(KRONIKK) | For noen dager siden hadde fellesnemda for den nye store fylkeskommunen Viken til behandling en sak om fremtidens kompetansebehov. Likevel hadde noe av det mest sentrale glippet fullstendig, nemlig de enorme kompetanseutfordringene knyttet til klimakrise og det å skape et virkelig bærekraftig samfunn.
Det britiske parlamentet erklærte nylig klimakrise – blant annet etter at borgerrettsbevegelsen Extinction Rebellion hadde omfattende aksjoner, som blant annet inkluderte sivil ulydighet og ulike former for gateteater, i London og en rekke andre byer i verden, inkludert Oslo, i påsken og tiden etterpå, hvor de satte søkelys nettopp på klimakrisen. Nå kommer også Miljøpartiet De Grønne til å fremme et tilsvarende forslag for Stortinget før sommeren. Det har i tillegg vært omfattende skolestreiker over hele Norge, og en ny stor aksjonsdag planlegges 24. mai. De skolestreikende har snakket om at skolen kan føles meningsløs når de voksne dels ikke følger opp anerkjent kunnskap rundt klimautfordringene, og dels når skolen ikke forbereder oss på det samfunnet vi vil møte.
Faktisk prøvde vi rett før påske å få fylkestinget i Akershus til å ta aktivt stilling til dette, i etterkant av at leder for Hovedutvalg for utdanning og kompetanse, som også er politiker for Frp, hadde gått ut mot de klimastreikende ungdommene, og underskrevet med hovedutvalgsmedlem. Flertallet i fylkestinget avviste likevel å stemme over saken.
På tross av streiker og aksjoner og den ene FN-rapporten etter den andre har altså regjeringen lagd en utredning om fremtidens kompetansebehov, hvor klima og bærekraft er tilnærmet fraværende. Det er vanskelig å bli sjokkert – selv nå etter at britene har erklært klimakrise. Fortsatt skal vi altså gå med lukkete øyne inn i fremtiden. Det må vi kanskje gjøre om man ønsker full satsning på oljefelt som må fortsette å pumpe opp olje i flere tiår etter at alle utslipp må stoppes, om vi vil følge FNs anbefalinger og unngå at temperaturstigningen holder seg under 2 grader.
Må vi fortsette da, selv om vi åpner nye oljefelt nå? Nei, selvfølgelig ikke, men vi må det om vi skal tro på at disse feltene faktisk skal bringe skatteinntekter til Norge i fremtiden. Ellers er det bare ren sponsing til en utdøende næring, noe som hadde gjort det langt smartere å heller gi mer støtte til nye og grønnere næringer, som rent faktisk har en sjanse til å bidra til et mer bærekraftig samfunn, og arbeidsplasser også når det faktisk ikke er mulig å fortsette med oljen i et slikt omfang som vi ser i dag. Befolkningen blir i dag lurt til å tro at vi sikrer vår fremtid og velferd gjennom tiltak som både undergraver fremtiden, og hindrer at vi har råd til å investere i fremtidsnæringer, og som uansett ikke vil gi oss pengene vi håper på senere. For da vil det ikke lenger være mulig å lukke øynene for klimakrisen.
I denne situasjonen fikk vi en sak om Vikens kompetansebehov, med en rekke vedlegg og linker. Og i saken var det ikke en gang nevnt utfordringene med at rundt halvparten av verdens klimautslipp skal kuttes innen 2030. Det ble heller ikke tatt med at selv om vi lykkes med det må vi regne med et Norge preget av mer ekstremvær, både tørke og flom, utfordringer med landbruket og matleveranser. Og at vi i dag har et samfunn hvor folk ikke har vedovner og at de har glemt hvordan man dyrker poteter, eller uansett ikke har mulighet til det de bor. Eller at mange forskere er bekymret for om vi virkelig vil klare å holde temperaturhevingen under to grader, siden konkret vedtatt politikk ikke på langt nær er tilstrekkelig. Faktisk kan det jo se ut som vi er på vei mot 3-4 graders temperaturstigning, om det ikke skjer en betydelig større endring enn det vi ser fra den norske regjeringen og fra verdenssamfunnet for øvrig.
Her trengs det åpenbart omfattende kompetanse for å lykkes. Det trengs mer kompetanse for å skape et mer robust samfunn, som ivaretar velferd og trygghet, i møte med sviktende verdenshandel og matleveranser, og et sterkt endret klima, som får en rekke krevende konsekvenser.
Fylkeskommunen har faktisk vedtatt å følge FNs bærekraftmål og klimamål, etter påtrykk fra oss i MDG. Det er veldig bra. Ingen av oss kan vel likevel være helt sikre på hva et bærekraftig og klimasmart samfunn reelt innebærer. Som et minimum må vi dermed løfte det opp som en av våre utfordringer, som bør besvares når vi vedtar en sak om fremtidens kompetanse. Overordnete klima- og bærekraftmål blir aldri tilstrekkelige i seg selv, om de ikke nettopp i neste omgang innarbeides i alle andre relevante planer og så følges opp med tiltak.
Mye av saken bygget på regjeringens utredning om det samme. Fylkeskommunen Viken blir landets største eier av videregående skoler og andre fagskoler, og har ansvar for å legge til rette for at vi har den kompetansen vi trenger til arbeidslivet i årene og tiårene fremover. Selvfølgelig skal våre elever bli best mulig i matte og lesing, og vi må ta høyde for økt digitalisering og mange andre utfordringer, inkludert behovet for helsepersonell, håndtverkere og mye annet. Om vi likevel ikke også tar utfordringene knyttet til hva som egentlig er et bærekraftig samfunn på alvor, og generelt gjør oss rustet til det som følger med dette, så sparker vi bena under våre andre bestrebelser.
Dermed ble vi tross alt glade for at vi så ofte ser at vi gjør en forskjell i diverse folkevalgte organer og at vi fikk fellesnemda med på vårt tilleggsforslag, riktignok mot stemmene til Frp: «I arbeidet med regional planstrategi i Viken må det belyses hvordan vi kan utvikle og ivareta behovet for kompetanse om hvordan vi skaper et mer klimasmart og bærekraftig samfunn, og hvordan vi kan bli bedre rustet til et samfunn med endret klima og nye utfordringer.»
Dermed skal det i det minste i Viken tas høyde for dette i det videre arbeidet med utdanning og kompetanse. Så får vi bare krysse fingrene for at også regjeringen innser behovet for det samme.
Øyvind Solum er medlem av fellesnemda for Viken fylkeskommune, fylkestingsrepresentant Akershus, fylkeskandidat Viken og ordførerkandidat Nesodden, Miljøpartiet De Grønne.