Dette er en åpen artikkel. De fleste sakene på Naturpress må du ha abonnement for å lese. Bli abonnent på den grønne dagsavisen du også! Det koster kun kr 690,- for et helt år.
Har du tid til å vedlikeholde sykkelen din? Eller sykler du rundt med skitten maskin, tørt og skrikende kjede, feilfunksjon på girene og kast på et hjul? Har kulelagrene i hjulene, kranken og styret noen gang vært tatt opp, renset og smurt på nytt? Ikke det, nei.
Du er nok ikke alene.
Mange av oss som bruker sykkel daglig eller i alle fall ukentlig, har gjerne nok med å fylle luft i dekkene (noen dropper det også!). Mangel på tid og mekkeferdigheter er to viktige viktige årsaker til at vedlikehold av utstyr blir nedprioritert.
Men de fleste av oss syklister synes det er viktig og riktig at sykkelen vår fungerer godt. Og hvis vi bruker den til jobbpendling eller til trening er det faktisk helt nødvendig.
Tidsklemma – en venn
Tre unge menn fra Nordstrand i Oslo, Oliver Horntvedt, Aksel Aubert og Adrian Hovind, bestemte seg for å løse vedlikeholdsutfordringene til syklister – og flere andre typer kunder – i de tre største byene i Norge; Oslo, Bergen og Trondheim. På en litt ny måte.
De tre er gründerne bak det nystartede selskapet Svift. Men i dag har selskapet flere involverte i drift og utvikling.
Vi våger påstanden at andres tidsklemme er Svifts beste venn. Men hva kan Svift gjøre som ikke kan gjøres av allerede eksisterende sykkelverksteder? Det korte svaret er gode digitale løsninger og rask, smidig dør-til-dør tjeneste der kunden knapt trenger engasjere seg i noe som helst. Det er en spisset tjeneste. Man må strengt tatt ikke engang være hjemme når sykkelen leveres på døra, fiks ferdig, av en sjåfør som kjører elbil. Kontantløst er det også.
For fra Svift lyder det: “Bestill digitalt, så ordner vi henting, service og levering”.
Det handler ikke bare om sykkel i Svift. Tjenestene i selskapet omfatter også reparasjon og vedlikehold av andre objekter, som hagemaskiner, barnevogner, elsparkesykler og prepping av ski og snowboard. Og det var med ski det begynte.
– Vi kjører slalåm alle vi tre, og vi har jobbet som skiinstruktører. Det var slik Svift etterhvert kom opp, forteller Oliver Horntvedt til Naturpress.
– Vi var i alpinbakken og tok på oss prepping av ski for mange, og merket at det var bra etterspørsel.
Oliver er daglig leder i selskapet. Alle tre i ledelsen er i dag studenter, men er geografisk ganske langt fra hverandre. Oliver er i Spania, Aksel i Bergen og Adrian i Skottland.
Fra ski til et bredt tilbud
Fra skipreppingen begynte prosjektet å utvikle seg videre, og tanken om at prepping av ski kunne være bare ett av flere tjenestetilbud, dukket raskt opp. De tre hadde også erfaring fra gartnervirksomhet mens de gikk på videregående, og gressklippere og andre hagemaskiner var kjent materiell.
Dermed kom en ny brikke inn. Gressklippere trenger vedlikehold, og det er gjerne ikke den sterkeste siden til alle som har litt plen og hage. De tre erfarte at gressklippere ofte hadde tekniske problemer, og ikke minst – det er brysomme gjenstander å frakte til et sted hvor man får service. Store og tunge. Særlig de elektriske gressklipperne er det ofte trøbbel med, erfarte Svift-gutta.
– Gressklippere er et hassel å transportere. Vi dro til Jernia på Holtet på Nordstrand, og fikk en avtale med dem, forteller Oliver.
Konseptet fungerer slik: Kunden bestiller tjenesten på nettsidene til Svift, som så kobler opp mot nærmeste og mest praktiske verksted som man har avtale med. Dette er såkalte partnere som flagges på nettsiden. En sjåfør kommer og henter objektet i en elbil, og leverer til verkstedet. Når servicen er ferdig får sjåføren beskjed og henter og kjører ut igjen til kunden.
En app er rett rundt hjørnet, og skal smøre leddene i verdikjeden ytterligere. Både for kunden, Svift, verkstedene og transportøren.
Struktur og logistikk minner mye om hvordan Bolt, Foodora og Gelato driver.
Trass i at trioen holder til langt unna hverandre holder de Svift i et stødig grep, ved hjelp av god kommunikasjon og et grundig og systematisk opparbeidet apparat.
Og salget øker.
– Sykkel har tatt veldig av. I juni i år rundet vi 100.000 kr i omsetning, sier Oliver.
– Hvordan har dere markedsført tjenestene?
– Vi la ut på Facebook-grupper, og vi har brukt Meta ads og Google ads. Vi har lært mye om hva som funker og ikke. Men vi har en dyktig teknisk ansvarlig, han er til daglig på tekniske og matematiske studier ved NTNU.
“Vi trodde dette var noe for de rikeste. Men det viste seg at dette handlet mer om tid enn penger.”
USA, Danmark og Sverige
I Svift er det et uttalt mål å gjøre det interne systemet mest mulig knirkefritt. Alle tre vet godt om hvem som gjør hva, og de søker hele tiden etter det som er enklest, lettest å gjøre.
Hagemaskiner, sykler og ski – det er kjernebusiness.
Foreløpig driver Svift i de tre største byene, Oslo, Bergen og Trondheim. Inntil videre blir det slik i Norge. Men ingen ekte gründerbedrift uten ekspansjonsplaner.
– Vi har sett på noen amerikanske byer, og vi har faktisk allerede satt opp kontakt med et sykkelverksted i Salt Lake City i Utah. Vi ønsker oss avtaler i fem amerikanske byer. Dessuten har vi planer for Sverige og Danmark.
Utvidelsesplanene henger nøye sammen med appen som er under utvikling og ganske snart ferdig.
– Målet er å ha en app som blir mye brukt; vi ønsker at enhver person kan gå inn på appen og finne sitt verksted, sin løsning på det behovet han eller hun har. Dette handler ikke bare om å tjene penger for oss, vi vil at tjenestene skal være gode. Kunden skal kunne bestille service & reparasjon på så få tastetrykk som mulig, understreker Oliver.
Vekst
Et nytt selskap som skal vokse vil vanligvis ha et kapitalbehov.
– Er dere på jakt etter investorer?
– Vi har vært fokusert på ikke å ha investorer, og vi har vokst organisk til nå. Vi klarer å rulle ut konseptet i de norske byene og eventuelt i USA for egne midler. Men problemet er markedsføringen, der trengs det penger. Så ja, vi søker investorer, og har hatt noen interessenter.
– Hva er den typiske kunden i Svift? Hvem skal ha sykkelen, gressklipperen og skiene fikset, med henting og levering?
– Vi trodde dette var noe for de rikeste. Men det viste seg at dette handlet mer om tid enn penger. Småbarnsfamilier og andre som har det travelt. I Oslo er det mange på Skøyen!
– Hva med idrettslag og idrettsklubber?
– Vi har noen avtaler der. Men de største enkeltkundene våre er nok likevel sightseeingbyråer og hoteller som har utlånssykler.
– Hvordan løser dere prissettingen – sykkelverkstedene vil nødvendigvis få en lavere pris når dere tar en cut?
– Ja, men vi prøver å holde lave priser, og vi skal gjøre det så lønnsomt som mulig for verkstedene. Gjennom oss får verkstedene større volum.
Dette er en åpen artikkel. De fleste sakene på Naturpress må du ha abonnement for å lese. Bli abonnent på den grønne dagsavisen du også! Det koster kun kr 690,- for et helt år.
Miljøeffekt – for en bransje med framtid
På nettsidene til Svift ligger det også en klimakalkulator. Siden vedlikehold medfører lengre levetid på et produkt, følger det gjerne med en positiv klima- og miljøeffekt. For å dokumentere dette er klimakalkulatoren verktøyet. Inntil videre er det ikke en kalkulator der du kan legge inn egne data, men man kan lese av i en tabell over CO2-avtrykk for de forskjellige produktkategoriene. Når appen er klar skal en forbedret versjon av klimakalkulatoren være med.
Kanskje er reparasjonsverksteder for denne typer utstyr en bransje med gode framtidsutsikter. Det er i alle fall vanskelig å se for seg at KI og roboter kan gjøre stort innhogg her.
Ifølge en rapport fra i år, utarbeidet av den europeiske sykkelindustrien, er det behov for over 105 000 nye sykkelmekanikere i Europa innen 2032. Allerede i dag er det 45 000 for få. I Europa i dag er det om lag 175 000 sykkelmekanikere.
Årsaken til dette presset er, ifølge bransjen selv, en eksplosiv vekst i antall elsykler, nye batterisystemer, digitale drivlinjer, samt utbredelse av leasing- og flåtemodeller.
Svift passer fint inn i dette.
