Det skulle gå over tre tiår fra Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen (IWC) sitt forbud mot kommersiell hvalfangst i 1986, før effektene av forbudet kunne sees i form av en økning i hval. Dette forteller Birgith Sloth som er en uavhengig biolog og tidligere representant for det danske miljøverndepartementet i IWC.
– Hvalfangsten var så voldsom, og det har tatt lang tid for hvalbestanden å komme seg. Derfor er det først nå som man kan se den store effekten av forbudet har hatt over hele verden. Vi opplever en langsom oppgang av hvaler i havet, sier Sloth.
For eksempel vokser nå bestander av både knølhvalen, grønlandshvalen og blåhvalen, etter at artene i stor grad var utryddet etter mange års hvalfangst, forteller hun videre.
Nye trusler mot hvaler
Selv om nesten alle hvalfangstnasjoner har lagt harpunen på hylla, er det andre utfordringer som truer hvalene igjen.
– Overfiske er en grunn til at det er mindre mat for hvalene. I tillegg ses stadig flere hvaler som krasjer med skip på grunn av den økte skipstrafikken, og skiplydene er også en stor utfordring for hvaler når de prøver å kommunisere eller finne hverandre. For høye lyder, for eksempel lyd fra en oljeboring, kan til og med være fatale for dem, sier Sloth om noen av truslene for verdens hvaler.
En sulten hval kan også ha vanskeligheter med å skille mellom et stykke plast og en saftig fisk eller blekksprut, og det er grunnen til at rundt 56 prosent av verdens hvaler, niser og delfiner svømmer rundt med plast i magen. I noen tilfeller dør dyret bare av sult ettersom plasten ikke kan fordøyes og lurer fordøyelsessystemet til å tro at dyret er mett.
Spøkelsesnett
En annen plastmorder er spøkelsesnett. Det vil si fiskeredskaper som kastets i havet. Disse står for over halvparten av makroplastene som havner i verdenshavene hvert år, og det kastes opptil 640.000 tonn spøkelsesnett i havet årlig.
– Dessverre er det vanlig at fiskebåter bare kaster utslitte garn i sjøen. Det er enklere og billigere enn å få dem skrotet på land. Men når hvalene er viklet inn i nettene, kan de ikke nå overflaten, og derfor drukner de, sier Sloth.
Den internasjonale dyrebeskyttelsesorganisasjonen World Animal Protection anslår at nettene er grunnen for dødsfallet til minst 136 000 seler, sjøløver, hvaler og andre sjøpattedyr per år.
Sloth mener løsningen ligger i å utdanne fiskere til å endre oppførsel og straffe de som kaster nettet i havet. Derfor jobbes det internasjonalt for å innføre registrering av alt utstyr slik at eieren kan stilles for ansvar for å kaste utstyret.
Ikke alle typer forurensning i havet kan oppdages med det blotte øye. Ifølge Sloth er tungmetaller som slippes ut i vannet fra industriområder over hele verden, et stort problem, og det er enda større problem enn forurensning fra skipstrafikk fordi tungmetaller verken kan nedbrytes i hval eller i havet.
Sist men ikke minst er det klimaendringene.
– Det er en ukjent joker som bare kan løses, hvis verden bestemmer seg for å gjøre noe med problemet. Hvis temperaturen fortsetter å stige i havet, vil det få katastrofale konsekvenser. Varmere vann vil redusere hvalens evne til å finne mat og leveområder, forteller Sloth videre.
Fremgang for hvalene
IWC og andre hvalaktivistgrupper jobber med å løse problemene på ulike måter blant annet ved å lage diverse retningslinjer. Rundt omkring i verden har lokale initiativer også gjort livet som hval litt lettere.
For eksempel har New Yorks miljøpolitikk forbedret vannkvaliteten så mye at hvaler nå kan sees i farvannet utenfor New York. Fra 2011 har det vært en økning fra fem hvalobservasjoner til hele 272 i 2018. Også utenfor kysten av Nord-California har antall niser doblet seg siden 1980-tallet som et resultat av et 1994-forbud mot fiskegarn som er et veldig effektivt fiskenett. Fiskegarn var grunnen til dødsfallet av rundt 2000 niser i området på 1980-tallet.
Hvalhelligdommer har også stor effekt, sier Birgith Sloth:
– Hvalene føler seg trygge i de uforstyrrede områdene. De har plass til å avle, og de har nok mat fordi det ikke er fiskeri i området. De er frie for forstyrrende båter og fiskenett, og det er noe som hjelper bestanden, forteller hun videre.
I det kalde arktiske området er det også en økning i grønlandshvaler som nesten ble utryddet av kommersiell hvalfangst. Økningen har møtt med overraskelse av forskerne, og grunnen til økningen er at verdenshavene har blitt varmere. Ifølge Birgith Sloth er grønlandshvalene likevel et skrøpelig øyeblikksbilde.
– Det er positivt her og nå, men hvis vannet fortsetter å bli varmere, vil det plutselig ikke være nok kalde områder i nord med god produksjon av maten som hvalene må leve av. Så vi må ha satt bremsene på klimaendringene, ellers vil det virkelig få alvorlige konsekvenser for hval og havet generelt, legger hun til slutt.
Denne artikkelen er oversatt fra dansk til norsk av Ismail Burak Akkan. Teksten ble først publisert hos Verdens Beste Nyheter.
