Årets Økologiske Havremester, Sverre Lang-Ree.
- Annonse -

God matjord på gården min var en god buffer mot årets varme og tørke, sa en beskjeden vinnerbonde som del av forklaringen på det sterke avlingsresultatet.

– Så har vi forhåpentligvis gjort en del andre ting riktig, la han til.

Kåringsseremonien fant sted på et arrangement på NMBU Campus på Ås i Akershus, mandag denne uka. Bak konkurransen står Landbrukets Økoløft (som igjen støttes av en rekke landbruksorganisasjoner) og Foregangsfylke Økologisk Korn, og det var tredje gang et slikt økologisk korndyrkingsmesterskap ble arrangert.

Artikkelen fortsetter under bildet

De fire deltakerne sammen med sine rådgivere i årets konkurranse om å bli Økologisk Havremester.

Sverre Lang-Ree vant årets havrekonkurranse med klar margin til konkurrentene, med sine 556 kilo på målet. Det ble dyrket på gårder i Melhus i Trøndelag, Ringerike i Buskerud og Hobøl i Østfold, foruten vinnergården på Stange i Hedmark. Deltakerne hadde valgt ulike havresorter, og det var litt forskjell på gjødselbruken. Faktorene jordsmonn og værforhold (mye likt på østlandsgårdene, våtere og litt kjøligere i Trøndelag), var det lite å gjøre noe med.

– Har et robust jordsystem

– Hva er hemmeligheten bak det gode resultatet ditt?

– Det er umulig å peke på bare én ting, men vi er velsigna med veldig godt jordsmonn der jeg bor, så vi tåler både tørke og mye regn. Vi har djup matjord og har en god buffer i det. Ellers har vi veldig bra næringstilgang, ettersom vi har egen husdyrgjødsel fra svineproduksjonen.

På Bøverstad gård i Stange er det morenejord og lettleire. Den varme og tørre sommeren i 2018 gav noen utfordringer også for Lang-Ree, under havredyrkingen. Men havreåkeren ble ikke vannet.


– Vi er velsigna med veldig godt jordsmonn der jeg bor, så vi tåler både tørke og mye regn.

Sverre Lang-Ree


– Vi ble rammet, men ikke så sterkt.  Avlingen for i år ligger på 80 til 90 prosent av gjennomsnittet, og vi har ikke behøvd å søke kompensasjon for avlingsskader. Jeg tror det har å gjøre med jordforholdene våre, men også med at vi har spredd risiko ved at vi bruker flere sorter og vi har et helt annet vekstskifte. Det blir det et robust system ut av, sier Lang-Ree, som la om til økologisk dyrking i 2009.

Så tynt og stusselig ut – inneholdt mye likevel

Han forklarer hvordan havreplantene hans reagerte på årets varme og tørre dyrkingssesong.

– Varmen gav oss ikke et pluss, den var et minst like stort problem som tørken i sum. Plantene visna mer eller mindre på rot, ettersom det var månedslange opphold uten nedbør, og veldig varmt. Det som skjedde da var at plantene slapp bladene sine, og så gikk all energien opp i akset, og det var veldig lite plantemasse forøvrig. Da ser det stusselig og tynt ut, men det er faktisk ganske mye korn der likevel, for det er plantens mekanisme å prioritere hva som skal videre.

På Bøverstad har erter og alle kornsortene blitt dyrket, og nå også mathvete. Utleie av jord til grønnsaksdyrking inngår som del av vekstskiftet.

– Forskjellige grønnsaksprodusenter slippes til på jorda vår. Da opparbeider og gjødsler vi jorda slik at alt ligger klart når produsenten kommer og gjør spesialoppgavene sine. Så tar vi over igjen året etter. Dette gjøres for ett og ett år, og det er et godt vekstskifte å få inn, sier Lang-Ree.

Havreåker.

– God økonomi i økologisk korn

Den økologiske avlingen fra Bøverstad gård i 2018 hamler lett opp med det som oppnås i gjennomsnittlig konvensjonell dyrking, med bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. I Norge var snittavlingen for havre pr dekar 371 kg i årene 2005 til og med 2015, uansett dyrkingsform. Konvensjonell dyrking drives på det aller meste av av dyrkingsarealet for korn her til lands. De ferskeste tallene viser at økokornet som dyrkes i Norge utgjør bare 1,19 % av totalen, mens økologisk dyrket kraftfor utgjør 2,1 % av totalen.

– Hvorfor er det fortsatt så få som dyrker økologisk korn i Norge?

– Noen er nok litt bakpå, men jeg tror det er en del som driver med kornproduksjon ved siden av så mye annet, og som føler at de ikke har nok tid og ressurser til å ofre seg. Vi trenger mer opplysning, og folk må vekkes og skjønne hva dette er.

Økonomisk fungerer økologisk korndyrking godt, mener Sverre Lang-Ree.

– Som tallene fra Felleskjøpet viser er det økonomi i dette. For min egen del endte jeg opp med en kvart million ekstra fra de 400 målene mine, etter omlegging, så det er jo betydelig, sier Lang-Ree, som har hatt Stein Olav Nyvoll med som landbruksrådgiver i sesongen 2018.


 

- Annonse -