Borgerne av Fiji og millioner andre øyboere står til knes i klimautfordringer, og fremtidsutsiktene slukes av havet.
Mens klimarettssaken i Oslo pågikk var Samuela Kuridrani og Alisi Rabukawaqa fra Fiji (bildet) på besøk. Begge var medlemmer av vertsdelegasjonen til Fiji under COP23 i Bonn, og de kom til Norge for å fortelle om øynasjonenes akutte trusler.
På Fiji-øyene har man registrert havnivåøkning med 6 mm pr år siden 1993. Varmere vann og sterkere El Niño forsterker problemet med stigende havnivå. Inntrenging av saltvann er med på å gjøre landområder ubeboelige, og et surere hav gjør skade på områdets korallrev. Geologiske forhold knyttet til sammensynkingen av «vulkanske fjell» som øyene ligger på, blir av noen også oppgitt som en årsak til havnivåproblemene.
Ifølge FN er mangel på ekspertise, menneskelige og finansielle ressurser på Fiji, til hinder for å skape gode løsninger på problemene.
– Folk tenker på vårt tropiske paradis og drømmer om en gang å besøke det, noe alle selvsagt er velkomne til, men alt sammen kommer snart til å forsvinne. Det må vernes, for det er ikke bare et land; det er vår kultur, vår historie, vår identitet, sier Alisi Rabukawaqa til Naturpress.
Hun og Samuela kommer fra landsbyen Namatakula som ligger på Fijis største øy Viti Levu. De representerte den lokale klima- og miljøorganisasjonenn Kai Ni Cola på COP23 i Bonn. Samulea Kuridrani var der som utsending fra øynasjonene i Stillehavsregionen, valgt ut av Greenpeace i Australia og Stillehavsregionen.
Berømmer de som står opp mot myndighetene i Norge
Alisi trekker noen linjer mellom hvordan de små øynasjonene som hun representerer opptrer, og hva et land som Norge gjør.
– Vi er i Stillehavet, og dette skjer med oss nå. Våre utslipp er 0,03 % av totalen, så hva kan vi gjøre? Vi gjør hva vi kan for å tilpasse oss. Det vi ser når vi kommer hit er at Norge, som er et av de rikeste landene, og som har skapt sin velstand av oljeboring – de har en liten del av befolkningen som står opp mot regjeringen og sier at videre utvinning av olje er grunnlovsstridig. Det går mot Parisavtalen. De fighter tilbake, og det er stort.
Hun mener det som gjøres av dem selv og andre som engasjerer seg i klimasaken, er isolert sett lite, men at det ikke er noe alternativ å ikke kjempe.
– Det er krusninger, men vi kommer hit for å bidra til å gjøre krusningene større, fra hver vår side. Klimaforandringene er globale problemer og vi trenger globale løsninger. Det er en samfunnsendring vi prøver å få til, å skifte ut en energikilde som vi har brukt i århundrer. Det kommer ikke til å bli lett, men alternativet er at vi mister våre hjem. Vi har ikke noe valg – dette er en kamp vi må ta nå, sier hun.
– Fas ut fossile kilder så fort som mulig
Samuela Kuridrani er leder og rådgiver for NGO´en Kai Ni Cola. De fossile energikildene må fases ut så fort som mulig, mener han. For på Fiji har man dårlig tid.
– Det siste vi ønsker er å måtte bli fortrengt fra landet vårt. Derfor reiser vi rundt og prøver lidenskapelig og desperat å kommunisere det akutte i situasjonen. I fem år nå har vi vært nødt til å forlate landsby etter landsby. For dere er dette i hovedsak en fremtidig problemstilling, men for oss skjer det nå, mens vi snakker. Vårt hovedbudskap til verden er derfor, fas ut fossile brennstoff så snart som mulig. Våre liv blir bokstavlig talt skylt på havet.
Alisi skyter inn: – Det er den virkeligheten som faktisk venter oss i de neste tiårene, mens land som Norge prøver å finne ut hvor dere skal. Hjemlandene forsvinner fysisk, vi blir fortrengte – alt vi kommer til å ha igjen er passene våre.
Kai Ni Cola er ikke utelukkende en miljøorganisasjon. Hovedmålet er å gjøre verden til et bedre sted for alle, og bygge produktive forbindelser, som det heter i formålsbeskrivelsen. Mer konkret skal det arbeides for å gjøre landsbyen Namatakula motstandsdyktig mot – og tilpasset – klimaendringer. Matsikkerhet, vern av marine ressurser, forbedre helsesituasjonen for innbyggerne, samt personlig utvikling, er noen av de andre feltene organisasjonen jobber på.
– Vi trenger en solidarisk verden
Samuela understreker at det haster – veldig – med å dempe klimaendringene.
– Vi har ingen tid å miste. Vi ser at mange land bare snakker, men dere må begynne å handle nå. Orkanene og syklonene kommer oftere og oftere, og de blir kraftigere. De ødelegger hjemmene våre, og mens folk fortsatt jobber med gjenoppbygningen fra forrige års kategori 5-orkan, så kommer neste. Vi trenger en solidarisk verden mer enn noen gang for å bekjempe klimaforandringene; da kan man fortsatt komme hit og nyte de fantastiske øyene våre – hvis ikke vil de bare forsvinne.
Video under er laget av Kai Ni Cola:
Foto: Kai Ni Cola / Facebook
