Beveget av bevegelse

Foto: Elisabeth Fosse / Northern Bohemian
- Annonse -

For fjerde år på rad inviterte Movement Arts til Yoga- og livsstilsfestivalen. En festival med lek, yoga og bevegelse i tre dager for å inspirere til endring. 

Det er lørdag på SALT i Oslo, dag to på Yoga & Lifestyle-festivalen. Det er stille etter stormen. Første festivaldag blåste en vind så kraftig at et takstillas på et av Tollboden-byggene like ved festivalområdet kollapset og deler av området utenfor ble sperret. Yoga- og livsstils- festivalen ble også preget av uværet: Deler av programmet ble avlyst, kjøleskap gikk i bakken i tusen knas, festivalbodene måtte stenge, telt danset i vinden mens frivillige løp etter for å fange dem.

Dag to er stemninga som den skal være på en yoga- og livsstils-festival. Sola skinner, himmelen er skyfri. Smilende festivaldeltakere vandrer rundt i behagelige klær – gjerne med en yogamatte under armen. Mellom fiskehesjene på SALT står et langbord med hvite duker, senger med blondeoppheng, grønne planter, paller med myke puter til å sitte på. Området er innrammet av salgsboder med økologisk mat, smykker, yogaklær og -matter.

Foto: Elisabeth Fosse / Northern Bohemian

Yoga bidrar til endring

Festivalprogrammet inneholder alt fra Morning-beat (morgen-rave-party fra klokka 7-9), varierte timer med yoga og bevegelse, puste-workshops, badstue og kaldkulp, kakao-seremoni, bok-foredrag, meditasjon, og yoga og meditasjon for barn.

«Opplev en 3-dagers forvandlende festival, en sunnere og mer miljøvennlig livsstil og hvordan du kan gjøre enkle endringer for et mer meningsfylt og gledelig liv for deg og planeten» skriver Movement Art om festivalen på nettsiden.

Det lyder fint. Men for å finne ut av hva festivalen handler om for deltakerne og hvorfor de velger å bruke hele helgen sin her, tok jeg en prat med noen av dem.

– Hvorfor er dere her? Spør jeg to jenter som sitter på en av pallene.

Linn Vallevik og Malin Karlsson er på festivalen for å møte andre likesinnede og teste ut ulike former for bevegelse.

– Jeg er her fordi jeg synes det er viktig å støtte et så bra tiltak som dette. Vanligvis gjør jeg Ashtanga-yoga, som er ganske strengt, da er det fint å komme hit å gjøre Vinyasa med musikk og teste ut andre ting, sier Malin Karlsson fra Sverige. Det er andre året hun er på festivalen. Ved siden av sitter venninna hennes Linn Vallevik fra Oslo.

– Yoga for meg handler om å tenke etter, å være med seg selv. Det hjelper meg til å reflektere og ikke bare gå gjennom hverdagen på automatikk, men stoppe opp og være i det som er, sier Linn.

– Ja! Og yoga gjør at du blir kjent med deg selv, både på godt og vondt, kommer det naturlig at du vil ta vare på deg selv og dem rundt deg. Og du endrer kanskje prioriteringer i livet, hvilken jobb du ønsker, hvordan du vil leve, kosthold og hvordan du bruker tiden, forklarer Malin.

Yoga kan gi svar på tilværelsen

Ellen Karoline Heggelund har tatt veien fra Hokksund til Oslo for å være med på festivalen.

Fra Hokksund til Oslo: Ellen Karoline Heggelund er på festivalen for å gjøre masse yoga med gamle kjente.

– I Hokksund er det ikke så mye yoga, så jeg kommer hit for å få inspirasjon. Da er det en fordel at det skjer så vanvittig mye på et sted. I tillegg kommer jeg hit for å møte yogafolk som er gamle bekjente, sier Ellen.

– Hva har du opplevd så langt?

– Hittil har jeg bare vært med på et foredrag om femininitet og sensualitet. Det handler om å omfavne den du høyest sett er og ønsker og være, om å komme i kontakt med de kvinnelige superkreftene. For å skape det livet, den veien du ønsker å gå, forklarer Ellen.

– Hvorfor begynte du med yoga?

– Det startet som en treningsform, så har det bygd seg opp til å bli en livsstil. Jeg merker at yoga hjelper meg å finne mange svar på livet, på å forstå meg selv bedre og å takle problemene jeg møter, sier hun. Ellen forklarer at de som driver med yoga også gjerne får en økt bevissthet om seg selv og samfunnet.

– Man blir lettere klar over utfordringene som finnes der ute, og kan samtidig lettere komme fram til gode løsninger sammen fordi man danner seg gode vennskap og samfunn innenfor yogamiljøet, sier hun.

Ellen Heggelund, festivaldeltaker med venninna Martine Sending som jobber frivillig på festivalen.

7 minutter er lenge i festival-verdenen

Festivalens ønske om å skape en mer miljøvennlig verden og sunnere livsstilsendringer ser ut til å stemme overens med disse deltakernes erfaringer. Men hva med festivalens arrangør, Zöe Ma, hvordan startet det hele, hvor fikk hun idéen fra?

Å få svar på disse spørsmålene blir mer utfordrende enn jeg aner, men også morsomt fordi jeg plutselig blir dratt inn i Zöes verden.

Jeg møter Zöe utenfor badstuen og spør om jeg kan intervjue henne.

– Ja, men kan du hjelpe meg med disse flaskene med Vitamin Well først? Spør hun og før jeg får sagt noe, dytter jeg 20 kasser med Vitamin Well-vann til en bod mot andre siden av festivalområdet.

Festivalarrangør Zöe Ma løper stadig rundt for å fikse og ordne, men hun har alltid komplimenter og latter med seg.

Når vi kommer fram til boden, må Zöe bare ordne noe først. Så må noe annet fikses. Samtidig som Zöe ordner, tar hun på seg et par fargerike høye heler. Etter litt gir hun meg et signal om at hun straks er klar. Vi beveger oss en meter bortover før neste person stopper henne. Noen må bytte bod-plass med noen andre, og plutselig ser jeg Zöe løfte et svært bord i været.

Endelig kommer Zöe bort til meg og legger armen min rundt hennes.

– Nå må du holde meg, sånn at jeg ikke forsvinner igjen, sier hun. Jeg gjør som hun sier og holder fast i henne mens jeg fører henne bort til langbordet der jeg får satt oss ned.

– Hvordan startet alt dette, hvor fikk du idéen fra?

– Det er så mange som stiller meg det spørsmålet. Hvor kommer kreativitet fra, hvordan får man en idé? Jeg vet ikke, jeg bare satt der, så kom idéen, det var ikke sånn at jeg planla det. Den kom kanskje fordi jeg reiste veldig mye på andre festivaler og underviste, og synes det å være på et sted så lenge var veldig givende, det beriket livet mitt. Jeg fikk inspirasjon og nye impulser. Jeg møtte mennesker på et åpent sted der det ikke er noe alkohol, der man bare kunne nyte og leke og være nysgjerrig, sier Zöe.

– Jeg har ikke vært på så mange musikk-festivaler, men jeg kan se for meg at man er sliten etterpå. Etter denne festivalen er folk slitne på en god måte, og samtidig fylt opp av energi i lang tid. Det ville jeg også skape, sier hun før vi blir avbrutt av noen som roper noe til henne.

Hun roper tilbake:

– Hva var navnet ditt, du med Vitamin Well? Bare ta den plassen, nei, bare ta den plassen, så tar hun den ved siden av, jeg kommer til å flytte henne fordi hun har en baby og den må være i skyggen. Beklager at jeg har flyttet dere. Unnskyld! Roper Zöe før hun snur seg til meg.

– Det tar bare 10 minutter altså, sier jeg men forstår på ansiktsuttrykket hennes at det er for lenge.

– 7 minutter. 5-7 minutter, sier jeg.

– 7 minutter er lenge i festival-verdenen, sier Zöe med et strengt smil.

– Er det mye arbeid med festivalen, er det slitsomt?

– Det er ikke slitsomt, jeg elsker det, fordi det handler om å skape en stemning, sier Zöe før oppmerksomheten dras bort igjen.

– Du kan stå der, de kom ikke, roper hun til en jente ved en av bodene.

– Du er kul ass, se på deg a’, look at you! Du er helt nydelig, se på deg a’! Den buksedressen din, sier Zöe og ler.

– To barn og du ser så smashing ut!

Så får jeg oppmerksomheten hennes igjen.

Vi ønsker å skape endring gjennom lek og nysgjerrighet heller enn gjennom seriøsitet. Det er et alvor i leken, men ikke stress og autoritet. Hvis man sier at «du må slutte med det og det,» skaper man bare motstand.

Endring gjennom lek

Zöe arrangerer festivalen med et ønske om at folk skal ta litt smartere valg, og for at folk skal bli litt mer miljøvennlig. Foto: Elisabeth Fosse / Northern Bohemian

– Du har fått med deg masse folk, og festivalen har vokst seg stor på kort tid, hvordan har du greid det?

– Jeg har vært lenge alene om dette. Men så har folk gradvis kommet fordi de digger det, de får en god følelse av å være her. Vår måte å jobbe på er hvordan, ikke hva. Selv om jeg og vi andre som jobber her løper rundt her hele tiden, så er det hvordan vi gjør det, at vi koser oss med det, sier Zöe.

– Hvorfor yoga og bevegelse, hva er så viktig med det?

– For meg personlig, det jeg synes er viktig er å koble kroppen med hjertet og sinnet, og få en kommunikasjon mellom dem. Det er også målet med festivalen: At folk skal komme i kontakt med seg selv, at de vet hva de vil, for da kan de ta valg som er litt smartere og ha det bedre i livet.

– I begynnelsen handlet festivalen mer om workshops om yoga. Nå har vi utvidet til en festival som også handler om livsstil og holdninger for å utforske forskjellige deler som man kan endre – eller bli inspirert til å endre. Men på en useriøs måte. Vi ønsker å skape endring gjennom lek og nysgjerrighet heller enn gjennom seriøsitet. Det er et alvor i leken, men ikke stress og autoritet. Hvis man sier at «du må slutte med det og det,» skaper man bare motstand. Mest av alt inviterer vi til å ha det fint, være leken, åpen og nysgjerrig, sier festivalarrangøren.

Gratis-yoga og integrering

I år har de opprettet et nytt tilbud på festivalen med gratis yogatimer flere ganger om dagen. På den måten har ikke folk noen unnskyldning for å ikke være med på festivalen, forklarer Zöe.

– Mest av alt var gratisttimene et integrerings-prosjekt for å skape et større mangfold her. De første årene så jeg at det var flest unge jenter som kom. Men i år har vi gratis-timene, og vi har fått til et integreringstiltak med NAV med kvinner som ikke er i arbeid. På fredag hadde vi 20 kvinner fra NAV på festivalen. Det var veldig stort øyeblikk for meg, og noe jeg håper vi kan få til mer av i de kommende årene, sier Zöe.

Gratis yoga gjør at det ikke finnes noen unnskyldning for ikke å være med på festivalen. Foto: Elisabeth Fosse / Northern Bohemian

– Ja du kan komme og snakke med meg nå, sier Zöe til en jente som kommer mot oss.

– Bare kom og sett deg her, vi er ferdige nå, avslutter Zöe og jeg forstår at det er på tide å bevege seg videre.

Festivaldagen fortsetter med bevegelse, yoga, foredrag, mat, sauna, lek, kritt-tegning på asfalt. Lørdags kveld er alkohol erstattet med kakao når festivaldeltakerne deltar på en kakao-seremoni –  en seremoni der man drikker seremoniell kakao fra Peru for å øke serotonin-nivået i kroppen, etterfulgt av meditasjon og fri dans.

 

 

Bor i en seilbåt

Etter en livskrise flyttet Arnvid Eriksen inn i en seilbåt for å få frihet og for å finne stillheten.

Det er grått i været siste dag på festivalen. Jeg kommer på at jeg må intervjue flere av det mannlige kjønn for å vise at det ikke bare er damer på festivalen. Jeg får øye på en ung mann med yogamatte festet på sekken sittende ved et bord. Jeg går bort.

– Hei, jeg lager en reportasje om festivalen for Naturpress, kan jeg intervjue deg? Spør jeg og sier navnet mitt. Den unge mannen sier ja til intervjuet. Han strekker ut hånda og jeg lærer at heter Arnvid Eriksen og er fra Drammen.

– Hvordan begynte du med bevegelse og yoga?

– Jeg begynte med det for å få en mer bevegelig kropp fordi jeg seiler stort sett hele tiden, og jeg bor i båt, forteller Arnvid.

– Bor i en båt? Det må du fortelle mer om!

Ok, det er en lang historie, ler Arnvid.

Jeg hadde alt, men gikk likevel med en følelse av at noe var feil, uten at jeg klarte å sette ord på det. En stemme inni meg sa: Er det slik du vil leve?

– Ta kortversjonen?

– Ok. Jeg jobbet som ingeniør i Drammen, jeg hadde en stabil jobb i et oljeselskap. Jeg følte litt på at det var feil fordi jeg alltid har vært opptatt av naturen, og ikke alltid enig i hva som har blitt tatt ut av den. Uansett, jeg bodde i et hus langs elven i drammen, jeg hadde kjæreste, stasjonsvogn og hund. Jeg hadde alt, men gikk likevel med en følelse av at noe var feil, uten at jeg klarte å sette ord på det. En stemme inni meg sa: Er det slik du vil leve?

Så var jeg så heldig, eller uheldig, at jeg fikk problemer i forholdet, så jeg måtte selge huset. Samtidig fikk jeg også sparken fra jobben, det var nedskjæringer i bransjen. Jeg fikk en sluttpakke. Jeg stod der plutselig uten hjem, uten jobb, uten kjæreste, men med en sluttpakke med penger. Da begynte jeg å finne tilbake til drømmene fra barndommen. Min far er fra Nord-Norge og jeg har vært med han i båt siden jeg var veldig liten. Snekret båter og kjørt. Så da, med denne sluttpakken hadde jeg sjansen til å kjøpe meg en båt.

Jeg hadde bare vært i en seilbåt en gang før, en gang på en solskinnstur inn mot Stavern, og den turen var veldig forlokkende. Jeg hadde bare erfaringer med motorbåter sammen med faren min, men så fant jeg ut at det med stillhet – det å ikke høre den motoren gå, og den miljøvennlige formen for framkomst var veldig appellerende.

Så midt i denne krisen kjøpte jeg meg en seilbåt og flyttet inn der uten å vite noe som helst om seilbåter. Og så dro jeg på en ni måneders tur til Frankrike uten å kunne noen ting. Det var en bratt læringskurve kan du si.

Jeg stod der plutselig uten hjem, uten jobb, uten kjæreste, men med en sluttpakke med penger. Da begynte jeg å finne tilbake til drømmene fra barndommen.

– Så ja, nå bor jeg i båt, og jeg har funnet ut at det gir meg den friheten jeg behøver i et kapitalistisk og rigid samfunn. Jeg liker ikke følelsen av at noen andre skal bestemme hvordan jeg skal tenke, sier han.

– Hva er planene framover?

– Jeg håper å kunne dele den roen og endringen i livet seilinga har gitt meg, med andre. I fjor hadde jeg i samarbeid med Kirkens Bymisjon med meg 10 syriske barn ut på fjorden. Det var fantastisk å se gleden, og redselen, hos barna idet de skulle ut på sjøen igjen. Det øyeblikket ga meg alt, og jeg ønsker å gjøre flere slike prosjekter for å hjelpe barn og unge. Alle bør oppleve hva havet kan gi, avslutter Arnvid.

Bor i bobil på 7 kvadratmeter

Etter praten med Arnvid kommer jeg overraskende nok i prat med enda en som lever uten om det vanlige. Bendik Næsje fra Trondheim forteller meg at han og familien nettopp har flyttet inn i en bobil. De skal bo der i sommerhalvåret, og på vinteren leier de seg et hus.

Bendik Næsje har flyttet inn i en bobil sammen med kjæresten og datteren for å befri seg fra ting.

– Ja, vi har nettopp kjøpt en varebil som vi har bygd om til en bobil, som vi nå bor i. Vi bestemte oss for det etter at vi flyttet i en litt for stor leilighet. Først tenkte vi at det kom til å bli kjempebra å ha over 100 kvadratmeter og masse plass. Men, det viste seg å ikke være så kult fordi vi endte opp med å måtte kjøpe masse greier som vi aldri trengte, bare for å fylle opp leiligheten. Da tenkte vi: ok, vi nedskalerer fra 120 kvadrat til 7 kvadratmeter og ser hvordan det funker, sier han med et smil.

– Hvordan funker det da?

– Det er utfordrende på en helt annen måte, men samtidig veldig gøy. Man ser virkelig hvor mange ting man samler opp, og hva man egentlig behøver av det man har, sier Bendik.

Men, det viste seg å ikke være så kult fordi vi endte opp med å måtte kjøpe masse greier som vi aldri trengte, bare for å fylle opp leiligheten. Da tenkte vi: ok, vi nedskalerer fra 120 kvadrat til 7 kvadratmeter

– Men.. Hvordan er det å bo i en bil?

Til venstre: Madeleine Ström med datteren Luna og Bendik Næsje. Familien har nettopp flyttet inn i en bobil.

– Vi har jo bygd den selv, så vi forstår fort hva som funker og hva som ikke funker. En utfordring vi har er f.eks. at skyvedøren på bilen bare går å åpne fra utsiden. Det er irriterende fordi når vi står opp om morgenen må vi klatre ut bakdøra på bilen, og så gå rundt. Vi er litt redde for hvordan det ser ut, hva folk må tro, men det må vi bare lære oss å leve med. Og nå begynner det å bli litt kaldt på natta, så nå må vi investere i et varmeanlegg, og det koster jo litt, men det må vi ha. Vi kan ikke bo i en bil med barn uten varme. Og så er det jo det at man har så mange ting – mye man trenger, mye man ikke trenger, og mye man ikke vet om man kan kvitte seg med, fordi plutselig trenger man det, avslutter Bendik.

Amir Jaan – festivalens stjerne

For å oppleve essensen i festivalen, deltok jeg på så mye av programmet som mulig. De timene som gjorde mest inntrykk på meg var Amir Jaans Kundalini-timer. Det er vanskelig å beskrive med ord hvilke kroppsfornemmelser og stemninger han oppnår å skape i timene sine, det bør heller oppleves.

Etter Amirs timer observerte jeg de andre deltakerne. Det var fascinerende å se hvordan han fikk folk til å se så fordømt avslappet og glade ut kun ved hjelp av noen enkle pusteøvelser og bevegelser. Jeg tok en prat med mannen bak denne trylleformelen.

Amir Jaan: Kundalini-lærer fra Storbritannia. Underviser på yoga- og livsstilsfestivalen for fjerde år på rad. Foto: Elisabeth Fosse / Northern Bohemian

– Hvordan startet det hele, hvordan ble du Kundalini-lærer?

– Jeg hadde mitt eget interiørdesignfirma før jeg ble yogalærer, og jeg elsket det! Men så vokste selskapet og jeg endte opp med å bare gjøre administrasjons-oppgaver. Det ble veldig stressende. Barnepiken som passet barna mine på den tiden så at jeg var altfor stresset, sa at jeg burde gå på yoga. Først hadde jeg aldri tid, men så dro jeg til slutt, sier Amir og vi blir avbrutt av en deltaker som kommer for å takke ham. De klemmer hverandre lenge.

Amir Jaan mottok en drøss med takknemlige klemmer etter timene hans. Foto: Elisabeth Fosse / Northern Bohemian

– Ja, du dro på yoga, hva skjedde så?

– Ja, og den første yogatimen påvirket meg, jeg kunne virkelig føle på alle fordelene bare etter den ene timen. Så begynte jeg å gå på yoga en gang i uka, to ganger i uka, tre ganger i uka. Jeg ble fascinert av biologien, anatomien, fysiologien og vitenskapen bak yogaen, hvordan yoga påvirker den spirituelle og den fysiske anatomien – og hvordan disse lagene jobber sammen. Etter et år gikk jeg på en yogaskole hvor jeg lærte mer, og hovedlæreren ved den skolen ble min mentor i 15 år. Etter seks måneder solgte jeg firmaet mitt og ble yogalærer. Jeg har aldri sett meg tilbake, sier Amir med et tilfreds smil.

Yoga skaper en dypere form for lytting. Det er grunnprinsippet. Folk tror at yoga er en fysisk disiplin, men faktisk så handler yoga om å utdype samtalen mellom kropp og sinn, og det fordrer lytting, noe som krever stillhet.

Stillhet og u-utdanningssystemet vårt

Amir Jaan er nå «senior mentor» for hundrevis av studenter, og har i mange år jobbet med folk i det offentlige, veldedighetsorganisasjoner som støtter folk i rehabilitering, unge lovbrytere og personer med spesielle behov. Han reiser rundt i hele verden og holder yoga-retreats og workshops.

– Du er tydeligvis en svært  ettertraktet yogalærer nå, har det alltid vært slik?

Kundalini-time med Amir Jaan. Foto: Elisabeth Fosse / Northern Bohemian

 –  Helt fra begynnelsen føltes det veldig komfortabelt å dele den kunnskapen jeg hadde. Disse øvelsene er veldig kraftfulle, og jeg ser at det hjelper folk, og det gir meg mening. Jeg har vært så privilegert å se folk forvandle seg etter å ha gjort disse yogaøvelsene gjennom flere år. Og forvandlingene skjer gjerne på flere nivåer: både fysisk, følelsesmessig, psyko-spirituelt og psykologisk, forklarer Amir.

– Jeg har gjort Kundalini-yoga før, dette var annerledes. Hvor får du kunnskapen fra?

– I begynnelsen delte jeg det jeg hadde lært på utdanningen, som også er kraftfullt, men som er en mer mekanisk måte å lære bort på. Du vet, når du har lært bort noe i lang tid, utvikler du gjerne din egen metode etterhvert. Min nåværende metode baserer seg særlig på å roe ned tempoet og inkludere andre komplementære metoder. Noen ganger inkluderer jeg stillhet. Andre ganger et dikt, ofte noe jeg låner fra andre metoder, sier han.

– Hvorfor er stillhet viktig?

– Det skaper en dypere form for lytting. Det er grunnprinsippet i yoga. Folk tror at yoga er en fysisk disiplin, men faktisk så handler yoga om å utdype samtalen mellom kropp og sinn, og det fordrer lytting, noe som krever stillhet. Når du gjør det, blir det klart at det foregår en konstant indre dialog, forklarer Amir.

Jeg mener at vi har et utdanningssystem som tjener et visst formål, men det har ikke det målet at vi skal få et bedre og dypere forhold med oss selv.

– Mange deltakere på festivalen har fortalt meg denne helgen at yoga og bevegelse har bidratt til store endringer i deres liv, hva er det som virker så forvandlende?

– Vi får en dyp hypnotisk påvirkning fra det nåværende utdanningssystemet, eller skal jeg kalle det u-utdannelsen vår. Jeg mener at vi har et utdanningssystem som tjener et visst formål, men det har ikke det målet at vi skal få et bedre og dypere forhold med oss selv. Formålet er at vi skal få et dypere forhold med ting, med mekaniske prosesser, med arbeid, ting som er nyttig for økonomien osv. Det er en måte å utdanne folk på, og det er nyttig i en dimensjon, men på mange måter er det en u-utdannelse, fordi den er ufullstendig. Den form for utdanning som handler om hvordan puste, hvordan slappe av, hvordan være tilstede, hvordan være ekte og autentisk – de delene ser ut til å mangle i dagens utdanningssystem, og er ofte roten til psykiske problemer som angst, depresjon, osv., sier Amir seriøst.

– Du reiser hele verden rundt, men fortsetter å komme tilbake til Norge. Det er fjerde gang du er på denne festivalen, hvorfor Norge?

– Jeg elsker skandinavisk kultur og menneskene her. Det virker som om yoga er innlemmet i skandinavisk kultur nå. Det er fint å være her fordi det gir meg mye å være med mennesker som gjenkjenner at yoga har viktige fordeler, og som mottar øvelsene på en engasjert måte, og som viser at de har tillitt til det jeg deler, og som fortsetter å møte opp for å gjøre øvelsene sammen med meg. Derfor fortsetter jeg å møte opp for dem, avslutter Amir.

Amir Jaan. Foto: Elisabeth Fosse / Northern Bohemian

Zöe hadde rett, etter denne festivalen føler jeg meg på mange måter beriket, transformert og inspirert. Jeg går hjem søndag kveld med en ro og glede, samtidig som jeg straks blir vemodig fordi festivalen er over. Jeg gleder meg allerede til neste års festival og ønsker at alle får mulighet til å oppleve denne typen festival-stemning en gang i livet.

- Annonse -