Solenergi er billigere enn noen gang, og på det internasjonale markedet er den billigere enn noen annen energikilde noen gang har vært.
Ifølge nettstedet Thinkprogress.org ble rekordprisen på 1,79 cent pr kwh notert i Saudi Arabia i sommer, og selv om den nok ikke er en markedspris å stole på så utgjør fjorårets laveste pris på 3,6 cent/kWh (Mexico) taket på dagens marked. Saudi-prisen ligger ca 2,5 ganger under dagens norske forbrukerpris på rundt 4,5 cent, men snittet på strøm i USA er seks ganger høyere – rundt 12 cent, og det er som kjent en miks som langt fra er ren, fornybar eller bærekraftig. Gulvet fra i fjor utgjør altså det nye taket i Midt-Østen, som jo har enda mer sol enn olje.
Energi – en menneskerett?
Den fantastiske teknologiutviklingen på solcellefeltet, som symbiotisk har fått prisen på teknologien til å falle, er i ferd med å utkonkurrere alle tradisjonelle kilder for produksjon av elektrisitet for alltid, og grunnen er enkel. Den er desentralisert. Det trengs ikke store dammer, kraftverk, turbiner, reaktorer, forbrenningsanlegg, eller tusenvis av kilometer med kabler, monstermaster, trafoer eller annen omfattende infrastruktur. Alt du i prinsippet trenger er cellene, utstyret, og et tak, eller en flate mot himmelen.Teknologien har også ført til at vi trenger mye mindre strøm for å få lys, varme, lyd… Det er ikke bare materielt besparende – det er potensielt demokratiserende, og vil kunne bringe et bedre liv til millioner.
Er sola for alle?
Det er imidlertid en stor utfordring, den er global, og den ligger ikke i fysikken, men i det mentale universet. Man blir ikke rik av å selge sol i Sahara, men det betyr ikke at energien ikke trengs. Verdien av energi som monopol-handelsvare i privatmarkedet vil flate ut, så fremt ikke noen klarer å skaffe seg eiendomsretten til dagslyset. Mange vil kunne velge om de vil være selvforsynte, eller om de vil være med i et felles grid der de bruker og deler, kjøper og selger – etter behov. I alle fall i en idéell verden, for den som eier teknologien eier også tilgangen til energien.
Mennesker dør i titusenvis hver dag av sykdommer som vi fant effektive medisiner mot for flere tiår siden – ikke fordi vi ikke kan nå dem med den. Mennesker sulter ihjel hver dag i mangel på den maten som vi kaster. Ikke fordi vi ikke kan nå dem med den, men på grunn av markedet. De er ikke i markedet. Dette markedet har vi hatt med oss siden jorda var flat, og det trenger å re-kalibreres for å kunne tjene en global virkelighet – det er det en stadig større og mer tverrfaglig enighet om. Evnen til å temme sola kan bli en avgjørende faktor for å nå en global utjevning av den ubalansen århundrer av kolonialisme og industrialisme har påført kloden, bare vi klarer å velge lederskap som ser en helhet lengre enn neste budsjett, og som våger å stå i den.
«Dyr symbolpolitikk blir billig realpolitikk»
En politiker som spør hvordan det ble slik at solkraft har blitt til den billigste strømmen noensinne, er Eivind Trædal i MDG. Han mener i et Facebook-innlegg at det skyldes at mange land (i Europa) har gjort det motsatte av Norge i energipolitikken – brukt store penger på å subsidiere sol og vind:
«Norske politikere, særlig i Ap og Høyre, har pumpa olje for harde livet mens de har fabla om et globalt CO2-kvotemarked. Vi har vært treige på å støtte ny fornybar energi, enten det har vært solceller eller havvind. Det blir avfeid som «dyr symbolpolitikk».
Trædal minner om at EUs fornybardirektiv som påla oss å bygge mer fornybar energi i sin tid ble møtt med kraftig motstand av daværende statsminister Jens Stoltenberg. Han gav seg først da han hadde forsikret seg om at pengene bare skulle gå til etablerte teknologier som vannkraft og landbasert vind, ikke til å utvikle ny teknologi og industri.
Ifølge Trædal har det han kaller den «dyre symbolpolitikken» til våre naboland, blitt billig realpolitikk.
«Dette er en game-changer i energimarkedene, og det er ikke takket være Norge», sier Trædal, som også spør om hvor lenge vi skal fortsette å pumpe hundrevis av milliarder inn i fossil energi, mens resten av verden kan få fornybar, miljøvennlig energi for en slikk og ingenting.
«Det er ennå ikke for seint å kaste seg på kappløpet om framtidas energi og arbeidsplasser.»
Nettopp.
