(DEBATTINNLEGG)«Viken Skog sier JA til kunnskap» skriver daglig leder i Viken Skog på Naturpress 22. mai, men krever at all naturregistrering må være etterprøvbar.
Ja – det må de! Og det må også gjelde Viken Skog og deres egne MiS-registreringer (Miljøregistrering i skog – MiS). Naturvernforbundet prøver stadig å få innsikt i Viken Skogs miljøregistreringer, men det er ikke lett! Selvsagt kan de vise til noen avgrensede områder på et nett-kart som de skal ta hensyn til ved hogst. Men der stopper det:
Mens fagbiologene må skrive utførlige faktaark om hva de har funnet, slipper skogbruket unna dette kravet. Mens biologene fører full åpenhet, er det motsatte tilfellet fra skognæringen.
At skogbruket også «velger bort» en del av registreringene var lenge en godt skjult hemmelighet for allmuen, men etter langvarig press fra Naturvernforbundet, ble de til slutt presset til å vise fram også det som var frigitt for hogst. Og som ofte har større naturverdi enn de områdene som de vil bevare.
Enda verre er det at det ikke kan framlegges dokumentasjon av registreringene, verken de områdene som er kartfestet eller andre områder med eldre skog. I følge Landbruksdirektoratet skal MiS registrere all eldre skog og skog som potensielt vil bli hogd. Likevel opplever vi svært ofte å komme over skoger med langt høyere naturverdier enn det som er satt som grense for MiS-registreringene. Vi har ennå ikke oppnådd å få ut etterprøvbar dokumentasjon på registreringene. Er disse skogene registrert? Hva har de funnet? Hva gjør at de ikke er kartfestet som «MiS-figur», noe de etter instruksen skulle vært? Hvorfor finner biologer, frivillige registranter og næringsuavhengige MiS-registreringer så mye mer enn skognæringens registranter?
Skogbruksnæringen har fått det unike privilegium å selv registrere verneverdier i skogen. De som tjener penger på at det finnes så lite som mulig, har fått ansvaret for planlegging og gjennomføring av registreringene og utvalg av hva som skal tas vare på, og hva som kan hogges. Merkelig nok finner uavhengige biologer mellom 5 og 10 ganger mer naturverdier enn skogbrukets registranter. MiS-metoden, utført av nøytrale instanser, finner også mye mer en skogbrukets folk – i de samme områdene, med samme metode, og med samme inngangsverdier for registrering.
Med denne bakgrunn er det gledelig at Viken Skogs daglige leder sier at all naturregistrering må være etterprøvbar. Derfor purrer Naturvernforbundet nå krav om å få samtlige registreringsskjemaer fra MiS-registreringene i det internasjonalt verneverdige Follsjåområdet (der hogstene går for fullt som følge av registreringsjukset), og fra områder i Marka. Videre krever vi forklaring på hvorfor områder ikke er registrert, og hvorfor noen områder med store verdier er frigitt for hogst.
Vi har prøvd i flere år allerede, men nå, med avklaring fra Viken skog om at alle registreringer skal være etterprøvbare, og med Landbruksdirektoratets avklaring av at MiS skulle ha fanget opp all eldre skog, gjentar vi kravene – og forventer å få svar. Vi lover å komme tilbake med resultater fra informasjonskravet: Har skogbruket jukset med miljøregistreringene?
JA til åpenhet! JA til etterprøvbarhet! JA til nye, fagbiologiske, næringsuavhengige registreringer av all eldre skog slik Stortinget har bedt om! Nei til mer hogst før etterprøvbare registreringer foreligger!
LES OGSÅ: Viken Skog sier JA til kunnskap
LES OGSÅ: Samfunnets og frivillighetens gave til skogen og skogbruket
