Ellen de Vibe og Eva Storrusten foran Y-blokka. Foto: Kjetil Aasmundsson, Naturpress.

Onsdag 3. juni behandler Stortinget SVs forslag om å utsette rivingen av Y-blokka i Oslo til august.

Saken ligger nå hos kommunal- og forvaltningskomitéen som skal legge fram en innstilling.

Oslo tingrett avviste tidligere i vår en midlertidig forføyning for å stoppe rivingen fram til berammet rettssak var gjennomført. Men rettssaken der saksøkerne Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Støtteaksjon for bevaring av Y-blokka vil prøve gyldigheten av reguleringsplanen og rammetillatelsen som rivingen baserer seg på, kommer først opp i august.

Spørsmålet er hva som skjer i mellomtiden. Og om Y-blokkas skjebne faktisk ennå ikke er beseglet. Naturpress har snakket med noen av forkjemperne for bevaring.

Annonse

– Partiene som vil bli husket for klokskap må gi sin tilslutning til forslaget fra SV. Utsett rivingen til rettssaken kommer opp, og nedskalér prosjektet, sier Ellen de Vibe, arkitekt og sterkt engasjert deltaker i Støtteaksjonen for å bevare Y-blokka.

Hun er også tidligere mangeårig sjef for Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo.

– Uferdig klimaregnskap

Ellen de Vibe og Eva Storrusten, sistnevnte også arkitekt og aksjonist for bevaring av Y-blokka, har en rekke begrunnelser for hva som er galt med å rive, og hvorfor de

Ellen de Vibe. Foto: Kjetil Aasmundsson, Naturpress.

mener prosessen har vært mangelfull. Klimaregnskapet er en av dem.

– Klimaregnskapet som ble sendt inn var en uferdig utgave som kanskje ble sendt inn ved en feiltakelse. Det vi ba om var klimagassutslippsberegning for å rive og bygge nytt, sammenlignet med å bevare eller å bygge på, men det fikk vi ikke. Når statsråden står og sier at vi har fått de klimagassutslippsberegningene vi vil ha, så er ikke det riktig, sier de Vibe til Naturpress.

Eva Storrusten viser i en kronikk i Harvest til at Rambøll i 2018 beregnet at å bevare og sette i stand, framfor å rive og bygge nytt, halverer utslippene. Dette ble gjort i tilknytning til vurderingene for Bergen Rådhus.

For Y-blokka er det beregnet (2019) at riving og nybygg skaper et punktutslipp som det vil ta fra 40 til 60 år å tjene inn igjen. Det mener Storrusten ikke er holdbart i dag, med den overhengende klimatrusselen vi står overfor, i tillegg til den nye sitasjonen etter at pandemien rammet. Hun mener dette er en gylden mulighet til en ny omstart.

– Både staten og Oslo kommune har økte utgifter og tapte inntekter knyttet til koronasituasjonen. Vi må virkelig sette en ny kurs mot et klimanøytralt samfunn, og det må skje nå. Ifølge FNs klimapanel må det skje en radikal endring fra 2020 av, hvis vi skal ha noen som helst sjanse til å nå 1,5-graders målet. Man har vist til sikkerhetsaspektet hele tiden, og det har vært trumfet igjennom, men det staten må fokusere på er klimasikkerhet. Staten er selv inne på det i sin kulturmiljømelding, men handlingen for klimasikkerhet må faktisk utføres, sier Eva Storrusten.

At Y-blokka ble så sterkt skadet av bomben 22. juli at det alene forsvarer rivning vil hverken Storrusten eller de Vibe høre snakk om.

– De bærende konstruksjonene er uskadet. De sa statsråd Rigmor Aaserud allerede i 2012. Dette bygget er så solid bygget – borene de har brukt nå til å fjerne bygningselementer blir rødglødende. De fullfører terroristens handling ved å rive dette flotte bygget, sier Ellen de Vibe.

– Utdatert praksis å ikke utrede bevaring av eksisterende bygg

Eva Storrusten setter riving av bygg generelt, opp mot det faktum at det i Oslo i dag står mange tomme bygg rundt om, for eksempel Deichman og Nasjonalgalleriet.

– Det er et ressursproblem – og klimatisk, økonomisk og sosialt – at man ikke utreder hva

Eva Birgitte Storrusten. Foto: Kjetil Aasmundsson, Naturpress.

som skal skje med byggene før man bygger nytt. Slikt mener jeg er helt utdatert. Jeg tror mange arkitekter i min generasjon – og de fleste erfarne arkitekter – vet at dette ikke er framtiden. Jeg er dypt bekymret for påvirkningen det har på klimaet. Det et svik mot framtiden å ikke utrede bevaring av Y-blokka, sier Eva Storrusten.

– Byggebransjen står for både store klimagassutslipp og store avfallsmengder. Ifølge Grønn Byggallianse kommer 40 prosent av energibruken og om lag 28 prosent av klimagassutslippene nasjonalt fra denne sektoren.

– En veldig stor beslutning tatt altfor tidlig

Generalsekretær i Fortidsminneforeningen, Ola H Fjeldheim, støtter klimaargumentet. Det, sammen med kulturverdien som går tapt ved en riving, er det alvorligste i saken, mener han.

– Y-blokka er et viktig kulturminne nasjonalt og internasjonalt. Det er trist for det norske demokratiet at man har tatt en veldig stor beslutning altfor tidlig. Man ser ikke den feilen som er gjort. Man kan si den demokratiske prosessen er fulgt i den grad at det kanskje ikke er gjort noe ulovlig her. Samtidig viser det totalsvikt når man ikke vil gå tilbake på noe som man i ettertid ser er feil, sier Fjeldheim.

Han mener tida er løpt fra handlinger som innebærer at et klimagassutslipp må ha fra 40 til 60 år før det er innspart.

– Slikt er galskap i dag, sier han.

Om snuoperasjonen til Oslo bystyre, som nå går inn for bevaring, vil få noe å si, er han usikker på. Men Y-blokka er ennå ikke tapt, mener han.

– Dersom SV får gjennomslag for forslaget sitt og riving utsettes til august, er det muligheter.

Extinction Rebellion har deltatt på markeringer for bevaring av Y-blokka. Foto: Aleksandra Perpetua.

Paradoksene

Både Eva Storrusten og Ellen de Vibe er opptatt av innholdet i regjeringens kulturmiljømelding, og peker på dissonansen mellom innholdet der og rivningsvedtaket.

– Her snakkes det om bevaring, og det snakkes om klimatisk, økonomisk og sosial bærekraft. I en del av strategiene snakker man om bevaring og transformasjon som veldig viktige tiltak for å redusere klimagassutslipp. Dette er det konsensus om i fagmiljøet. Da er det et paradoks at de aldri selv har vurdert å la Y-blokka stå, som i tillegg har store arkitektoniske og kulturhistoriske kvaliteter, sier Storrusten.

De to avviser at sikkerhetshensyn er avgjørende for at det teknisk sett må bygges nytt. Veien har vært senket før, peker de på, og de hevder at bygging av beskyttelsesmur heller ikke er komplisert.

Her refererer Storrusten og de Vibe til professor Terje Kanstad ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU, som nylig har uttalt at en beskyttelsesmur enkelt kan bygges inne i tunnelen som sikring.

– Høyres Nicolai Astrup sier at det vil påløpe 100 millioner i ekstra kostnader ved å vente til august med å rive. Er ikke det mye penger ut av vinduet dersom det ender med riving likevel – penger man kunne savne i en annen budsjettsituasjon, for eksempel til klimatiltak?

Ellen de Vibe svarer:

– Å bruke fellesskapets ressurser dreier seg ikke bare om penger, det dreier seg også om materielle ressurser som vi faktisk kan gjenbruke. Svein Bjørberg, en anerkjent sivilingeniør sier at det å ta vare på gjenbruk av bygg og materialer gir en tidendedels mengde avfall i forhold til å rive og bygge nytt, og utslippet blir også det samme, altså 1/10 del. Man må se på det samlede samfunnsøkonomiske regnskapet, og ikke bare på kroner og øre. Hvis et prosjekt skal koste 20 milliarder – kanskje blir det 30, kanskje blir det mer – så er summene ved å vente ganske små.

Ola H Fjeldheim mener at tallet fra Astrup er helt feil, og at regnestykket ikke stemmer. Fjeldheim konkluderer med at økonomisk sett går det helt motsatt vei.

Ellen de Vibe peker på det hun mener er et annet paradoks:

– Kanskje så mange som 15 containere er inne i bygningsområdet allerede. De driver ekstrem god, teknisk kildesortering av det som av mange oppfattes som en forbrytelse! Statsbygg er jo flinke på dette, kildesortering og gjenbruk, blant de beste i Norge. Så gjør man det samme her, men samtidig med den store forsømmelsen – at de tar ned bygget. Det hjelper ikke å sortere avfall da, sier Ellen de Vibe oppgitt.

51 000 har skrevet under på opprop for bevaring

At Y-blokka blir forsvart av mange er det ingen tvil om. Nylig tok også klimaaktivistnettverket Extinction Rebellion til gatene for å markere sin støtte. Støttegruppa for bevaring av Y-blokka har over 17 000 følgere på Facebook, og mer enn 51 000 har skrevet under på et opprop for bevaring.

– Var bevaringstilhengerne på banen tidlig nok?

– Støtteaksjonen startet i 2014. PBE lagde et utkast til uttalelse til konseptvalgutredningen fra Oslo kommune i 2013, og der skrev vi – med begrunnelse – at det bør være en arkitektkonkurranse hvor bevaring var et alternativ. Da var man tidlig i reguleringsprosessen, sier Ellen de Vibe.

– Det ble likevel ikke tatt inn. I tillegg ble det i en høring ganske tidlig i prosessen gitt tydelige signaler om at bevaring må være et alternativ. Helt tilbake i 2009 skrev Statsbygg selv – i tidskriftet ROM – hvilke enorme arkitektoniske verdier dette bygget har. Derfor var man også enig i at det måtte fredes.

Noe er allerede gjort på Y-blokka. Et sagblad sitter tilsynelatende fast i steinkonstruksjonen. Foto: Privat.

– I idékonkurransen var ett av prinsippene at Y-blokka skulle rives, skyter Eva Storrusten inn. – Seks team var med på denne konkurransen, både internasjonale og norske konsulent- og arkitektteam. AHO var eneste team som brøt premissene og lot Y-blokka stå.

– De fikk lov å komme fram med det, men forslaget ble tiet i hjel, sier de Vibe.

– Hva med støtte fra utlandet?

– I går kom det en kronikk fra Liberation i Frankrike, om hvor ille dette var. For et par uker kom det uttalelse fra MOMA i New York, og det kom protester fra seks ulike muséer og institusjoner i Spania, blant annet fra Picasso-muséet i Barcelona. Jeg vet om flere som er i prosess for å avklare hva de skal skrive til statsministeren, for alle brevene går dit. Jeg tror folk ute i verden ikke forstår at dette kan være reelt, sier Ellen de Vibe.

– Historieløst av Arbeiderpartiet

– Hvis Y-blokka rives, hvem er vinnerne og hvem er taperne?

de Vibe: – Verden er taperne, for dette er enestående arkitektur og kunst. Norge, Oslo, deg og meg, fremtiden – er taperne.

Storrusten: – De kortsiktige vinnerne er de som tar ut fortjeneste fra dette. Men de er også taperne, for det er deres barn og barnebarn som skal leve videre i en verden der klimasikkerhet blir neglisjert i forhold til reelle klimatiltak. Alle er taperne.

Ellen de Vibe legger til: – Det er helt greit for arktitektfirmaer å tjene penger på  virksomheten sin, men man må ha en kritisk sans til det man holder på med. Til slutt må jeg si at jeg skjønner ikke Arbeiderpartiet i dette. Dette handler jo om et sterkt symbol for hele Gerhardsen-epoken.

– Det er helt historieløst.