Mahogni trær kuttet ned av tømmerpirater over en elv i Amboro nasjonalpark. Foto: Roman Vitron

Gjemt dypt inni regnskogen i Amazonas finner man gigantiske trær, kjent som storbladmahogni. De kan bli 50 meter høye og leve i mer enn 100 år. Likevel er deres dager talte. 

Lyden av motorsager markerer tidspunktet når de dør, i hendene på tømmerpiratene. Disse kriminelle gjengene kommer bevæpnet inn i parkene og er villige til å gjøre hva som helst for å oppnå sine mål, inkludert å drepe alle som står i veien for dem. 

«En last med ca 2838 meter med tømmer må sendes i overmorgen. Fordi det er lite vann i elven, må de vente på regnet. Alt er samlet i San Salvador-området,» sier den tidligere tømmerhuggeren. Han refererer til en sending av mahogni (Swientenia macrophylla) hugget ned av tømmerpiratene i Amboro nasjonalpark, sentralt i Bolivia.

Annonse

Den tidligere tømmerhuggeren – som ble sviktet av sine kamerater og fengslet for en kort tid – er villig til å gi oss innsikt i den kriminelle virksomheten. Hans eneste krav er at hans identitet forblir skjult. 

«Omtrent syv grupper opererer i parken. Hver gruppe består av seks til åtte personer,» forklarer han i november 2019. «I disse dager hugger de mye. De planlegger å hente ut store mengder før jul. Min rolle var å være ‘lomeador’ og en ‘callapero’; jeg pleide å ta med tømmeret fra skogen og transportere det langs elven». 

Mahogni-planker kapret fra tømmerpirater i Amboro nasjonalpark. Foto: Roman Vitron.

En organisert mafia

Sergio Yepez, en etterretningsoffiser hos Interpols gruppe for ulovlig tømmerhogst, forklarer at denne typen operasjoner er drevet av organiserte, kriminelle karteller. «Dette er ikke én person som spontant har blitt arrestert for å hugge ned et tre. Det er en hel struktur, en organisasjon, og finansieringskilder bak disse gruppene.»

Ifølge Interpols rapport fra «Chainsaw»-prosjektet fra 2010 innebærer ulovlig hogst av skog en lang rekke ulovlige aktiviteter som krever betydelig organisering. «Innhøsting, frakt, bearbeiding og handel med tømmer er mest sannsynlig koordinert av et kriminelt nettverk, heller enn én person som handler alene,» står det å lese rapporten.

Av denne grunn har Interpol regnet ulovlig hogst av tømmer som organisert kriminalitet fra og med januar 2019. «Dom og straff må gis på grunnlag av dette, og undersøkelsene må være nøye utført,» sier Yepez. 

Myndighetene arresterer en av tømmerpiratene under et oppdrag i Amboro nasjonalpark. Foto: Roman Vitron.

Den kriminelle strukturen

Ifølge den tidligere tømmerhuggeren opererer kriminelle grupper i Amboro nasjonalpark, organisert og med tydelige roller:

  • Huggerne: Er ansvarlige for å hugge ned trærne. Huggerne blir betalt en boliviano per 0,3 meter tømmer. Dette tilsvarer ca 1,3 norske kroner. De kan hente ut mellom 610 og 1.524 meter for en last, og tjene opp til 5.000 bolivianos (ca 6.500 NOK). 
  • Lomeadores: Bærer plankene av mahogni på ryggen frem til elvebredden. Hver planke veier rundt 60 kilo. De bærer hver last opp mot tre kilometer langs smale og kuperte veier, over fjell og daler. Lomeadores blir betalt en boliviano for hver 0,3 meter tømmer som de bærer en kilometer. De kan transportere mellom 61 og 152 meter tømmer per dag. 
  • Callaperos: Bevæpnet med rifler senker de plankene ned i ustabile båter som kalles callapos. De jobber langs elvene Yapacani, Ichilo og Mataracu som ligger i parken. Hver tur tar dem minimum tre dager. Med hver last kan de transportere opp til 150 mahogni-planker og tjene 4.000 bolivianos (ca 5.140 NOK). Når de finner ut at parkvoktere leter etter dem, senker de tømmeret ned i elven med steiner og venter flere dager til de tror at risikoen for å bli tatt er over. Mange callaperos har druknet.  

VIDEO: Parkvoktere og militæret konfiskerer en callapo fra ulovlige tømmerhuggere i Amboro nasjonalpark.

  • Leverandører: Leverer forsyninger til gruppene som jobber i nasjonalparken. I stedet for å bære med seg kjøtt fra utsiden, jakter og fisker de i parken. De har også med seg andre forsyninger, som kanner med 20 til 30 liter drivstoff, motorolje, tau for å binde sammen callapos, og campingutstyr. De blir betalt 200 bolivianos per dag og må gå i minst to dager for å komme fram til kundene sine.
  • Sjåfører: Kjører lastebiler for å møte callaperos og transportere tømmeret videre i leverandørkjeden. De jobber om natten, laster tømmeret på lastebilene og kamuflerer det under andre typer last som ris, bananer og sitrusfrukter for å unngå kontrollene langs ruta. De blir betalt opp mot 700 bolivianos (ca 900 NOK) for å flytte tømmeret fra elven til lagerhuset i Yapacani eller Santa Fe, og mellom 1.200 og 1.500 bolivianos for å frakte det fra Yapacani til byen Santa Cruz de la Sierra. 
  • Spioner: Sier ifra til tømmerhuggerne når de ser parkvoktere eller myndighetene i nærliggende deler av parken. Når de er blitt varslet forsvinner tømmerhuggerne dypere inn i skogen og venter til kysten er klar. De bruker droner til å overvåke. 
  • Kjøpere: Finansierer aktivitetene. De opererer i byen Yapacani rett utenfor parkens grenser. Noen betaler på forskudd. «Akkurat nå er det rundt fem personer. En av kjøperne planter også kokaplanter i Amboro nasjonalpark,» sier den tidligere tømmerhuggeren. 
Callapos og mahogniplanker konfiskert I Amboro nasjonalpark. Foto: Roman Vitron.

Tømmerpirater jobber i regnsesongen. Ifølge den tidligere tømmerhuggeren tar det tre uker til en måned å ta ut en last med ulovlig tømmer fra Amboro nasjonalpark. «En last med 1.220 meter tømmer kan bli hugget på tre uker, på en måned kan opp til 2.134 meter bli fjernet.» 

Det beste tømmeret blir nøye utvalgt og transportert via tog over grensen til Corumbá i Brasil hvor det sendes videre til Kina og USA. Resten av tømmeret blir solgt på det lokale svarte markedet, i hovedsak til snekkerverksted i byen Santa Cruz de la Sierra, hvor de produserer fine møbler av mahogni.

Callaposene er formet som trematter slik at de kan bevege seg raskere på elven. De bygger dem med det samme tømmeret som de henter ut fra parken. Foto: Roman Vitron.
Mahogniplanker konfiskert fra en lastebilsjåfør. Foto: Eloy Guayao /Amboro
nasjonalpark.

En ujevn krig

Korrupsjon hindrer kampen mot tømmerpiratene. «Noen korrupte offiserer advarer piratene om hvilke datoer det er aksjoner og kontroller,» sier den tidligere tømmerhuggeren. Nettverket til mafiaene strekker seg også ut til lederne av lokalsamfunnene rundt parken. «Noen vet om at lasten drar, men de rapporterer det ikke til myndighetene.»

VIDEO: Parkvoktere og militæret konfiskerer en callapo fra ulovlige tømmerhuggere I Amboro nasjonalpark.

Ifølge Roman Vitron, en miljøingeniør som siden 2014 har tatt del i rundt 10 tømmerbeslag i Bolivia, blir folk fristet til den ulovlige aktiviteten på grunn av store fortjenester. «Mengden penger disse folkene tjener på en last representerer mer enn de kan tjene på en måned,» forklarer han. 

Vitron sier at prisen på mahogni på det svarte markedet er 15 til 16 bolivianos (19 til 20 NOK) per 0,3 meter. For hver ulovlig forsendelse mellom 610 til 1524 meter kan bakmennene tjene mellom 30.000 og 80.000 bolivianos (ca 40.000 til 103.000 NOK). 

Vitron, som ser på seg selv som en miljøforkjemper, har fulgt sporene til ulovlige tømmerhuggere mens han jobbet for den nærliggende kommunen San Carlos og for Amboros nasjonalparksmyndigheter. «De går inn i parken opp til 15 kilometer over den røde linjen som betegner nasjonalparkens grenser, og som er en regulert konserveringssone. De går opp til tre dager langs elvebreddene mens de bærer mat og drivstoff; de må også krysse myr. De har en ganske lang reisevei.» 

Siden august 2011 har eksporten av mahogni-tømmer vært ulovlig i Bolivia. Avgjørelsen ble tatt av myndighetene for biologisk mangfold og vernede områder, en del av det bolivianske miljødepartementet. Storbladmahogni er nå listet i konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (vedlegg 2, CITES), slik at grenseoverskridende handel med tømmer er strengt regulert i andre land. Arten er også klassifisert som sårbar på rødlisten til Verdens naturvernunion (IUCN). 

Tømmersmugling til Peru

Mer enn 563 kilometer nordvest for Amboro i regionen La Paz ligger Madidi nasjonalpark, regnet som et av stedene med størst biologisk mangfold i verden. Begge nasjonalparkene ligger i den biologiske korridoren Amboro-Madidi som har høy økologisk verdi og er en del av det tropiske Andes med stort biologisk mangfold.  

Madidi Nasjonalpark er også plaget av ulovlig tømmerhogst, slik som Amboro. 

«Hvis vi møtes igjen kommer du til å forsvinne.» Det var ordene en tømmerhugger brukte for å true Diego Aliaga, en parkvokter i Madidi nasjonapark, mens han patruljerte skogen nær San Fermin i La Paz regionen.

Utsikt over Madidi nasjonalpark fra luften. Foto: Eduardo Franco Berton.

San Fermin, et lokalsamfunn med 65 familier, ligger i den tropiske regnskogen i Madidi nasjonalpark, på elvebreddene av elven Tambopata, på grensen til Peru. Den nærmeste bolivianske byen, Apolo, er en fire-dagers gåtur unna, så mange av innbyggerne kjøper mat over grensen i Peru, i distriktet San Pedro de Putina Punco. 

Tømmersmuglerne i området San Fermin gjør også sitt arbeid over grensen; de fjerner mahogni-trær fra Madidi nasjonalpark og transporterer dem via elven til Peru, hvor tømmeret selges for 8 peruanske soles (ca 21 NOK) per 0,3 meter. Før pleide kjøpere å bruke et smutthull i peruviansk lovgivning for å frakte tømmer inn i landet kun ved bruk av transporttillatelser. Overfor myndighetene argumenterte de med at hogsten var gjort i Bolivia. 

Marcos Uzquiano, direktør for Madidi nasjonalpark, sa at parkvokterne som jobber i dette lokalsamfunnet konstant ble angrepet og truet av de lokale. «De har alltid en aggressiv tone. En gang ble alle skiltene til parken kastet. De har heller ikke tillatt at kontroller ble utført, og de har krevd at de konfiskerte motorsagene og tømmeret ble returnert til dem. Det har vært veldig komplisert.»

Ifølge Aliaga har ulovlig tømmerhuggere hentet ut de fleste av mahogni-trærne fra elvebreddene til elven Colorado som renner inn i Tambopata-elven. Nå utnytter de også tømmeret i området rundt, et område som antropologer sier er hjemmet til Toromona-stammen, en av Bolivias stammer som ikke har blitt kontaktet. 

«Ulovlige tømmerhuggere og narkotikasmuglere klarerer skog og busk inni regnskogen hvor man tror at stammene bor. Det er en risiko for at de kan finne dem og drepe dem fordi de er bevæpnet. Andre parkvoktere har funnet piler og fotspor som kan tilhøre Toromonaene som bor der,» sier Uzquiano bekymret. 

Fra ulovlig hogst av skog til kokaplantasjer

En innbygger fra Apolo, som ikke ønsker navnet sitt offentliggjort, sier at menneskene involvert i ulovlig tømmerhogst i San Fermin også planter kokaplanter og produserer kokain. «De dyrker kokaplantasjene sine i de samme områdene som det er skog. Først tar de ut skogen og så planter de koka,» sier han. 

Noen tømmerhuggere omgjør også deler av Amboro og Madidi nasjonalparker til kokaplantasjer. Foto: Amboro nasjonalpark.

En lovløs kultur har fått fotfeste i denne delen av Bolivias Amazonas. «I fjor drepte de broren til en av parkvokterne ved elvebredden. Det har vært skuddveksling mellom landsbyboerne, og noen har blitt brent levende av narkotikasmuglende grupper. Det er ingen rettferdighet på dette stedet,» beklager Uzquiano.

Den farlige situasjonen i San Fermin tvang Uzquiano til å fjerne parkvokterne hans fra Madidis beskyttelsesleir. «Mine ansatte ble konstant truet av mafiagrupper. Dette tvang meg til å trekke dem ut og vi forlot stedet under beskyttelse av militæret,» sier han. 

I 2016 fjernet den bolivianske regjeringen 50 hektar med ulovlige kokaplantasjer i San Fermin og to andre lokalsamfunn i Madidi, Cocos Lanza og Colorados. Daværende viseminister for sosialt forsvar og kontrollerte substanser, Felipe Caceres, erklærte at «plantasjene ikke tilhørte kokablad-produsentene.» 

Kokaplantasjene har også blitt dyrket på den peruvianske siden av grensen. En rapport fra oktober 2019, publisert av Insight Crime, som undersøker organisert kriminalitet, bemerket problemer som har fulgt av kokadyrking i regionen: «Den enorme økningen i kokaproduksjon har forårsaket en befolkningsøkning i San Pedro de Putina Punco distriktet fra rundt 15.000 innbyggere til 40.000. Befolkningsveksten har blitt etterfulgt av økende utrygghet, og en økning i ran og overfall.»

En uforholdsmessig kamp

Bare 26 voktere har den enorme oppgaven med å beskytte mer enn 1.8 millioner hektar i Madidi nasjonalpark. Kun to voktere var stasjonert på San Fermin beskyttelsesleir før Uzquiano fjernet dem, fordi situasjonen var så farlig. På grunn av fiendtligheten til den lokale befolkningen, tror Uzquiano at minst fire voktere er nødvendig for å overvåke området skikkelig og koordinere arbeidet med militæret. «Leirene vi har faller fra hverandre,» sier han. «Det er nødvendig å forbedre infrastrukturen, kommunikasjonen, og å forbedre vår koordinering slik at parkvokterne føler seg støttet.» 

Tømmerhuggerne i San Fermin transporterer mahogni-plankene ved hjelp av båter med utvendige motorer som enkelt stikker ifra myndighetene. «Parkvokterne og militæret har ikke det logistiske utstyret. Smuglerne ligger foran oss,» forklarer Uzquiano. 

Federico Barron, en parkvokter med ansvar for beskyttelse av det nordlige område av Amboro nasjonalpark, sier at ni voktere har ansvar for å beskytte 637.600 hektar av parken. «Vi har ni leirer og hver vokter er tildelt en,» forklarer han. «Det er ikke forsvarlig. Det er for risikofylt å være alene.» Barron mener at et territorium på denne størrelsen burde bli patruljert av minst 30 voktere, og at vokterne burde ha mer støtte fra militæret.  

«En gang pågrep vi en av piratene, men så ble vi overfalt av 12 av hans kamerater. Det var bare seks av oss, hva skulle vi gjøre? Vi måtte la karen gå og flykte fra stedet. Takk gud for at vi kom fra det med livet i behold,» sier han. 

Motorsag, drivstoff og mahogni-planker konfiskert fra tømmerpirater. Foto: Roman Vitron.

Maikol Melgar, den nye direktøren av Bolivias nasjonaltjeneste for verneområder (Sernap er dets spanske akronym), sier at tjenesten er under rekonstruksjon. Han forteller at den ble ødelagt under regjeringen til tidligere president Evo Morales. «Vi ber nå om at den nye regjeringen skal tildele det nødvendige budsjettet, og øke antallet parkvoktere for Bolivias verneområder,» sier han. 

Det svarte markedet for tømmer

Tømmerpiratenes aktivitet er bare én i en rekke av skogkriminalitet som forer det svarte markedet med edelt tømmer i Bolivia. Piratene blir hjulpet av korrupte tjenestemenn som tilbyr sine tjenester, som å skaffe falske papirer for å kamuflere høstet tømmer. Andre problemer er hogst uten forvaltningsplaner og kutting av trær under den lovlige diameteren. Utfordringene er forsterket av ulovlige bosettinger i verneområdene. 

En av de største korrupsjonssakene med skogtjenestemenn i landet ble avdekket i juni 2019. Noel Sivila, en tidligere tjenestemann hos myndighetene for skog og land (ABT på spansk), ble anklaget for ulovlig tildeling av mer enn 2.000 tillatelser til mennonitter. Dette skal de fått for å hugge totalt 22.000 hektar skog i kommunen San Ignacio de Velasco, som ligger i den sør-sentrale delen av Santa Cruz. Sivila er nå flyktning i Argentina.

Da Miguel Angel Ruiz, en ABT tjenestemann, ble spurt om svakhetene ved kontrollen av skog i Bolivia svarte han at justeringer blir gjort for å forbedre systemet for tildeling av hogsttillatelser og inspeksjoner av skogområder. «Vi har mangler i kontrollpostene siden de ikke er på det nivået de burde være. De mangler infrastruktur. Disse postene er kontrollen mellom skogen og tømmermarkedene,» sier han. 

Madidi er regnet som et av verneområdene med mest biologisk mangfold i verden. Foto: Eduardo Franco Berton.

Ifølge en rapport fra FNs miljøprogram og Interpol fra 2016, er «verdien av skogkriminalitet, inkludert økonomisk kriminalitet og ulovlig hogst, estimert til rundt 50-152 milliarder dollar per år,» og 10-30 prosent av global handel med tømmer kan være ulovlig. I Bolivia, ifølge data fra ABT, ble 254.362 hektar med land avskoget i 2017 og 52 prosent av avskogingen var ulovlig, inkludert hogst av 146 hektar i Amboro nasjonalpark og 199 hektar i Madidi nasjonalpark.

Sergio Yepez tror at koordinering landene i mellom, og på tvers av landegrensene i Amazonas-regionen, er nødvendig for å takle denne kriminaliteten. «Interpol jobber for å koordinere tjenestene fra politiet, juridisk og operativt, slik at undersøkelser kan bli gjort der informasjon er vanskelig å skaffe,» sier han.

Nedkuttede mahogni-trær over Colorado elven i Amboro nasjonalpark. Foto: Roman Vitron.

Så lenge verneområder er beskyttet av et par voktere som mangler de nødvendige ressursene, kan de edle trærne i Bolivias Amazonas komme til å forsvinne raskt. 

«Parkens mahogni er allerede i ferd med å forsvinne,» sier den tidligere tømmerhuggeren fra Amboro. «Den har blitt utnyttet veldig lenge og det er ikke mange trær igjen.»


Rapporteringen i og for denne artikkelen ble støttet av et stipend fra GRID-Arendal