Luftforurensing i London. Foto: Mario La Pergola / Unsplash.
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

Bitte små partikler av luftforurensing holder seg svevende i atmosfæren i flere dager. Blir det mange nok av dem, blokkerer de sollys.

I en nylig avlagt doktorgrad har Kine Onsum Moseid undersøkt hvor gode klimamodellene er til å gjenskape denne effekten.

Luftforurensning ga mindre solinnstråling

– Før vi fikk satellitter, var det veldig vanskelig å måle luftforurensning, forteller Moseid.

Derfor tok hun for seg målinger av solinnstråling. Hvor mye solstråling som treffer jorda, er avhengig av skyer og aerosoler – de små, svevende partiklene.

Annonse

Les om sammenhengen mellom skyer og aerosoler: Skyenes opprinnelse sier mye om evnen til å kjøle ned jorda.

Hun fant lange måleserier for solinnstråling fra nærmere 1500 stasjoner og undersøkte hvor godt klimamodellene klarer å gjenskape solinnstrålingen.

– Fra disse målingene kunne vi se at det har vært endringer i hvor mye solstråling som treffer bakken, men det synes ikke i klimamodellene, sier hun.

Mer sot i isen enn i klimamodellene

– Vi lurte på om det var vi som hadde undervurdert hvor mye aerosoler som er sluppet ut eller om det er noe feil internt i modellene.

Neste skritt ble derfor å studere resultatene fra iskjerne-prøver. De viste blant annet at det ble sluppet ut mer sot på 1930- og -40-tallet i Europa og Nord-Amerika enn det som er lagt inn i klimamodellene.

Resultatene fra forskningen kan gi oss bedre scenarioer for hvordan klimaet vil forandre seg framover.

– Jeg håper avkjølingseffekten er liten 

– Hvis vi vet hvor mye aerosolene avkjølte før kan vi også si noe om hvor mye de vil avkjøle i framtida, og hvor mye varmere det blir når vi fjerner dem, sier Moseid.

Hun forteller at forskningen hennes allerede er tatt med i siste rapport fra IPCC.

Europa har renset ganske mye av utslippene, mens det fremdeles er mye og også økende utslipp flere steder i Asia, selv om de har allerede renset mye sulfat, men ikke så mye sot.

Hvor mye varmere det blir når Kina og India får luftforurensningen under kontroll er fremdeles usikkert.

– Klimamodellene er kjempegode når det kommer til gass og oppvarmingen som CO2 står for, men ikke så gode på aerosoler og skyer, sier Moseid.

Siste IPCC-rapport, som sammenfatter forskningen vi har til nå, viser en avkjølende effekt fra luftforurensning på mellom 0 og 0,8 grader.

– Vi vet ikke sikkert hvor mye aerosolene har avkjølt klimaet. Jeg håper det ikke har vært så mye, for da blir det fryktelig varmt når vi slutter å forurense, sier Moseid.

Gode klimamodeller kan bli enda bedre

Hun understreker at klimamodellene er veldig gode. Usikkerheten med tanke på hvor stor avkjølingseffekt aerosolene har rokker ikke ved konklusjonene om at menneskelig aktivitet har endret klimaet og at det haster å redusere bruken av fossile brensler.

– Hvorfor er det viktig å fortsette å forbedre klimamodellene når vi allerede er så sikre på hva problemet er?

– Vi vet globalt sett at det blir varmere, men hvordan det påvirker akkurat oss eller mennesker i for eksempel Ghana, det er fortsatt veldig usikkert. Vi lever jo ikke vår hverdag i et 30-års gjennomsnitt. Det er ekstremene som påvirker liv og helse, sier hun.

Mer ekstremvær med mindre forurensning?

Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero forsker på aerosoler og er ansvarlig for et av kapitlene i IPCCs ferskeste rapport. Han svarer slik på spørsmål om klimaeffekten av aerosoler: 

– Aerosoler har en veldig sterk innvirkning på klimaet, men de er mye vanskeligere å beregne i modeller enn for eksempel drivhusgasser. 

Han påpeker at det derfor er usikkert hva som vil skje med klimaet når det nå ryddes opp i luftforurensningen i Asia. 

– Det er mulig at avkjølingen fra aerosoler har holdt igjen endringer i nedbør over India og Kina, som vi ellers ville sett på grunn av global oppvarming. I så fall kan det komme veldig sterke endringer i ekstremværet i Asia i de kommende tiårene, men vi vet ikke sikkert om det er sånn. 

– Dette er en av mange grunner til at det er veldig viktig å forstå aerosolene bedre og å få dem bedre inkludert i klimamodeller. Det handler rett og slett om å forstå den klimarisikoen vi er utsatt for i nær fremtid, avslutter Samset.

Denne artikkelen ble først publisert på Titian.UiO.no

- Annonse -