Foto: Julie Messel.
Annonse

Pedagogisk, kunnskapsbasert og sympatisk fremstilling av avansert samarbeid og snedig konkurranse, i hybridaktig bok om trærnes imponerende rike.

Er sitkagranen egentlig så ille som vi skulle tro? Og visste du at soppen som sprer seg under bakken lager sinnrike nettverk som binder trærne sammen i et slags fellesskap?

Nei, jeg tipper du ikke visste det. Derfor skal du lete frem boka Den fantastiske skogen, utgitt på Pax Forlag i 2018, skrevet av planteforskerne Lars Sandved Dalen og John Yngve Larsson, som er tilknyttet Norsk Institutt for Bioøkonomi.

Først en lang omvei: For ikke lenge siden opplevde jeg at noen hugget ned et stort antall gamle trær der jeg bor. De ble felt uten min viten og tillatelse, og jeg ble med det forvandlet fra en relativt avbalansert person, til den gale nabokjerringa som jeg foreløpig ikke visste at jeg var.

Annonse

Jeg løp. Jeg sprang raskere enn jeg visste jeg kunne, mottrikks i skinnegangen i Oslorushen. Jeg hylte som en urkvinne da jeg rev en stakkars underbetalt fyr, med en overdimensjonert motorsag, ned fra mitt gamle lønnetre. 


Julie Messel er journalist og litteraturviter. Hun produserer journalistikk om konsekvenser av klimaendringer for norske og internasjonale medier. Messel driver Grønt pressekontor og Grønn leseliste, og mottar støtte fra Fritt Ord. For Naturpress skriver hun omtaler og kritikk av litteratur og tekstuttrykk som omhandler naturen og jordas bæreevne. Denne bokanmeldelsen er også publisert på Grønn leseliste.


Men skaden var skjedd, og jeg sank avmektig ned på på bakken blant furustokker og lønnetrær, som nå lå hulter i bulter på gresset mitt. Bye, bye hakkespett og due. Bye bye, solen gjennom trekrona. Bye, bye ren luft og lyden av bark mellom barnehender. Mitt skogholt var tatt i fra meg. Om det var sorg eller adrenalin som pumpet i brystet mitt – jeg vet det ikke, men dagen etter, da jeg så 9-åringen min telle årringer i lønnestubben, kjente jeg på ny hvor jeg hørte til. Der hun før hadde lekt i skyggen av den store trekronen, satt hun nå i solen, på en kvaete stubbe og kjente på noe så konkret som fellingen av et tre. Det var et bilde på noe mer enn bare en unge ved en stubbe. Jeg gjenfant likevel balansen. Disse trærne var tapt. – Nå skal nye trær vokse opp, hørte jeg at jeg halvhjertet overtalte mine barn, mens jeg likevel kjente på det grunnleggende mismotet som gjester deg (meg) når de som har vært der 200 år før deg forsvinner. 

Gjorde jeg trærne til noe mer enn de var? Var mine 15 høye ranke furutrær et uttrykk for noe annet enn bare trær? Mon det.

Denne hendelsen er på ingen måte ferdig bearbeidet. Og det er i et sinnelag fremdeles preget av sorgen over de tapte trær, at jeg synes å få med meg hver eneste bok om trær som gis ut i Norge for tiden. Og det er ikke få! Tiden vi lever i bereder grunnen for bøker og tidsskrifter om natur, i stort monn, om jeg tør si det!

Men av alle de bøkene som forlagene vil ha ut – de har åpenbarnt skjønt at dette er en tidsånd som det gjelder å hoppe på – så er det særlig èn som står frem som en osp på et hogstfelt: Det er den som bærer den overbevisende, pedagogisk smarte, og skal det vise seg svært så dekkende tittelen «Den fantastiske skogen».

Bokas omslag er et suggererende bilde av to barn på vei inn i skogen, sola gjennom trærne, den ene snur seg mot leseren, som om hun oppfordrer: 

 – Kom bli med inn!

Det er neste så du hører fuglene kvitre. Den vanlige løkkeskriften på forsiden gjør at i alle fall denne leseren blir overtalt: Denne boka vil du eie. Du vil vite det som står i denne boka.

Boka innledes av et forord om hvordan å oppleve skogen, etterfulgt av 14 kapitler om skogens egenskaper, om dens historie, om mikroorganismers standhaftighet, om blåbærets seige motstandskraft og soppens nødvendighet for skogens velbefinnende. Her er pedagogisk innføring i verdens eldste skogtaksering. Boka bidrar i bunn og grunn med solide fakta – enten det gjelder vern, døde trær og biologisk mangfold eller kubikk og tømmerproduksjon. Forskningsinstitusjoner som NIBIO, som er forfatternes arbeidssted, skal levere kunnskap til alle parter i skogdebatten. Og den er ofte polarisert og vanskelig tilgjengelig for mange. 

Men ikke i denne fremtstillingen. Her er kapitler om ulike skogtyper i Norge, om myr og levende fossiler, om frøspredning om årstider, om skogens tilblivelse her langt mot nord rent historisk, om mystikk og overtro, om mat og medisin. Mye på en gang? Ja, heldigvis og dessverre. Er det èn innvending jeg har, så er det at innholdet er lite strukturert. Ideen er så god, stoffet så forbilledlig formidlet, at jeg hadde ønsket meg en mer strukturert tilnærming til stoffet. Organisk, absolutt, likevel hadde jeg sett at boka i enda større grad tok meg i hånda og viste meg vei gjennom skogen, slik omslagsbildet så godt inviterer til. Stoffet hadde kanskje fungert enda bedre med strengere dramaturgisk oppbygning.

Når det er sagt. Det som gir denne boka en særlig tyngde er dens letthet. Boka er gjennomsyret av en åpenbar bred fagkunnskap, formidlet gjennom et selvsikkert lett og tilgjengelig språk. Slik skriver bare noen som kan stoffet sitt svært godt.

Boka formidler en kjærlighet og kunnskap til trærnes verden, som er få av oss forunt. De fleste av oss jobber på kontor fremdeles (selv om det kontoret er hjemme akkurat nå). Men denne boka får meg til å kjenne på at jeg egentlig er naturforsker jeg også – i alle fall kunne vært det!

At jeg egentlig er sterkt knyttet til naturen, selv om jeg ikke flytter til skogs.

At jeg egentlig er en miljøverner med faktabasert kunnskap om naturen, selv om jeg lever mitt travle byliv.  

Og at jeg, som Arne Næss, går inn i naturen og ikke ut, fordi der vet jeg det er godt å være. Og det kan i denne omgang takke forfatterne av «Den fantastiske skogen» for.  Jeg hadde et øyeblikk glemt at jeg er del av et stort fellesskap som er opptatt av trær.

Om skogholtet mitt som de hugde ned var en skog? Ja, hva er egentlig en skog? Den definisjonen får du ikke i denne boka heller, men den gir deg i alle fall kunnskapen til å reflektere mer over naturen enn du gjorde før.