- Annonse -
FIVH søker fundraisere

– Nina Jensen, hva burde være den viktigste valgkampsaken?

Jonas i papp.

– Miljø. Det vi er mest opptatt av er at man ser olje- og klimapolitikken i sammenheng. Det er en tendens til at man skal gi inntrykk av at de to ikke henger sammen, spesielt sentrale politikere som Jonas og Erna, som prøver å få folk til å tro at vi kan kjøpe oss fri fra oljeforurensningen. Realiteten er at vi gjennom olje og gass eksporterer mer enn ti ganger Norges årlige utslipp, og det har stor innvirkning i en tid der verden skal bevege seg mot nullutslipp. Dette dreier seg heller ikke bare om klima, men også om fremtidige arbeidsplasser. Vi har nettopp vært gjennom en betydelig krise, der over 50.000 mennesker så langt har mistet jobben, og dette har vi ikke sett slutten på enda. Det er mange som er i sluttpakker, sluttforhandlinger og juridiske prosesser, og dette er arbeidsplasser som aldri kommer tilbake i olje- og gassindustrien. Grunnen til det er selvfølgelig sammensatt, men vi er ikke konkurransedyktige der ute, fordi det er billigere å utvinne olje og gass fra andre steder, som skiferolje fra USA og billig olje fra Midtøsten, og man møter også raskt økende konkurranse fra fornybar energi.

De nye økonomiene hopper over fossil

Ifølge Jensen anslår Deutsche Bank at solenergi vil være konkurransedyktig overfor alle andre energiformer i løpet av året.

Annonse

– Daglig får vi nyheter om nye store skritt som blir tatt i elektrifiseringen av bilparken; India som er det store vekstmarkedet nå sammen med Kina skal fase ut all fossil trafikk innen 2030. De går rett på den grønne teknologien for å modernisere samfunnet, og alt dette kommer til å få en dramatisk effekt på etterspørselen. Det har vi ikke tatt inn over oss her hjemme,vi bare tror at ting skal fortsette som før, og politikerne går ut og lover titusener av nye arbeidsplasser innenfor olje og gass. Den eneste måten den industrien kan overleve på er å kutte kostnader, og hva er det som koster? Det er arbeidsplassene. Dette er veldig enkel logikk, men folk lar seg lure, og politikerne bruker det for alt det er verdt. Det er rett og slett å føre folk bak lyset.

Gambling på døende hest

Fordi vi ikke bruker det tidsrommet vi har til å sikre en omstilling, setter man også – og ikke minst – Norges økonomi og framtid på spill, mener Nina Jensen.

– Det er en omstilling der vi satser tungt på nye bærekraftige næringer, og skaper det vi skal leve av i fremtiden. Ja, det er krevende, komplisert og kostbart, og det kommer ikke til å skje over natten, men det er derfor vi er utålmodige, det er derfor vi må satse nå. Vi skal ikke skru av oljekranen i dag, men vi må snakke om hva vi skal bruke fellesskapets penger på.

Finansdepartementet har selv regnet ut at fra 2013 til 2016 så har vi brukt 70 milliarder (!) på gunstige skatte- og avskrivningsordninger i fossilindustrien. 70 milliarder rett ut – ikke én krone tilbake i statskassa.

Om du er på pengejakt for å dra i gang de nye satsningsområdene i det grønne skiftet, ja da kan du starte der. Om de vil ha tilgang til nye letearealer så får de ta den risikoen selv, den skal ikke finansieres med våre skattepenger. Det er vår tids absolutt største bløff, og fra vårt perspektiv så er det jo heller ikke rom for det i en klimatrygg framtid. Skal vi nå togradersmålet så har vi allerede funnet alt for mye fossil energi, det bringer oss godt forbi, og så driver vi her hjemme og deler ut hundrevis av nye lisenser. Det er ikke plass til det. Man kan ikke stå og si: «Vi tar klimaendringene på aller høyeste alvor, det er vår tids største utfordring» -, og samtidig helle mer bensin på bålet.

– Vi har både løsningene og verktøyet

Man må også legge om kursen her hjemme, mener hun.

– Alle landene må ta de grepene, men noen må begynne. Et argument er jo at vi som nasjon er på toppen av de aller fleste globale næringskjeder, men om man ikke vil berøre det moralske ansvaret for den velstandsøkningen vi har fått gjennom det vi har påført resten av verden så må vi se på det økonomiske rasjonale her.

Skal vi fortsette å pumpe titalls milliarder inn i noe som vi ikke kommer til å tjene penger på mens vi ser stadig flere arbeidsplasser vike, eller skal vi faktisk nå bruke pengene våre smart på å sikre den grønne omstillingen globalt – noe vi virkelig kan levere på?

På fornybar energi, elektrifisering, spennende teknologi til lavutslippsamfunnet, på all den kompetansen vi sitter på i olje og gassnæringen; offshore- og deep sea-løsninger. Ikke minst innen de naturbaserte næringene og skipsfart hvor vi har masse kunnskap. Vi har massevis av gode fortrinn, men vi må tørre å ta valg. Det ser ikke de to store partiene ut til å ville berøre i det hele tatt. De skal kladde på litt, og så skal det ordne seg på magisk vis før vi dundrer på igjen som før. Det funker ikke.

– Men så er det bare fire år mellom hvert valg, og frykten for ikke å bli gjenvalgt truer vel det meste?

– Det er alltid utfordringen i et land, når man vil prøve å løse store samfunnsmessige utfordringer som tar tid og kan kreve upopulære avgjørelser, så utfordrer det mulighetene for å bli gjenvalgt, og det er vel grunnen til at ingen av de to store vil ta tak i dette. Hadde ett parti gjort det så hadde det andre fulgt etter, men det er ingen som tør å si den sannheten først.

Teknologi løser ikke alt

– Kan teknologien løse klima- og miljøutfordringene?

– Det er ikke noen tvil om at teknologi er en sentral del av løsningen, og vi sitter jo på mange biter av den løsningen selv, hvis vi er villige til å skalere opp, men teknologi kan ikke løse dette alene. Det må også være en vilje til å ta teknologien i bruk og lytte til den kunnskapen vi har. Vi vet mer enn nok, vi har god nok forskning og dokumentasjon på hva som skal til og vi sitter på teknologien som kan løse det. Nå må vi investere penger i det og ta det i bruk. Så må det også en viss mentalitetsendring, eller en erkjennelse av omfanget av utfordringene, hva som må til for å løse det, og hvor travelt vi har det. Den erkjennelsen tror jeg ikke har gått helt inn enda. Man tror at en fortsatt fossil framtid er kompatibel med å nå klimamålene, og da har man glemt de helt grunnleggende poengene. Det er de som står i mot hverandre fordi 80 prosent av klimaendringene er forårsaket av fossil forbrenning og produksjon.

Markedet er også ekstremt viktig, og det som er gledelig for en miljøverner i disse dager er jo at markedet og de økonomiske signalene peker i samme retning som de miljømessige.

Man må ha bærekraft sentralt i forretningsvirksomheten for å være lønnsom i framtiden, og vi ser også nå at det er mer lønnsomt nå å bevege seg mot det grønne; elektrifisering, el-biler – når dette blir konkurransedyktig på bred front i løpet av 3-5 år så vil vi nå et tippepunkt. Hvorfor skal man ikke kjøpe en bil som slipper ut co2 eller miljøgifter, har lengre rekkevidde og flere kilometer pr brukte krone, og mye mindre vedlikehold. Alle de positive effektene til en lavere pris, og da er det en fullstendig no-brainer. Ingen vil velge alternativet med mindre man er absolutt nødt.
Det samme ser vi med fornybar energi, solenergi og vind er i ferd med å bli konkurransedyktig i store deler av verden, og det gjør jo at de godt over milliarden innbyggere som ikke har tilgang på energi i dag kan få det med et knips. Det tar ekstremt lang tid å få tilgang til fossil energi; du skal lete, sette opp en rigg, bore, transportere, raffinere, forbrenne, bygge kraftlinjer… Det er veldig komplisert. Med sol så setter du opp paneler, kanskje bare på taket ditt, så har du strøm tilgjengelig etter kort tid, så hvorfor velge noe annet, når det er billigere og bedre?
Derfor spiller markedskreftene en utrolig viktig rolle i å sikre dette skiftet.

Bellonas tilbud på Arendalsuka.

– Krev ærlighet

– Hva mener du folk flest bør følge mest med på?

– De bør søke etter en ærlighet i samfunnsdebatten om hva vi skal leve av i fremtiden, og da snakker jeg ikke om 10-20 år frem i tid, men om de neste fire årene. Hvordan skal man sikre velferden vår og norske arbeidsplasser. Alle bør ha klimaet i bakhodet når de går til valgurnene, fordi det er noe som rammer oss alle sammen, og det kommer til å bli ekstremt kostbart. Økte nedbørsmengder, flom og ekstremvær kommer til å gi oss så store utfordringer og koste oss hundrevis av millioner hvert eneste år. Det er ikke bare det at ekvatorbeltet blir ubeboelig ørken eller at sydhavsøyer forsvinner i havet,- det skjer her også. Det er mange som bekymrer seg for flyktningekrisen, men den strømmen vi har sett til nå er for ingen ting å regne mot den migrasjonen vi vil oppleve om klimakrisen slår inn for fullt. Store deler av Nord-Afrika blir ubeboelig, bare til nå har rundt 30.000 indiske bønder tatt livet av seg fordi tørke ødelegger avlingene så de ikke kan fø familiene sine. Dette er realitetene. Det skjer nå. Sviktende matproduksjon, ingen tilgang til vann, temperaturer som dreper. Flyktningehjelpen anslår nå at naturkatastrofer og klimaendringer er nå det som driver flest mennesker på flukt. Det bør være en varselbjelle som ringer hos oss alle; Hva skal vi gjøre med dette? Og selv Fremskrittspartiet som vil hjelpe dem der de er? Ja, nettopp. Vi må hindre denne utviklingen. Hvis ikke så kommer også de til å ende opp med et gigantisk problem i fanget selv om de ikke bryr seg nevneverdig om klimaendringer.

– Hva er det som driver deg til å holde på med dette?

På jobb for WWF under Arendalsuka.

– Det er et bunnløst engasjement som bare forsterkes etter som man får mer kunnskap om tematikken, det er en ekstrem endringsvilje som vil løse dette. Jeg har alltid vært en person som tror at alt kan løses, og det er ingen oppgave som er for stor. Jeg har alltid tatt en utfordring. Dette er vel utvilsomt den største utfordringen noen kan stå overfor tenker jeg, for det dreier seg om å redde livsgrunnlaget for alle mennesker på jorden. Det er mange som tenker at, hvorfor skal jeg bry meg om noen dyr eller noe natur som blir borte? Til syvende og sist så dreier det seg om oss. Planeten klarer seg alltid, men det er verre med oss mennesker. Vi må få til en positiv endring. Så er det også en dyp underliggende kjærlighet til den fantastiske naturen som vi er så heldige å være en del av her på denne planeten.


Alle foto: Terje Lind Bjørsvik

- Annonse -