Selskapene er Equinor, Aker BP, Wintershall DEA og Vår Energi. De anklages for utslipp av kjemikalier gjennom lekkasjer av smøreoljer fra sjøvannspumper på plattformer i Nordsjøen.
NU har i anmeldelsen konsentrert seg om to typer smøreoljer med innhold av miljøgifter som er farekategorisert på rød og svart liste. NU hevder det er snakk om utslipp på mange tusen liter hvert år, men at ingen vet hvor stort omfanget er, heller ikke Miljødirektoratet (MD).
– Jeg mener det er svært alvorlig at utslippene har foregått uten tillatelse og at det ikke får store konsekvenser for selskapene. Man skulle tro at oljeselskaper som Equinor og Aker BP ikke driver med denne typen miljøkriminalitet, sier Matilde Løvvik i Natur og Ungdoms sentralstyre, i en kommentar på NUs hjemmesider.
Estimat på flere titalls tusen liter
Natur og Ungdom har likevel levert et estimat, og det er at det har blitt sluppet ut 30 600 liter ikke-omsøkte kjemikalier i rød og svart kategori, basert på innsyn i søknader og dokumenter.
«Men her er usikkerheten stor, først og fremst fordi produsenten av pumpene ikke vil fortelle oss hvor mange som er solgt», skriver journalist Andreas Randøy i en artikkel i Harvest/Pan i dag.
Randøy er med i gruppen i NU som har jobbet med saken.
Han skriver videre: «Vi har ikke undersøkt hvilke konsekvenser utslippene kan ha for miljøet, men med lav nedbrytbarhet og høyt potensial for bioakkumulering må vi anta at det er svært alvorlig. Det vi vet, er at oljeselskapene i flere år har brutt loven uten at Miljødirektoratet har tatt affære.»
MD skal ha fått kjennskap til lekkasjene i 2016, og fikk første utslippssøknad i 2017, skriver NU i en gravereportasje med tittelen «Giftige løgner», på egne nettsider. Først da skrev MD brev til oljeselskapene om at de måtte huske å søke tillatelse for utslippene, ifølge NU.
«Verste og nest verste utslippskategorier»
I anmeldelsen skriver NU at «det er hevet over all tvil at det har blitt sluppet ut betydelige mengder miljøgifter på rød og svart liste i flere år, uten at det har blitt søkt om eller innvilget utslippstillatelse etter forurensningslovens § 11 til dette. Det vil også bli sannsynliggjort at utslippsvolum underrapporteres fra operatører på norsk sokkel.»
NU viser til at de kjemikaliene det er tale om av Miljødirektoratet er plassert i de verste og nest verste utslippskategoriene, henholdsvis svart og rød. Kategoriseringen skyldes at de er lite nedbrytbare og har høyt potensial for bioakkumulering, hvor konsentrasjonen av miljøgifter øker når de beveger seg oppover i næringskjeden.
Ifølge forurensningsloven skal det kun unntaksvis gis tillatelse til utslipp av stoffer i svart kategori, skriver NU.
– Vedgår usikkerhet om faktiske utslipp
De oljeselskapene det gjelder gir mandag litt ulike tilsvar.
Pressetalsmann i Aker BP, Ole-Johan Faret, skriver i en e-post til Naturpress at selskapet opererer innenfor de kravene som myndighetene setter, men at de er opptatt av å minimere utslipp til både luft og sjø fra virksomheten.
– Vi jobber hardt for å forstå og begrense potensielle miljømessige påvirkninger fra virksomheten vår. Sjøvannspumpene er i utgangspunktet lukkede systemer. Det er likevel usikkerhet rundt faktiske utslipp. Derfor rapporterer vi nå utslipp basert på en standard utslippsfaktor (lekkasjerate) som er satt av myndighetene. Anslått mengde utslipp fra sjøvannspumpene for Alvheim og Ivar Aasen er omsøkt- og gitt tillatelse til av Miljødirektoratet, skriver Faret.
– Små utslipp kan skje i dårlig vær
Kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik i Wintershall DEA, som opererer på Brage-feltet, sier at selskapets utslipp til sjø er «veldig lite». Han har ingen kommentar til NUs estimat som gjelder for alle de fire operatørene til sammen.
Hjertvik understreker at sjøvannspumpene er «semi-lukkede» systemer.
– I dårlig vær kan det skje små utslipp. Vi opererer etter regelverket, og søker Miljødirektoratet når det må søkes. Våre søknader kan leses i basen til Norsk olje og gass, sier han.
Heller ikke fra Vår Energi kommer det innrømmelser som står i stil med NUs påstander. Til Dagbladet uttaler direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Andreas Wulff, at selskapet operer innenfor de utslippsrammer som er satt av norske myndigheter:
– Vi har utslippstillatelse for nevnte smøreolje. Ved testing av utstyret kan det forekomme «svetting» av små mengder kjemikalier. Dette er omfattet av utslippstillatelsen, som setter en ramme på totalt bruk og utslipp på åtte kg per år.
Fra Equinor innrømmes det at alt ikke har vært på stell på et tidligere tidspunkt. Pressetalsmann for norsk sokkel i Equinor, Morten Eek, sier til Dagbladet at de tar anmeldelsen til etterretning og vil avvente hva de gjør.
– Vi noterer at det foreligger en anmeldelse og vil forholde oss til den hvis den blir fulgt opp fra politiets side. Utslipp av smøreolje er en utfordring som har vært kjent over ei tid, og bransjen har jobbet med dette. Vi fikk en påpakning fra Miljødirektoratet om utslippstillatelser som vi har jobbet med, og som kom på plass i 2019, sier Eek til Dagbladet.
MD: «4,7 tonn utslipp i 2019»
Miljødirektoratet sier i en e-post til Naturpress at de ikke kommenterer detaljene i anmeldelsen generelt, men at de vil bistå med informasjon til politiet på forespørsel.
MD anfører at et avslag på søknad om utslipp av smøreoljer ville medført at mange innretninger på norsk sokkel måtte ha stengt ned.
MD nevner så et utslipp av smøreolje fra lenger tilbake i tid:
«Vi anmeldte AS Norske Shell i 2014 for forsettlig eller uaktsomt å ha forårsaket utslipp til sjø av 900 kg smøreolje i 2012. I anmeldelsen ble det vektlagt at Shell hadde vært klart over utslippene holdt tilbake informasjon og unnlot å etterleve miljøregelverket», skriver MD. To andre selskaper, Neptune og ConocoPhillips, har meldt inn utslipp av smøreolje til MD tidligere, og søkt om utslippstillatelse i etterkant, opplyser direktoratet.
Utslippene fra sjøvannspumper i 2019 på hele den norske sokkelen, utgjorde omlag 2,6 tonn kjemikalier i svart kategori og 2,1 tonn i rød kategori, ifølge direktoratet. Men det arbeides fortsatt med gjennomgang av tallgrunnlaget, slik at de endelige utslippstallene kan bli endret, blir det opplyst:
«Dette vil bli gjenstand for videre oppfølging fra vår side, og tema for våre offshoretilsyn», avslutter Miljødirektoratet.
