Forskere tror mangel på vitamin B1 i fôret er den direkte årsaken til at viktig avlsstasjon i år ikke fikk fram en eneste valp.
Vanligvis produseres det 40 til 60 valper fra Sæterfjellet avlsstasjon på Oppdal, valper som settes ut i norsk natur der villrev har leveområder.
Sæterfjellet har vært sentral i arbeidet med å bygge opp den norske villrevbestanden, og har kapasitet til å huse åtte villrevpar.
Men ingen av de sju fjellrevparene på denne avlsstasjonen fikk altså valper i år. I fjor ynglet samtlige seks par som da var i stasjonen. Forskerne kan ifølge NINA ikke slå fast årsaken med 100 prosent sikkerhet, men sier at grundige undersøkelser tyder på at årets resultat skyldes mangel på vitamin B1 (tiamin) i fôret.
Tiamin er nødvendig for energiomsetningen i kroppen, og kan ikke produseres av revene selv, men må tilføres gjennom maten. Mangel på tiamin fører til sviktende apetitt, dårlig koordinasjon og lammelser i nakkemusklene.
Overgang fra ferskt til nedfrosset fôr
Siden alle revene på Sæterfjellet fôres med samme mat er det mistanke om at flere dyr har manglet tiamin, uten at det har vært mulig å se det på dem, heter det i pressemeldingen fra NINA.
– Vi har observert paring hos flere par i vår, og derfor peker alt mot at tiaminmangel er den underliggende årsaken til at forsøkene ble mislykket, sier forsker og leder for avlsprosjektet, Craig Jackson, i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Den videre teorien på hva tiaminmangelen skyldes går på at fôret har vært nedfryst, ikke ferskt. I prosessen har tiaminet gått tapt, tror forskerne. Fryseperioden kan ha vært for lang, og tiningen har påskyndet nedbrytningen av tiamin ytterligere, antas det.
Tilgangen forsvant med revefarmene
Paradoksalt nok ser det derfor ut til at avviklingen av norsk pelsdyrnæring fører til at færre villrevvalper kan settes ut i år. Siden oppstarten i 2005 har avlsstasjonen på Sæterfjellet i Oppdal brukt ferskt fôr produsert for rever i pelsdyrnæringa. Ved utgangen av 2020 var de fleste revefarmene lagt ned, og dermed forsvant tilgangen på fersk revemat.
– Behovet for næringsstoffer er veldig likt hos oppdrettsrev og vill fjellrev, og fôret vi har brukt har sikret revene i avlsstasjonen et ernæringsmessig balansert kosthold. For å sikre en stabil forsyning av mat til fjellrevene i avlsstasjonen ble det produsert ti tonn mat ved inngangen til 2021, som ble fryst ned, forteller Craig Jackson.
Revenes mangel på tiamin pekte mot et problem med fôret, forklarer han.
– Næringsinnholdet i det frosne fôret skulle være holdbart i minst to år, men frossen revemat har aldri vært langtidslagret tidligere, sier Jackson.
NINA sier at revematen nå testes, og det pågår en revisjon av både håndtering og innkjøp av fôr.
