Den pågående valgkampen viser oss at klima- og naturkrisen er for alvorlig til å overlates til simpel partipolitikk.
Vi må tenke nytt. Vi foreslår en parlamentarisk regjering hvor alle stortingspartier er representert.
Dannelsen av en samlingsregjering har historisk vært begrunnet i en foreliggende ekstraordinær krisesituasjon. I Norge har vi hatt tre ekstraordinære situasjoner som har ført til en eller annen form for kortvarig samlingsregjering. Den siste var Einar Gerhardsens første regjering, fra juni til november 1945.
Samlingsregjeringen kan strekke seg over de første seks månedene etter valget i september. Det kan være en metode for å tvinge landets politikere til å levere en troverdig handlingsplan for å løse klima- og naturkrisen som nå ligger rett foran oss.
Årets valgkamp, eksemplifisert gjennom partilederdebatten i Arendal, viser oss en kakofoni av politiske ledere som alle med stort alvor ser rett inn i kamera og sier: «Klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring». Men i neste setning forbeholder de seg nesten alle retten til å «beskytte» egne velgergrupper, det være seg bønder, nordlendinger, oljearbeidere, enslige eller skogeiere. Dessuten er alt vi gjør her på berget «renere og bedre», uansett.
Patetisk hakking
Det er patetisk hvordan høyre og venstresiden hakker løs på hverandre om hvem det er som har fått til mest på klima- og miljøsiden. Sannheten er at det er små forskjeller på de politiske og praktiske resultatene vi har hatt siden år 1990, gjennom skiftende farge på regjeringskonstellasjonene. Klimagassutslipp har knapt gått ned, naturmangfoldstap har gått opp, kystnære soner har blitt nedbygd, jordbruket har blitt mindre økologisk, ungdoms tro på fremtiden svekkes.
Hvordan tror dagens politikere dette fortoner seg for førstegangsvelgere? Eller for de som akkurat er for unge til enda å velge, men som er opptatte av klima og natur? Jo, som et spill for galleriet. Som et uverdig show. Som usant. Og det kan fort skape politikerforakt, gi blaffen-holdninger, eller reell klimaangst og økosorg. Eller det gir grobunn for klimaaktivister som er villige til å tøye begrepet «sivil ulydighet» vel langt.
Alle vi som har drevet med politikk og politisk påvirkningsarbeid vet at det gjøres mye bra arbeid, både blant politikere og i byråkratiet. Møteplassene oss imellom er også mange og tonen god. Men gode samtaler forvandles ofte til fordummende krangling i media.
Derfor mener vi at seks måneder med en samlingsregjering, som setter alle kluter til på å få til en nasjonal handlingsplan på hvordan klare våre internasjonale forpliktelser på klima- og naturområdet, kan være en nyskapende vei å gå. Vi har både Paris-avtalen og kommende natumangfoldsavtale som vår internasjonal forpliktelse og rettesnor.
En ekstraordinær krisesituasjon
FN har erklært klima- og naturkrisen som vår tids største utfordring. Det er derfor mange ting denne regjeringen kunne få på plass før vi gikk tilbake til det vanlige, og selvsagt, det nødvendige demokratiske opplegget med en ansvarlig regjering basert på et parlamentarisk flertall:
– Opprettelsen av en oljekommisjon som skal utrede overgangen frem mot utfasing av norsk olje- og gassproduksjon. Ulike spørreundersøkelser på spørsmålet om vi skal lete etter mer olje eller ikke, varierer, avhengig av hvordan spørsmålet stilles. Men andelen som ønsker letestans er økende.
– En konkret handlingsplan 2022 – 2030 for den norske stats og norsk næringslivs satsing på flytende havvind, både nasjonalt og internasjonalt, med gode betingelser for norsk leverandørindustri. Dette må gjøres med 100% involvering av norske fiskeriinteresser og ornitologer.
– En nullvisjon for naturtap. Det innebærer at om det gjøres det storsamfunnet mener er et nødvendig inngrep i naturen, må utbygger og storsamfunn sørge for at et annet tilsvarende område restaureres.
Ungdom og eldre
Ungdom er mer utålmodige enn eldre når det gjelder å løse klimakrisen. Eldre synes mindre bekymret, men er samtidig minst like opptatte av måtehold og det enkle liv, det som ofte omtales som et økologisk sinnelag. Vi ønsker å få til et fruktbart samarbeid på dette feltet.
Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) har i en egen valgundersøkelse gjennomgått de ulike partienes program på klimasiden, og har anbefalt folk å stemme på klimapartiene.
Vi kommer likevel med dette innspillet om en samlingsregjering og ønsker at det skal oppfattes som et ektefølt utgangspunkt for å få våre politikere til i enda større grad ta innover seg alvoret. De må ikke miste den unge generasjonen på veien! En uoversiktlig parlamentarisk situasjon etter valget, hvor det hestehandles og gjøres for store kompromiss på klimaet og naturens vegne, vil kunne slå negativt tilbake på det demokratiske systemet vårt.
Ta fremtidige generasjoner mer på alvor! Har vi egentlig noe å tape på et eksperiment med en samlingsregjering, sentrert rundt klima- og naturutfordringen?