inn elfly internasjonalt.
Norge har gått foran i elbilpolitikken, og hvis vi går foran med innfasing av elfly kan vi oppnå mye raskere globale effekter.
En statlig bestiller
For å klare å elektrifisere norsk luftfart, må strategien må følges opp av konkrete og målrettede virkemidler. Kanskje må vi omorganisere luftfartsektoren og innføre en tilsvarende modell som Bane NOR har for jernbanen.
Da får vi en statlig bestiller av elektriske fly som også kan ta noe av kostnaden med utviklingen av teknologien.
Prioriter kortbanenettet
Koronapandemien har endret tidligere trafikkprognoser for luftfarten radikalt. Vi kan ikke forvente noe i nærheten av den samme trafikkveksten som vi planla for bare et halvt år siden. Samtidig vil det å elektrifisere luftfarten kreve store investeringer i teknologiutvikling og kreve tilrettelegging på flyplassene.
Dette er tidspunktet for å stake ut veien videre og ta det store beslutningen om prioriteringer framover. Det blir helt feil å gå videre med kostbare flyplassutvidelser. Nå må vi heller bruke ressursene våre på å sikre klimavennlig transport i distriktene og samtidig bidra til en teknologiutvikling som kan få positive globale effekter for luftfarten.
Det er på tide å gå kritisk gjennom alle tidligere planer for flyplassene våre. Mange av disse planene handlet om å øke trafikken på de klimaskadelige lange utenriksreisene våre. Nå kan det se ut som at det er kortbanenettet vårt som blir den viktigste infrastrukturen framover.
Rettferdige avgifter
Det haster med klimakutt, og elflyene er ikke klare ennå. Enn så lenge kan vi begrense forurensende aktiviteter som flyreiser. Mange av de nye vanene våre under koronapandemien har redusert reisebehovet i samfunnet. Disse bør bli varige så langt det lar seg gjøre. Og forbrukerne trenger mer veiledning, så de har mulighet til å ta informerte klimavalg rundt flyreiser.
Flyreiser har også en sosial dimensjon. Jo høyere inntekt man har, desto mer flyr man. Effektive klimatiltak bør ta hensyn til dette, da vil flere akseptere dem. I Storbritannia diskuterer de progressive avgifter for de som flyr mest. Et annet virkemiddel er kvoteregulering av reiser.
I påvente av teknologiske løsninger, bør vi vurdere hvordan virkemidlene vi tar i bruk kan gi størst mulig sosial rettferdighet.
Vi må lage virkemidler og avgifter som tar hensyn til både folk i distriktene som er avhengig av fly som kollektivtransport, og som tar hensyn til at folk med lav inntekt rammes hardere av høye avgifter. Vi trenger en klimapolitikk som er effektiv, men også sosialt rettferdig.
Denne kronikken ble først publisert på hjemmesidene til Framtiden i våre hender, og er gjengitt i Naturpress med tillatelse.
