DEBATTINNLEGG | Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Ida Skjerden, styremedlem, Naturvernforbundet i Østfold
Østfold ligger i ulvesonen, som utgjør ca 5 % av Norges areal, inkludert Oslo og resten av det sentrale østlandsområdet. Østfold har i mange år hatt kjente revirmarkerende par og familiegrupper av ulv.
I 2002/2003 var den første registrerte familiegruppen av ulv i Halden i nyere tid. Det har vært familiegrupper av ulv i grenseskogene i Østfold siden, fram til sist vinter 2024/2025.
Nå er ulv funksjonelt utryddet fra Østfold, selv om det sporadisk dukker opp streifdyr her og der. En levedyktig bestand med familiegrupper med valpekull er ikke lenger til stede i fylket. Dette skyldes lovlig og, mest sannsynlig, ulovlig jakt.
Lisensjakt på kritisk truet ulv
Det er blitt vedtatt lisensjakt på ulv i Østfold flere ganger, som på Rømskogflokken i årene 2023 og 2024 og Fjornshøyden i 2024 og 2025. Fjornshøyden var et revir med delvis tilhold i Østfold. Samtlige ulver i disse revirene ble skutt på lisensjakt disse årene. En av disse ulvene var en genetisk viktig ulvetispe, hun var avkom etter Settehannen. To ulver i Fjornshøyden, som overlevde jakta i 2024, ble skutt på lisensjakt i januar 2025.
Genetisk viktige ulver – en forutsetning for det lave bestandsmålet
Det er en forutsetning for det lave bestandsmålet på 4-6 valpekull i året at minst en finskrussisk, genetisk viktig ulv vandrer hit minst hvert femte år. Han eller hun må lykkes med å reprodusere seg. Denne forutsetningen blir ikke oppfylt. I alt 21 av 22 kjente genetisk viktige ulver som har vandret inn i landet siden 1992 er blitt skutt. Dette er ikke kompensert med høyere bestandsmål eller andre tiltak for å hindre at de blir skutt. Norge forsøkte imidlertid å ta vare på hannulven V1157, han ble merket og flyttet til Østfold, men ruslet raskt til Dalarna, hvor hans lokasjon ble offentliggjort til elgjegere og kort tid etter, den 21.09.2024, forsvant han sporløst.
Ulovlig jakt på kritisk truet ulv truer bestanden dramatisk
I tillegg til den ‘lovlige’ ulvejakten har vi altså en omfattende ulovlig jakt i Norge og antakelig også i Østfold. Ulovlig jakt er alvorlig miljøkriminalitet. Ulovlig jakt står for 50% av ulvedødeligheten i Norge, ifølge Økokrim og SNO, som også siteres på at ulovlig jakt er en alvorlig trussel mot de store rovdyra og at det truer naturmangfoldet. De to siste årene er ulvebestanden nesten halvert, og ulovlig jakt får skylden (Økokrim, 23.09.2025). Førsteadvokat Høviskeland sier at den ulovlige jakta involverer brutale jaktmetoder og utsetter dyra for store lidelser. Som oftest driver krypskytterne med lovlig jakt også, mens medbygdinger er tause om det som skjer (NRK, 23.09.2025). Ulovlig jakt på ulv er alvorlig miljøkriminalitet som kan straffes med inntil 6 års fengsel. Det er også straffbart å tie om mistenkelig aktivitet som en kjenner til.
Pr 31.03.2025 hadde ikke Østfold en eneste registrert familiegruppe av ulv. Mange ulver har ‘forsvunnet’; Linnekleppflokken i Rakkestad, Hobølreviret og Moss/Vålerflokken, Boksjøflokken i Halden og Aremark, for å nevne noen.
Vi hadde et revirmarkerende par i grenserevir i Boksjø, Aremark og Halden/Tresticklan, Värmland. Etter den 11.12.2024 var de forsvunnet fra kartet, det var siste registrering. Det ble vedtatt jakt på Boksjøreviret vinteren 2025, uten at det kunne vises til omfattende skadesituasjon (Nml 18b), behov for bestandsregulering eller at disse ulvene var til noen skade på noen annen måte (Nml 18c). Begrunnelsen var tilsynelatende mest forankret i at rovviltjegermiljøet i Østfold syntes at nå var det deres tur. Dette er ikke en begrunnelse for jakt på en kritisk truet art.
Imidlertid fant ikke jegerne og SNO ulv tross iherdig sporing. Rykter vil ha det til at det ble observert spor, og at Boksjøtispa levde fram til påsketider i 2025 da hun ble skutt ulovlig. Hun var den eneste gjenlevende ulven i reviret etter at hele hennes familie har forsvunnet og hun har hatt flere lederhanner som har kommet – og forsvunnet igjen. Det forrige lederparet i Halden, hennes foreldre, forsvant i 2021/2022.
I 2022 var det tre ulver i dette reviret, Boksjøtispa, hennes make og hennes bror. Jeg var så heldig å møte broren hennes den våren. Han ble skutt på skadefelling senere den sommeren, ca 1 år gammel. Nå er det så vidt jeg vet én gjenlevende ulv igjen av dette reviret. Hun er så heldig å ha slått seg sammen med Settenhannen, den eneste genetisk viktige ulven vi har klart å holde liv i i Norge. Hun er andre generasjons avkom etter immigrant, Tiveden F2. De er ett av to helnorske ulvepar som ser ut til å ha fått valpekull i våres. Det andre er Disenå. Bestandsstatus for ulv i Norge nå er kun tre fattige kull; Kymmen og Kynna har fått valpekull, men de er grenserevir og teller som 0,5 hver. Dette er ett kull under nedre sjikt av bestandsmålet.
Den 30.11. bestemte KLD likevel at 27 ulver kan skytes utenfor sonen. Bestandsstatus per 01.01.2026 er kun 27 registrerte individer i Norge. Dette er brudd på internasjonale avtaler, vårt eget lovverk, men først og fremst en forbrytelse mot naturen og mot en stedegen art som er i ferd med å utryddes fra vår natur.
Naturvernforbundet i Østfold ser at situasjonen for kritisk truet ulv er svært dramatisk. Ulv er en del av Østfolds natur og naturen trenger ulv, en nøkkelart på toppen av næringskjeden, som tar unna villsvin og holder hjortviltbestanden frisk. Ulv trengs i økosystemet. Østfolds skoger er tomme uten ulvens tilstedeværelse. Stillheten uten ulveul og vissheten om at skogen er tømt for ulv forringer svært manges livskvalitet og naturglede. En liten særinteressegruppe av rovviltjegere og faunakriminelle tar fra oss gode opplevelser og påfører oss natursorg. Østfoldingene vil ha ulv og andre store rovdyr i naturen. Vi ønsker ulven tilbake i Østfolds skoger.
