Oljefondet trekker nå ut investeringer i kull for 36 milliarder, etter at Regjeringen nå endrer retningslinjene.
Den årlige Stortingsmeldingen om Oljefondet kom i dag. Her varsler Finansdepartementet at selskaper som produserer mer enn 20 millioner tonn termisk kull (til kullkraftverk), eller kraftselskaper som produserer mer enn 10.000 megawatt strøm fra kullkraft, skal ut av Oljefondet.
— Siv Jensen gjør en vellykket vårrengjøring av oljefondet. Nå kaster vi ut kullgigantene som ble igjen etter forrige runde i 2016. Dette vil få stor virkning, for vi vet at mange andre store fond følger etter når oljefondet foretar seg noe. Neste steg må være å kaste ut selskaper som planlegger nye kullkraftverk, sier leder for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, i en uttalelse i dag.
Seks gruveselskaper og to kraftprodusenter hvor Norges Bank i dag har investert 35,9 milliarder norske kroner vil omfattes av det utvidede kullkriteriet.
— Glad for fornybar-mandat i Oljefondet i dag, men spesielt lykkelig over at det endelig er satt kullgrense på 20 millioner tonn, dette fjerner endelig problemgruvegiganter som RWE, Glencore, BHP og Anglo for godt, takk og gratulerer Siv Jensen! sier tidligere leder i Greenpeace, nå seniorrådgiver i Regnskogfondet, Truls Gulowsen, på Twitter i dag.
Ved å bruke databasen Global Coal Exit Listfra Urgewald har Framtiden i våre hender identifisert åtte selskaper som faller inn under det nye og strammere kriteriet, og som derfor trolig skal ut av Oljefondet. Både tyske RWE og Uniper produserer i dag mer enn 10.000 megawatt strøm fra kullkraft, mens gruveselskapene AGL Energy, Glencore, Anglo American, BHP Billiton, Evraz og South32 produserer mer enn 20 mill tonn kull i året.
Finansdepartementet omtaler selv åtte selskaper, uten å angi navn. Av disse står de seks største kullprodusentene står for 75 prosent av gjenværende kullutvinning i fondet.
Samtidig bekrefter Finansdepartementet at de ikke kaster ut alle selskaper som produserer eller bruker kull. Banken har identifisert 202 selskaper som produserer strøm fra kull, og 27 selskaper i fondet som utvinner såkalt termisk kull som brukes i kullkraftverk. Av disse er det altså åtte som fyller de strengere kriteriene.
Miljøbevegelsen ba Stortinget i 2015 om å sette en absolutt grense for kullproduksjon i selskapene.
— Dette kom ikke med i de opprinnelige retningslinjene for kull i 2016, og det er derfor en viktig seier at de nå er en del av kullkriteriene, skriver Framtiden i våre hender på sine nettsider.