Nedgangen i matsvinnet i Norge går for sakte, mener artikkelforfatteren. Han vil ha en matkastelov på plass fort. Ill.foto: Unsplash.
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

(KRONIKK) Matproduksjon står for over én tredjedel av menneskeskapte klimagassutslipp i verden.

Dette er i stor grad fordi matproduksjon legger beslag på store landområder, bruker klimaintensive innsatsfaktorer som kunstgjødsel og kraftfôr, og fordi husdyrhold medfører store klimagassutslipp.

Bare andelen mat som går i søpla står for 8-10 prosent av totale menneskeskapte klimagassutslipp! FNs bærekraftsmål sier derfor at vi trenger en halvering av matsvinnet før 2030 som et viktig tiltak for å begrense global oppvarming.

En halvering av matsvinnet er faktisk vurdert som et av de billigste og mest effektive tiltakene vi har for å redusere våre klimagassutslipp.

Annonse

Målt ut ifra et gjennomsnittlig forbruk går hver femte handlepose rett i søpla

Emil Beddari

Hver femte norske handlepose rett i søpla

I Norge kaster vi årlig 84,7 kg spiselig mat per innbygger! Dette er uakseptabelt både fordi det er et stort sløseri både økonomisk og for miljøet, samtidig som det er en dypt urettferdig å sløse med ressurser når andelen fattige i Norge øker og flere familier sliter med å skaffe nok mat.

Målt ut ifra et gjennomsnittlig forbruk går altså hver femte handlepose rett i søpla, og maten som kastes årlig i Norge kunne mettet over 1 million mennesker.

Kasting av spiselig mat foregår gjennom hele verdikjeden fra bonden og fiskeren hele veien til matbordet hjemme.

Selv om husholdninger er det største enkeltposten for matsvinn, så kastes det aller meste faktisk før vi en gang har kjøpt maten i butikken (52 prosent). Dette svinnet skjer blant annet i jordbruket, hos matvareprodusentene, hos dagligvarebutikkene og på restaurantkjøkkener.

Frivillig bransjeavtale for treig

Hovedverktøyet vi har for å takle matsvinn i Norge i dag er en frivillig bransjeavtale, der mange bedrifter allerede gjør mye bra arbeid. Men dessverre ser vi at nedgangen i matsvinnet går for sakte, og Framtiden i våre hender har derfor i flere år kjempet for å få på plass en matkastelov i Norge.

Reduksjonen i matsvinnet gjennom bransjeavtalen har gått saktere enn planlagt, og partene i bransjeavtalen ikke har nådd delmålet om 15 prosent reduksjon innen 2020. Faktisk reduksjon var kun på 9,5 prosent i forhold til referanseåret 2015.

Nå som vi står i en voksende natur- og klimakrise kan det ikke lengre være frivillig å redusere klimapåvirkningen fra næringsvirksomhet, særlig når det gjelder noe så selvsagt som å ikke kaste spiselig mat. Det er derfor behov for sterkere tiltak om halvering innen 2030 skal nås.

Vi må få på plass en matkastelov. Nå!


Dette innlegget ble først publisert på Framtiden i våre henders nettsted.

- Annonse -
FIVH søker fundraisere