Natur og Ungdom og Naturvernforbundet stevner staten om tillatelser gitt til gruvedumping i Førdefjorden.
Høy stemning, balansert optimisme og sterk kampvilje preget møtet som de to miljøorganisasjonene holdt i Oslo tirsdag morgen.
Leder i NU, Gina Gylver, startet møtet med å opplyse at enda tidligere på morgenen var stevningen av staten i Førdefjord-saken innlevert. Til jubel fra salen.
Målet med stevningen er å få omgjort tillatelsene som Nordic Mining har fått til å dumpe gruveavfall på vel 300 meters dyp i Førdefjorden. Nordic Mining skal utvinne titanmineralet rutil fra Engebøfjellet, som ligger på nordsiden av Førdefjorden i Naustdal i Sunnfjord kommune i Vestland. Restmassene fra rutilproduksjonen skal deponeres i fjorden.
Nå er klagemulighetene oppbrukt, det er bare en dom i retten som kan omstøte tillatelsene. Maskiner er allerede i gang med forberedende arbeider.
At det er snakk om store naturverdier, var innlederne klare på.
– Førdefjorden er en av Norges reneste fjorder, og det er masse av rødlistede arter der, sa Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen.
Artikkelen fortsetter under bildet

Tre hovedinnsigelser
Han og Gina Gylver tok salen med på en tidslinje for Førdefjorden som snart er 20 år lang. Alle protester og klager har så langt vært nytteløse. De to la vekt på at lokalsamfunnet fra første stund har vært sterkt i mot prosjektet.
– Men dette er ikke en omkamp, understreket Gulowsen. – Dette handler om dårlige utredninger, brudd med EU-regler og masse feil i saksbehandlingen.
De to miljøorganisasjonene skrider til verket med tre hovedargumenter, eller innsigelser:
- Tillatelsene bygger på en uriktig forståelse av EØS-rettslige miljøkrav (ESA har påpekt mangler ved gjennomføringen av mineralavfallsdirektivet)
- Miljøkonsekvensene vil bli mer alvorlige enn det som er forutsatt i tillatelsene
- Det finnes et bedre alternativ som forvaltningen var forpliktet til å utrede og vurdere (Gruveselskapet har ikke undersøkt godt nok hvordan prosjektet kan designes på en måte som gir maksimal avfallsminimering og unngå behov for sjødeponi).
Når du først er her: Naturpress har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer og bedre miljøjournalistikk. DU får tilgang til alt innhold.
70-siders stevning

Påstandene er det opp til fire advokater fra advokatfirmaet CMS Kluge å bygge oppunder.
Advokat Amund Noss representerte advokatene. Han forsikret tilhørerne, som nok i stor grad var medlemmer i enten NU eller NVF, om at det blir et skikkelig A-lag han leder i retten.
– Vi har skrevet en 70-siders stevning. De sentrale tillatelsene er ugyldige, særlig utslippstillatelsene, sa Noss, som utdypet noe av det.
– Tillatelsen er et brudd med EUs vanndirektiv. I den norske vannforskriften finnes ved en feil ikke begrepet samfunnsnytte, mens «Overriding Public Interest» er et EØS-rettslig begrep, sa Noss blant annet, med referanse til at høy generell samfunnsnytte kan blokkere for kommersiell utnyttelse.
Han opplyste at et konkurrerende selskap ønsker å gjøre gruvedriften på en annen måte enn Nordic Mining, nemlig ved underjordsdrift fra dag 1.
– Dette har ikke blitt utredet på grunn av systemsvikt i forvaltningen, sa Amund Noss.
Endelig slo han fast at prosjektet er på kollisjonskurs med Havforskningsinstituttet. Der tiltakshaverne legger til grunn lav risiko for partikkelspredning, er HI av motsatt oppfatning.

Bit-for-bit
Dag O. Hessen, professor i biologi ved UiO, mente at Førdefjorden er rammet av bit-for-bit effekten.
– Når økonomiske behov melder seg må naturen vike. Bevisbyrden for å presentere ulemper ved et prosjekt faller på tiltakshaver, og det er jo ikke i tiltakshavers interesse å stille eget prosjekt i et dårlig lys, kommenterte han.
– Derfor må noen passe på.
Gina Gylver understøttet dette med å påpeke at i Norge kan for eksempel en avfallsplan legges fram når som helst i en prosjektering, noen man ikke kan gjøre i EU. Resultatet av en sent framlagt avfallsplan kan være at reversering vanskeliggjøres.
Optimisme
Gina Gylver forteller til Naturpress hvorfor optimismen er så stor, med tanke på å vinne i retten.
– Det har jo vært politiske behandlinger hittil, men nå skal vi prøve det for domstolene. Det er en helt annen prosess. Vi har jobbet i månedsvis med stevningen med et rådyktig advokatteam. Så det å se alle disse angrepspunktene i en 70-siders stevning, det gir et skikkelig moment inn i saken. Jeg gleder meg – det er på tide at vi tar saken til retten. Selv om det er litt skummelt å stå der er jeg veldig optimistisk.
– Føler du at dere har en sterk sak?
– Absolutt. Og det går på at vi har mange ulike vinklinger. Det er EØS-rett, vanndirektivet, mineralavfallsdirektivet, utredningsplikten, manglende planer, elendig miljøavklaringer som bygger på de samme kartleggingene som ble gjort i 2007 og 2008, og følgefeil gjennom behandlingen over ett tiår. Vi har en god sak – og det er et legitimt og viktig søksmål.
– Er dette en like viktig sak som klimasøksmålet?
– Ja, men en ganske annen en. Klimasøksmålet var i større grad å pløye ny juridisk grunn, mens nå bruker vi stort sett ting domstolene er vant med. Det er lettere for dem å behandle, rett og slett. En veldig viktig sak – på andre måter – men som kan ha veldig store konsekvenser for naturen, og i andre deler av landet også.
Når saken kommer opp for retten er foreløpig uvisst. Det kan ta opptil et halvt år.
LES OGSÅ