Åh, om bare Carl Von Linné hadde levd! Da ville han ikke grått over oppstusset rundt benken i Botanisk Have, men frydet seg over Spartacus’ nyeste utgivelse:
Boka Flora Norvegica Radiographica- Planter i røntgen gjør faktisk livet mitt litt rikere. Hvorfor, skal jeg forklare om litt.
På et loppemarked for noen år siden rotet jeg som vanlig blant bøkene. Dette var
Julie Messel er journalist og litteraturviter. Hun produserer journalistikk om konsekvenser av klimaendringer for norske og internasjonale medier. Messel driver Grønt pressekontor og Grønn leseliste, og mottar støtte fra Fritt Ord. For Naturpress skriver hun omtaler og kritikk av litteratur og tekstuttrykk som omhandler naturen og jordas bæreevne.
(naturligvis) prekorona – det var trangt om plassen, og ivrige hender løp over bokryggene. Jeg ble på en måte skvist bakover av ivrige mannlige boksamlere på 50 pluss. Jeg snublet bakover og ramlet omkull ved en kasse med ymse saker. Her kom jeg lykkeligvis over en mappe. I tykk papp, heftet med gammel papirteip og knytt sammen med et lite bånd. Hjertet mitt gjorde et lite hopp. Jeg skjønte hva jeg hadde kommet over. Jeg ville ikke en gang åpne den før jeg var kommet hjem – jeg betalte 30 kroner, og hastet avsted. Pulsen min steg (så nørd er jeg!) Mine anelser var rett: Jeg bar et blomsterherbarium fra 40-tallet mellom hendene.
Blomstene som hadde ligget presset i 70 år, var like fine, snirklete, og i fabelaktig stand. Plukket i Vestfold, på Tjøme, på Hvasse, på Ødekjær, struttet de flortynne blomstene mot meg.
Dette er den samme følelsen jeg fikk da Flora Norvegica Radiographica – Planter i røntgen, kom meg i hende.
Boka, som nettopp er blitt tilgjengelig, er skrevet av Marte Holten-Jørgensen og Øyvind Hammer, begge naturvitenskapelige forskere med bakgrunn fra Universitetet i Oslo. Floraen er en slags hommage til kanskje den viktigste floraen som er kommet ut om norske planter, og som faktisk i 240 år bare fantes på latin, utgitt av biskop Gunnerus i årene 1766-1776. Den beskriver norske planter og hvor de forekommer. Floraen ble endelig oversatt til norsk i 2016, for de som er spesielt interesserte.
Norsk røntgenflora, som vi kan kalle denne nyutgivelsen på norsk, forener fascinasjonen over en av våre viktigste teknologiske nyvinninger (snakk om å leve opp til munnhellet ‘innovasjon er alle problemløsningers mor’) og gir oss et annet innblikk i en botanisk overflod som ikke har vært oss legfolk og vanlige blomsterinteresserte til del. Før nå.
Boka er en ode til plantens vesen! Forfatterne ønsker å gi leseren en ‘uhemmet feiring av plantenes mangfold, skjønnhet og betydning for oss menneskene’. Og det er en ærlig og viktig nok ambisjon i seg selv.
I en tid der vi spammes med informasjon og fake news, iscenesatte bilder og scener, så er det jammen fint å se på noe så konkret og faktisk, som en flora i farger, nei unnskyld, en flora i røntgen!
Boka er, som forfatterene skriver, ikke en fagbok, ei heller en folkeopplysningsbok, men snarere en feiring.
Én ting er at røntgenfotografiene er spennende og vakre – om enn duse og litt utviskede i kantene og konturene, og helt annerledes enn slik vi er vant til å se botaniske gjenfortellinger – så er teksten også svært informativ. For en som jeg, som lever av å skrive om andres betraktninger i naturen, så gir de små anekdotene og konteksten som noen av disse plantene er satt inn i fra forfatternes side, svært nyttig og relevant informasjon. At den svært vanlige strandrugen, som finnes langs kysten over hele Norge, også på Østlandet, blir brukt som en plante som binder sandholdig landskap på både Island, England og Danmark. I en tid der klimaendringer er et faktum, der våtere og villere vært gjør at kysten erodere bort flere steder i verden, så er altså løsningen ikke stein og betong , men altså et seiglivet strå vi alle kjenner.
Artikkelen ble først publisert på forfatterens blogg, Grønn leseliste.
