LORELOU DESJARDINS er fransk forfatter, jurist og blogger, bosatt i Norge.
(KRONIKK) Akkurat nå er jeg i mammapermisjon, men i det daglige jobber jeg med marin forsøpling internasjonalt. Jobben min innebærer blant annet å besøke lovlige og ulovlige søppelfyllinger. Mitt liv som nybakt mor, med søvnløse netter og overveldende kjærlighet, ble plutselig et univers langt fra søppelfjellene i Vietnam.
Men ikke lenge etter fødselen, ble jeg fort fanget opp av noe jeg kjente godt, nemlig plastsøppel. Bleier. Våtservietter. Så mye søppel vi produserer fra første dag i en babys liv! Visste du at det tar 450 år for en bleie å nedbrytes i naturen? Engangsbleier er verdens tredje største enkeltprodukt i søppelfyllinger, og representerer 30 prosent av alt ikke-biologisk nedbrytbart avfall. Tenk om alle sluttet å bruke engangsbleier!
Jeg hadde i utgangspunktet mange fordommer om bruk av tøybleier. Det er ekkelt, det tar masse tid, og det er komplisert å komme i gang. Skal jeg orke det, når det er så enkelt å bare kaste bleier i søpla? Et bilde gjorde at jeg bestemte meg å prøve likevel: Tusenvis av bleier som råtner i sola. Plasten og cellulosen fra innsiden som smelter med avføring. Og lukten.
Her er de fordommene jeg har hørt oftest om tøybleier, og hvorfor jeg mener at de er verdt å prøve ut:
1. Jeg hater å se eller ta på bæsj
Å føde og å passe på et nyfødt barn innebærer veldig mye kroppsvesker. Blod, svette, tårer, men også selvfølgelig gulp, tiss og bæsj. Mye bæsj, av forskjellige farger og konsistenser. Dette varer i noen år. Poenget er at småbarnsforeldre må ta på, lukte og se bæsj hele tiden uansett hva slags bleier de bruker. Så om din mentale hindring for å ikke bruke tøybleier er at du ikke orker det, så bør du kanskje tenke på ikke å få barn. Kanskje du kan skaffe deg en orkidé? De dufter deilig og bæsjer sjelden.
2. Tøybleier krever for mye arbeid
Min venninne Ingrid fortalte meg at hennes bestemor måtte koke og vaske store bomullskluter ved elven hjemme i Volda. Heldigvis fikk familien vaskemaskin på 60-tallet. Tøybleier kommer nå i forskjellige former, materialer og farger. Mange er veldig kule, og de krever ingen koking nede ved elven. Alt som trengs for å bruke tøybleier er en vaskemaskin. Fedre kan også bidra med klesvask.
Når folk sier at engangsbleier ikke krever noe arbeid, tenker de bare på øyeblikket det tar å kaste den i søpla. Hva med å dra til butikken, gjerne en søndag på den andre siden av byen fordi man har glemt at man var tom for bleier? De må kjøpes, bæres hjem, kastes i hjemmesøpla, bæres ut, kastes i en større søppeldunk. Deretter må de behandles av avfallshåndteringssystemer i kommunen din. Og da har jeg ikke engang nevnt hvor mye arbeid det er å produsere dem.
Ja, tøybleier må vaskes. Kanskje i en 2-3 ganger ekstrasyklus i løpet av en uke. Tøybleier kjøpes en gang, for hele bleieperioden og kan brukes av to til tre barn. De bæres ingen steder og må ikke kastes. De kan til og med selges videre når barnet ditt er ferdig med dem.
3. Tøybleier lukter vondt
En annen myte er at tøybleier lukter vondere enn engangsbleier når de er skitne. Jeg bruker ikke tøybleier 100 prosent av tiden, og jeg ved å skille mellom lukten av de to bleietypene. Om en engangsbleie blir liggende i søppelbøtten i over et døgn lukter det døden. Det skyldes reaksjonen mellom avføring og tiss og plast, versus tiss og bæsj på tøy. Lukten av en våtpose fylt med tøybleier merkes ikke.
4. Engangsbleier er billigere
En ny tøybleie koster mer enn en engangsbleie. Men en ryggsekk koster også mye mer enn en plastpose. Ryggsekken brukes kanskje 1000 ganger mer enn en plastpose, ser kulere ut, er mer slitasjesterk, kan arves eller selges, og brukes til å bære ting i mange år. Akkurat som en tøybleie.
Et barn bruker mellom 7000 og 11 000 bleier i løpet av sin bleieperiode, avhengig av når det slutter med bleie, og hvor mange ganger det skiftes (man regner mellom seks og åtte ganger per døgn). Med norske priser på bleier, som er lave, koster det mellom 16 000 kroner og 27 000 kroner å bruke engangsbleier per barn. Våtservietter koster rundt 5000 kroner i bleieperioden hvis de brukes daglig. Det er et tonn avfall per barn bare med bleiene. I tillegg betaler vi skatt for at kommunene våre skal håndtere avfallet.
En tøybleie koster mellom 50 og 380 kroner avhengig av merke, hvor den ble produsert og hvilket stoffet den er laget av. På bruktmarkedet koster tøybleier fra 30 kroner per stykk, og man finner pakker med alt man trenger til et par tusen kroner. Tjue stykker er nok til å rotere gjennom et døgn og til hele bleieperioden er over. De justeres med knapper, så at den blir større når barnet vokser. Da koster det fra 600 kroner til maks 7600 kroner om du går for de dyreste bleiene. Jeg har brukt ca 3000 kroner totalt og fått refusjon fra Oslo kommune på 1000 kroner. Jeg vil altså spare over 20 000 kroner fordi jeg bruker tøybleier. Noen kommuner refunderer opp til 2500 kroner.
5. Tøybleier er jo så dårlige for miljøet
Ja, mange tøybleier har komponenter laget av syntetisk materiale, inkludert en form for plast slik at de blir vanntette. Noen bruker lanolisert ull for samme effekt, så ikke alle inneholder syntetiske stoffer. Å vaske tøybleier krever også energi, nemlig strøm og vann til vaskemaskinen. Men har du tenkt på hvor mye energi og vann det trengs for å produsere en engangsbleie? Cirka 200 liter vann per uke trengs for å vaske tøybleier, mens det går med 1550 liter vann per uke for å produsere nok engangsbleier for ett barn. I tillegg til det trengs mye plast for å produsere en bleie, og en del cellulose fra trær som må hogges ned for dette formålet. I Norge går de fleste bleiene til forbrenning. Det er ikke uten klimagassutslipp, ifølge Miljødirektoratet.
Norge er kanskje det beste landet i verden å bruke tøybleier i. Vannet er rent. Strømmen får vi fra fornybar energi, i motsetning til for eksempel Frankrike, der strømmen kommer fra kjernekraft. Det betyr at det å vaske tøybleier er mye mer miljøvennlig her enn i andre land. I tillegg er det et stort bruktmarked for tøybleier i Norge. Visste du at det er budrunder på brukte tøybleier og innlegg i Norge? Man kan også få tak i gratis lånepakker fra noen kommuner som for eksempel Asker kommune, eller fra nettverk av foreldre (sjekk Facebook-gruppene Tøybleiesnakk og Tøybleietorg).
Småbarnsforeldre har begrenset med tid, energi og penger og trenger all den hjelp de behøver fra kommuner og butikker. Jeg oppfordrer derfor også norske butikkkjeder til å selge tøybleier. Jeg håper også at flere kommuner gir tøybleietilskudd.
30 prosent av norske kommuner tilbyr dette, og det er alt for lite!
Denne kronikken stod først på trykk i VG.
