En omfattende forskningsrapport viser at Tyskland har mistet tre fjerdedeler av de flygende insektene i løpet av de siste 26 årene.
Forskerne slår nå alarm for å rette fokus mot det The Guardian kaller et biologisk Armageddon. Ikke bare truer insektdøden pollineringen for det meste av jordas planteliv, men de er også matkilden for de fleste fugler, fisk og en rekke pattedyr.
«Dette er svært omfattende for alt liv på jorda», uttaler forskere til avisen.
– Insektene utgjør rundt 2/3 av livet på jorda, – men her har det vært en forferdelig tilbakegang, sier professor Dave Goulson ved Sussex University, som har deltatt i forskningen. – Det ser ut som om vi er i ferd med å gjøre store landområder ulevelige for de fleste livsformer, og er på kurs mot et økologisk Armageddon. Om vi mister insektene kommer alt til å kollapse.
Gift og matmangel
Store områder med skog, blomsterenger, blandet vegetasjon og tradisjonelle jordbruksområder har de siste tiårene måttet vike plassen for store utbygginger av industri, byområder, og ikke minst gigantiske monokulturbruk med utstrakt bruk av sprøytemidler. Dette er for de fleste levende vesener svært ugjestmilde miljøer uten tilgang til mat. Værforhold kan i liten grad forklare annet enn sesongvariasjoner, og klimaendringene kan være en medvirkende faktor, men forskning gjenstår for å fastsette årsakene til denne massive utraderingen.
Grundig undersøkelse skremmer
Forskere har lenge hatt fokus på enkeltarter som man har trodd var spesielt truet, som sommerfugler, humler, bier og nattsvermere, men i denne undersøkelsen, som er publisert på det anerkjente nettstedet Plos One , har tyske amatørentomologer gjennom 27 år fanget og registrert insekter i såkalte Malaise traps – teltnett som fanger alt som flyr opp til en drøy meter over bakken – etter strenge vitenskapelige metoder. Det er dette som viser at alle flyvende arter går sterkt tilbake, antakelig fordi de er avhengige av større områder enn jordbundne insekter.
På sommeren er nivået enda mer prekært med en reduksjon på 82 prosent, og det faktum at undersøkelsene er gjort i verneområder er om mulig enda mer alarmerende.
Eksterne forskere anerkjenner rapporten, og sier den dokumenterer en utvikling som mange har ant og fryktet.
Akuttiltak er å redusere sprøyting
Forskningsleder Hans de Kroon fra nederlandske Radboud universitet beskriver den store tilbakegangen i flygende insekter som svært alarmerende. Det omfattende prøvematerialet, som også er preservert, skal nå forskes på som ledd i jakten på årsakene til massedøden. «I mellomtiden må vi gjøre mindre av det vi vet har negativ innvirkning; som bruk av pestisider og utradering av blomsterenger i jordbrukets randsoner.» sier de Kroon til The Guardian.
Norsk forsker: – Veldig alvorlig, vi trenger overvåkning.
– Dette er veldig alvorlig, sier seniorforsker ved NINA, Frode Ødegaard, til Naturpress, og gir full støtte til alarmsignalene fra sine europeiske kolleger. Spesielt uttrykker han bekymring for det massive volumet i reduksjonene innenfor artene.
– Vi forskere skal jo være forsiktige med politiske uttalelser, men tallene taler jo selv for at dette er noe som bør høyt opp på den politiske agendaen, sier han. – Norge som helhet er nok ikke så hardt rammet på grunn av topografien som gjør at vi ikke får så store ubrutte arealer med industrielt jordbruk, men på sør- og østlandet har vi trolig noe av det samme. Det er vanskelig å oppdage trendene, men den lange rødlista indikerer at mange arter sliter, og vi trenger en vitenskapelig overvåkning. Vi har jo det såkalte frontrutefenomenet.
Han minner om at det blir stadig sjeldnere behov for å vaske bilfrontruta for insekter.
– For de er ikke så mange som de var. Dette er uansett ikke et nasjonalt problem – tenk bare på trekkfuglene, som i tillegg har klimaendringene å sloss mot, sier Ødegaard.
For sent med føre-var-tiltak
Frode Ødegaard gir full støtte til strakstiltakene som forskerne bak rapporten sterkt anbefaler.
– Det er svært viktig nå å ta tak i de faktorene som vi vet har en negativ innvirkning, og det er blant annet å bevare og reetablere biodiverse randsoner – blomsterenger og blandingsskog – rundt store jordbruksarealer, begrense konsentrasjonen av store monokulturer, og ikke minst kutte i bruken av plantevernmidler og sprøyting, sier Ødegaard.
-Annonse-
Terje Lind Bjørsvik er filmdokumentarist og skriver for Naturpress.
