Ny forskning: Ser på muligheten for 200 meter høye havvindmøller

- Annonse -

Nesten dobbelt så høye som Oslo Plaza kan neste generasjon havvindturbiner bli, dersom ny, delvis norskinitiert forskning slår ut i praksis.

WAS-XL (Wave loads and soil support for extra large monopiles) heter et nytt kompetanseprosjekt for næringslivet, og det er i dette prosjektet man ser på de nye monsterturbinene, melder Gemini, nettstedet til NTNU og  SINTEF.

Prosjektet hadde sitt kick-off nylig.

Norske aktører som er med er Statoil, Multiconsult og Green Entrans, sammen med blant annet energiselskap fra Tyskland og Frankrike. Forskerne i WAS-XL kommer fra SINTEF, NTNU og NGI. 80 prosent av forskningsprosjektet er finansiert av Norges forskningsråd mens de resterende 20 prosentene er fra industrien.

Det er utsiktene til bedre effektivitet og reduksjon i vindstrømprisen som er bakgrunnen for prosjektet.

Effekten av en slik høyde på vindturbinene er betydelig økt kraftproduksjonskapasitet. De største vindturbinene i Nordsjoen i dag har en effekt på omlag seks megawatt, mens de 200 meter høye turbinene er ventet å kunne levere ti megawatt.

Til sammenlikning: I den nylig oppstartede havvindparken utenfor Skottland har Statoil bygget fem flytende turbiner som er 125 meter høye, og har 75 meter lange vinger. I WAS-XL prosjektet ser man på bunnfaste turbiner.

– Vi skal forske på understell for vindturbiner – i størrelsesorden 10 megawatt. Hele konstruksjonen vil nok bli cirka 200 meter høy. Selve rotorbladene vil ha en diameter på 180 meter. Det er store krefter som virker på en slik konstruksjon, sier forskningsleder i SINTEF Ocean, Petter Andreas Berthelsen.

Statoil har sitt engasjement i vind i Tyskland og England med i bagasjen når de entrer det nye forskningsprosjektet.

– Vi har god kunnskap om vindturbiner på grunt vann, men større turbiner og større konstruksjoner gir nye utfordringer. Vi ønsker å flytte grenser, men da må vi være helt sikker på at vi designer vindturbinene riktig. Derfor er dette prosjektet midt i blinken for oss, sier Ole Havmøller, forsker i Statoil.

Forskningsprosjektet vil foregå over fire år og de første resultatene vil komme i løpet av første halvdel av 2018, blir det opplyst.


Illustrerende fotocollage: Naturpress / Pixabay / Wikimedia Commons

- Annonse -