Olje (-og energi) minister Terje Søviknes går til kraftig angrep på ethvert forsøk på diskusjon om klimarisikoen norsk økonomi er utsatt for. Han fører dagens oljearbeidere bak lyset ved å late som at alt kan fortsette som før selv om mange forutsetninger for næringen endrer seg.
Finanspolitisk talskvinne Marianne Marthinsen i Ap har uttalt at hun ønsker en helhetsvurdering av klimarisikoen norsk økonomi er utsatt for. Det er fornuftig. I den forbindelse vil det være helt naturlig også å analysere den risikoen staten tar med felleskapets midler når det pøses inn milliarder av kroner til oljeleting.
Oljeminister Søviknes snur alt på hodet når han hevder at Marthinsens uttalelse setter norske arbeidsplasser og norsk velferd i fare, men hans politikk kan ikke redde arbeidsplassene i oljenæringen.
Klimaendringene påfører samfunnet en risiko. Det handler både om ekstremvær og ødeleggelse av natur, men like mye om den økonomiske overgangsrisikoen som er knyttet til klimamålene. Hele verden er enig om å begrense global oppvarming til under 2 grader. Skal vi lykkes med det, må vi slutte å brenne fossil energi som slipper ut klimagasser. I land etter land jobbes det med å finne erstatninger for kull, olje og gass. Det er altså en stor risiko for at etterspørselen etter fossil energi vil falle dramatisk i tiårene fremover.
Klimarisiko handler også om ansvar for skadene som oppstår. I USA blir nå 37 oljeselskaper saksøkt av to fylker i California på grunn av skadene som vil oppstå med havnivåstigning og andre klimakonsekvenser. Hvilken klimarisiko står staten Norge ansvarlig for, som verdens 7. største eksportør av klimagasser?
I stedet for å anerkjenne denne klimarisikoen, uttaler Søviknes at det ikke er noen risiko for at nye oljefelt kan bli ulønnsomme. Det er verdt å nevne at forskere nylig har avdekket alvorlige feil i statens kalkyler for samfunnsøkonomiske vurderinger av ny petroleumsprodusjon i Barentshavet. De fant at statens overvurderer inntektene og undervurderer kostnadene. I verste fall vil ny aktivitet i Barentshavet i forbindelse med 23. konsesjonsrunde koste staten 9 milliarder kroner.
Dersom norsk oljenæring skal være konkurransedyktig fremover, må den produsere olje og gass billigere enn konkurrentene. Konkurransen blir strammere, fordi etterspørselen og
prisen mest sannsynlig vil synke. Til og med oljeselskapene selv innrømmer dette. Uansett hvilken politikk som føres i årene framover, så vil det bli veldig mange færre arbeidsplasser i oljenæringen, fordi kostnadene må ned.
Søviknes’ politikk er helt sjanseløs mot et nytt oljeprisfall. 50.000 mennesker har allerede mistet jobben i norsk oljenæring etter prisfallet i 2014. Neste runde kan bli like brå, dersom ikke Søviknes snart tar av seg skylappene. Søviknes har en svært viktig rolle i å hjelpe alle oljearbeidere som skal omstilles. Den oppgaven tar han ikke på alvor.
Kronikken er opprinnelig publisert på Jensens egen blogg.
