Samme dag som Den blågrønne regjeringen la fram sitt første statsbudsjett la FNs klimapanel fram en spesialrapport med et tydelig budskap til klimatoppmøtet i Polen i desember:
Verden må gjennom endringer i et omfang vi aldri før har sett om vi skal unngå en temperaturøkning utover 1,5 grader. Konsekvensene vil bli dramatiske om vi ikke klarer det. Med den rekordvarme sommeren 2018 ferskt i minne går debatten videre med økt alvor – om bl.a. sivilsamfunnets kritikk av regjeringens klimabudsjett og Arbeiderpartiets klimaoffensiv, om moral og moralisme, destruktiv håpløshet og overdreven optimisme og om behovet for en «dette-kan-vi-løse»-holdning.
– Rapporten løfter fram en rekke konsekvenser av klimaendringer som kan unngås, dersom den globale oppvarmingen begrenses til 1,5 grader, sammenliknet med 2 grader eller mer, het det i pressemeldingen fra FNs klimapanel (IPCC) da rapporten Global Warming of 1.5ºC ble lagt fram mandag 8. oktober (se høyremargen i nettversjonen). Forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, Bjørn Hallvard Samset, kommenterte rapporten slik:
«Det er teknisk mulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader, men det krever stor politisk vilje og oppslutning blant folk. Det vil være svært krevende.»
– Denne rapporten viser alvoret og må være en kraftig vekker for oss alle, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til NTB, men om rapporten blir den «vekkeren» mange venter på, etter klimasommeren 2018, gjenstår å se. Hovedbudskapet fra sivilsamfunnet etter at Den blågrønne regjeringen samme dag la fram sitt sitt første statsbudsjett ble kanskje godt oppsummert av klima- og energirådgiver i WWF, Ragnhild Elisabeth Waagaard, som kommenterte det slik overfor Dagsavisen:
«Dette statsbudsjettet viser at vi fortsatt ikke har tatt inn over oss hvor mye det haster, og hvor fort det må gjøres.»
Samme dag som FN-rapporten og regjeringens budsjettforslag ble lagt fram redegjorde Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og energi- og miljøpolitisk talsperson Espen Barth Eide (Ap) i en felles kronikk på NRK ytring for det de mener er «vinneroppskriften» i kampen mot klimaendringene:
«Vi står ved inngangen til en stor omstilling. I løpet av noen få tiår må vi skape mange nye, gode og grønne jobber som vi kan leve av i en tid der vi ikke lengre kan tillate oss å leve av å forurense. Jobbene vil ikke komme av seg selv. Skal vi lykkes, må vi hente frem igjen den vinneroppskriften nordmenn tidligere har benyttet seg av i møte med omstillinger: Vi må løfte i flokk.»
I dagene og ukene som følger vil årets budsjettforhandlinger på Stortinget vise om flertallet på Stortinget klarer å samle seg om en mer offensiv klimapolitikk – der KrFs forestående veivalg vil kunne avgjøre om det blir Erna (Høyre) eller Jonas (Arbeiderpartiet) som skal sette den ut i livet. Og i desember vil de internasjonale klimaforhandlingene i Katowice i Polen (COP 24) vise om verdenssamfunnets vilje til handling har blitt styrket av den ferske rapporten fra FNs klimapanel og om FNs miljøsjef, Erik Solheim, har lykkes med sin strategi:
«En av mine viktigste målsetninger med denne jobben er å fremme en positiv dette-kan-vi-løse-holdning. Vi har løst enorme utfordringer tidligere. Fra avskaffelsen av slaveriet til røyking på restauranter. Det er nå veldig få som dør av de smittsomme sykdommene forfedrene våre døde av, og plastforurensing – som ingen var opptatt av for bare to år siden – er nå høyt på agendaen. Rekken av eksempler på at endring er mulig er lang.»
Alternativet, frykter enkelte, er at «verden går til helvete» – og i likhet med vennene til forfatteren Johan B. Mjønes bidrar kanskje de fleste av oss nordmenn, gjennom vårt levesett og forbruksmønster, til nettopp det. I en kronikk på NRK ytring sist helg innledet han slik:
«Mine venner er hyklere. Mine venner er blinde, dumme, ignoranter. Mine venner later som om de bryr seg, men gir faen, alle som en. Det går til helvete. På grunn av mine venner.»
Er Norges målsettinger om 40% utslippsreduksjon innen 2030 tilstrekkelig?
I budsjettproposisjonen for Klima- og miljødepartementet blir det vist til Norges forpliktelser i henhold til Parisavalen:
«Regjeringa vil at Noreg skal vere ein pådrivar i det internasjonale klimaarbeidet, og Noreg har som ein del av Parisavtala teke på seg ei forplikting på vilkår om minst 40 pst. utsleppsreduksjon i 2030 samanlikna med 1990-nivået.»
I lys av den nye rapporten fra FNs klimapanel stilles det imidlertid spørsmål ved om 40% utslippsreduksjon er tilstrekkelig? Samme dag som budsjettet ble lagt fram tok lederne for 14 samstemte norske sivilsamfunnsorganisasjoner, i en felles kronikk i Dagbladet, til orde for det trengs ytterligere kutt:
«Neste år skal alle land melde inn nye oppgraderte mål om kutt av klimagassutslipp til Parisavtalen. Etter dagens klimabeskjed må Stortinget og Regjeringen samle seg for å melde inn et nytt mål om minst 53 prosent kutt av norske klimagassutslipp innen 2030, i tillegg til en mangedobling av klimafinansieringen. Kun slik kan vi se kommende generasjoner i øynene og si at vi tok vårt ansvar.»
Vil Den blågrønne regjeringen øke utslippsreduksjonen utover 40% innen 2030?
– Omstillingen av norsk økonomi må fortsette, slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden, het det i en pressemelding fra Finansdepartementet da statsbudsjettet for 2019 ble lagt fram sist uke. Kritikere mener imidlertid at regjeringens opplegg er langt unna det som trengs i lys av den nye FN-rapporten. WWFs generalsekretær Bård Vegar Solhjell kommenterte budsjettet slik:
«Den nye FN-rapporten om klima som ble lagt fram i dag viser at vi må halvere klimautslippene for hvert tiår framover. Det betyr at klimapolitikken må heves fra junior- til seniornivå når politikerne vedtar statsbudsjett. Det er ingenting i dagens budsjett som tyder på at statsminister Erna Solberg har gitt en slik beskjed til regjeringens medlemmer.»
Og noen dager senere kom dommen fra Marius Holm i ZERO i en kommentar i Dagens perspektiv:
«Kontrasten mellom regjeringens forslag til klimatiltak i statsbudsjettet og tiltakene FNs klimapanel foreskriver for å unngå ødeleggende global oppvarming er grell.»
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har kjent medietrykket siden regjeringens budsjett ble lagt fram og på en pressekonferanse dagen etter sa han bl.a. at:
«Hva vi gjør de neste to, fire, tolv åra, er helt avgjørende for å beholde en verden som er gjenkjennelig. Det er ansvaret vi har.»
Han har måtte svare for regjeringens politikk i intervjuer med bl.a. ABC nyheter og Klassekampen, samtidig som lederkommentarer i en rekke aviser har speilet det dramatiske alvoret i rapporten fra FNs klimapanel.
– Våre handlinger de neste ti årene vil avgjøre livsgrunnlaget for de neste generasjoner, mente VG på lederplass 9. oktober, mens Klassekampens lederskribent i en kommentar samme dag viste til uttalelser fra forsker Debra Robertsunder lanseringen av FNs nye klimarapport:
«De kommende få år er sannsynligvis de viktigste i vår historie.»
– 1,5-graders-rapporten til FNs klimapanel understreker at vi må gjøre mer enn vi gjør i dag, og det haster, erkjente klima- og miljøministeren i et svar på kritikken fra bl.a. ZERO og Naturvernforbundet i et innlegg i Dagens Perspektiv i dag. Han utdypet sitt syn slik:
«For å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader er det nødvendig at alle land kutter utslippene mer enn de har sagt de skal gjøre under Parisavtalen. Alle land må vurdere å øke ambisjonene når nye eller oppdaterte mål skal sendes inn i 2020, noe Norge også vil gjøre.»
Så gjenstår det å se han får med seg Høyre og FrP på det – og om Arbeiderbeiderpartiet eventuelt vil klare å samle et flertall på Stortinget bak mer ambiøst opplegg?
Arbeiderpartiets vinneroppskrift: Vi må løfte i flokk
– Rapporten FNs klimapanel la fram i dag, er alvorlig og viser at verden må handle enda raskere og enda mer kraftfullt for å redusere klimautslippene, het det i en budsjettkommentar fra Arbeiderpartiet.
I en felles kronikk på NRK ytring mente partileder Jonas Gahr Støre og energi- og miljøpolitisk talsperson Espen Barth Eide at «vinneroppskriften» er at vi må løfte i flokk. De pekte på at «klimakrisen er her» og utdypet sitt syn slik:
«Derfor er Arbeiderpartiet krystallklare på at vi både må og skal nå klimamålene: Norge skal redusere utslippene med 40 prosent innen 2030. I 2050 skal vi slippe ut 80–90 prosent mindre CO₂ enn i dag. Samtidig skal vi beholde et sterkt fellesskap med velstand og trygg velferd. Vi må sikre at omstillingen blir rettferdig og inkluderende.»
– Tøffere klimatiltak må til, erkjente Barth Eide i en egen kommentar i Dagens Næringsliv samme dag. Der utdypet han alvoret slik:
«Uten korrigerende tiltak styrer vi mot fire grader ved slutten av dette århundret. Om de konkrete løftene som allerede er blitt gitt i lys av Paris-målene oppfylles – alle som én – peker utviklingen mot tre grader, ikke to, som man håpet i 2015, hevder klimapanelet. Etter hvert kommer også de kumulative effektene; for eksempel at oppvarming fører til at permafrosten smelter og utløser store metanutslipp som øker utslippene ytterligere. Oppvarmingen vi mennesker har satt i gang vil altså få en naturlig, selvforsterkende effekt.»
Neste uke arrangerer Arbeiderpartiets stortingsgruppe, sammen med ForUM, Kirkens Nødhjelp, Naturvernforbundet, Regnskogfondet og WWF en «Stortingstalanoa for økte klimaambisjoner«, som inngår i en verdensomspennende prosess i 2018 forankret i Parisavtalen. «Stortingstalanoa’en» og andre nasjonale og internasjonale dialoger arrangeres for å gi innspill til landenes nasjonale klimamål som skal styrkes og meldes inn til Parisavtalen før 2020. Målet med disse dialogmøtene er å søke svar på tre spørsmål: Hvor er vi? Hvor skal vi? Hvordan kommer vi oss dit?
Om Arbeiderpartiet og andre gjennom slike dialoger og andre prosesser blir enige om å løfte i flokk slik at Norge kan redusere utslippene med mer enn 40% innen 2030 gjenstår å se.
Venstres stortingsrepresentanter Abid Raja og Kjetil Kjenset er ikke overbeviste når det gjelder Arbeiderpartiet. I en replikkom «Aps klima-flørt» på NRK ytring sist uke skrev de bl.a.:
«Det er ikke Norges største parti, Arbeiderpartiet, som har ledet an i klima- og miljøspørsmål i Norge de siste årene, som man kan få inntrykk av i Støres og Barth Eides kronikk på NRK Ytring.»
Trengs det mer moral?
– Eivind Trædals nye bok er rene gravskriften over norsk petroleumsindustri, og vil farge debatten som nå tvinger seg frem her til lands, skrev frilans skribent og forfatter Andrew Kroglund i en omtale av boka «Det svarte skiftet» i nettmagasinet Energi og Klima.
I boka tar Trædal også til orde for å gjeninnføre moral i klimadebatten og han forklarte det slik overfor Klassekampen i begynnelsen av oktober:
«Altså: «Skal jeg føle ansvar for at jeg flyr mye?» og «skal jeg føle ansvar for forbruket mitt?». Ja, det bør jeg vel?»
Noen dager senere i samme avis hadde imidlertid Ole Jakob Løland, prest og postdoktor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, «liten tro på at klimakampen kan starte i handlekurven» og utdypet det slik:
«Jeg vil være bekymra for en type moralisme som avpolitiserer og individualiserer ansvaret og har som forutsetning at den enkelte står overfor entydig gode valg. Som at bare jeg ikke spiser kjøtt, ikke kjører bil og ikke flyr, så har jeg gjort mitt.»
Denne debatten er ikke ny og som tidligere er det ulike syn.
– Det er ikke ditt og mitt ansvar hvis verden går til helvete. I hvert fall bare delvis, mente Leif Christian Jensen, statsviter og senior samfunnsanalytiker ved Asplan Viak, i en replikk på NRK ytring i går og i en kronikk i Klassekampen på mandag innledet tidligere førsteamanuensis ved NTNU, Per Bjørn Foros, slik:
«Hvorfor er det «moralistene» i klimadebatten som får stå til ansvar, og ikke de selvgode optimistene?»
Selvgode optimister vs. resignerte pessimister
– Ingen grunn til optimisme, lød tittelen på Vårt Lands lederkommentar til statsbudsjettet og klimapanelets rapport, som de utdypet slik:
«Vi trenger håpet, men vi trenger ikke den grunnløse optimismen.»
Mange har for eksempel kanskje vært for optimistiske på teknologiens vegne? Professor i industriell bærekraft ved Yale University, Edgar Hertwich, skrev om dette i en kommentar i Aftenposten på mandag:
«Å stoppe klimaendringene er ikke umulig, som den nye klimapanelrapporten viser. Teknologi er viktig og gir oss mange muligheter. Naiv tro på teknologi har imidlertid gjort oss tafatte og blinde for de nødvendige sosiale, politiske og økonomiske endringer.»
– Selv er jeg fullstendig allergisk mot klimapessimisme, skrev Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm i en kommentar sist uke, som han innledet slik:
«Jeg foretrekker Espen Eckbo tusen ganger fremfor resignerte klimapessimister.»
– Det trengs hard lut
Aftenpostens podcastserie «forklart» stilte i en episode sist uke følgende spørsmål:
«Verdens utslipp må halveres på bare 12 år, sier klimaforskerne. Er det mulig?»
– Teoretisk er det kanskje mulig å stanse oppvarmingen på 1,5 grader. I praksis er det umulig, mener Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv i en kommentar til rapporten fra FNs klimapanel, mens Torgeir Havik i Besteforeldrenes klimaaksjon i et innlegg i Nationen innleder slik:
«Det trengs hard lut for å unngå at økningen i klodens middeltemperatur ikke overstiger 1,5 grader.»
Norges tidligere statsminister og leder av Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling, Gro Harlem Brundtland (Ap), beskrev i en kommentar på vegne av «The Elders» i Dagens Perspektiv utfordringene vi har foran oss slik:
«Å oppnå bærekraftsmålene – og dermed takle klimakrisen – vil kreve av oss at vi opponerer mot de av våre politiske, forretningsmessige og økonomiske interesser, som søker å opprettholde de nåværende ulikhetene i levevilkår. Det vil også kreve at vi tar et oppgjør med vår ikke bærekraftige livsstil og mønstre for produksjon og forbruk, mens vi tar stilling til den raske befolkningsveksten. Alle må ta sin del av jobben.»
Forskningslederne Bjørn H. Samset og Steffen Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforskning) mener i en felles kommentar i Dagens Næringsliv at rapporten fra FNs klimapanel er en «gyllen mulighet». De viser til at rapporten ser på hvilke økonomiske, politiske og ressursmessige barrierer som ligger i veien for å nå 1,5 og 2 gradersmålene og utdyper muligheten slik:
«Her diskuteres kjente grep som elektrifisering av transportsektoren og storskalautvikling av solceller og energilagring, men også grunnleggende endringer i by- og husdesign, og bruk av CRISPR-teknologi til å gjøre våre viktigste matplanter mer klimarobuste. Rapporten gir beslutningstagere en gyllen mulighet til å iverksette tiltak i stor skala der barrierene kan overvinnes, og samtidig jobbe med å senke dem der de fortsatt er for store. Slikt kan det bli konstruktive, realpolitiske klimaløsninger av.»
Og Dagens Næringsliv har startet en serie lederkommentarer, med hashtag #10tiltak, der de hver dag presenterer aktuelle tiltak. Dagens forslag lyder slik:
«Fra 2019 kan ingen klimagassutslipp være gratis.»
Og dette er bare noe av debatten som de siste dagene har gått i avisenes spalter og andre steder. For ytterligere informasjon viser vi til vårt lenkearkiv nedenfor.
Naturpress samarbeider med RORG / global.no om å publisere en gjennomgang av aktuelle nyhetstemaer. Dette er et kommentert sammendrag av viktige nyheter, sitater og lenker i samfunnsdebatten de siste dagene.
