Representanter fra myndigheter, næringsliv, miljøorganisasjoner og fagforeninger har diskutert norsk olje og gass sin vei fram mot 2050.
En ny rapport samler disse veikartene, og viser hvilke flaskehalser og muligheter aktørene ser for seg, skriver Fafo i dag.
– Tanken bak prosjektet er å kartlegge muligheter for rettferdig omstilling av olje og gass i Nordsjøen. Norge har som mål å kutte omlag 50 prosent utslipp innen 2030 og oppnå netto-null utslipp innen 2050. Status i dag er at det er kuttet 4,5 prosent siden 1990, så mye må skje på kort tid, og spørsmålet er om den omfattende omstilling av økonomi og samfunn kan gjøres troverdig og rettferdig, sa forsker ved Fafo, Camilla Houeland på rapportlanseringen.
Rapporten heter Petroleum Transition Pathways in Norway: How do Norwegian stakeholders envision pathways to net-zero and phase-out for the country’s oil and gas sector, og forfatterne er David Jordhus-Lier (UiO), Camilla Houeland (Fafo), Heikki Holmås (Multiconsult), Kacper Szulecki (UiO) og Peder Ressem Østring (UiO).
Forskerne bak rapporten inngår i et internasjonalt forskerteam under navnet Oil & Gas Transitions som ledes av Stockholm Environment Institute og Climate Strategies. Fra Norge deltar Fafo, Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Universitetet i Oslo ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og Institutt for statsvitenskap
Slik jobbet forskerne:
Det ble gjennomført en øvelse der akademikere jobbet sammen med aktører i feltet for å finne mulige løsninger på utfordringer med å nå mål om reduserte utslipp. På en todagers workshop ble det satt sammen tre grupper bestående av myndigheter, olje- og gassindustrien med relatert næringsliv samt sivilsamfunn i form av miljøorganisasjoner og fagforeninger. Gruppene ble presentert for to gitte mål; å oppnå netto null utslipp innen 2050, og utfasing av olje og gass innen 2050. Deltakerne trengte ikke være enige i disse målene, men samtalen handlet om dersom man satte seg slike mål – kan man da finne en veibane for rettferdig omstilling? Basert på disse målene skulle gruppene bygge scenarier bakover i tid til i dag og tidfeste tiltak, identifisere ansvarlige aktører og diskutere flaskehalser og muligheter for å vise hvordan disse målene kan nås.
– Gjennom arbeidet i gruppene ble det tydelig at hovedinntrykket er at en utfasing innen 2050 vil kreve et stortingsvedtak, eller et tilsvarene sterkt politisk signal som sier at Norge skal slutte å utvinne olje og gass på sokkelen innen 2050, sa David Jordhus-Lier, Professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO.
Jordhus-Lier bemerket at det per i dag ikke finnes noe stortingsflertall for en slik utfasing innen 2050 og antakelig heller ikke vil ha flertall i det norske folk. Rapporten beskriver blant annet hvordan arbeidsgruppene problematiserte en utfasing og hvilke utfordringer som vil oppstå dersom utfasing blir politisk besluttet. Blant annet skisseres utfordringer med omstilling og arbeidsledighet. I tillegg kommer utilsiktede effekter som økt utvinning på kort sikt samt forhastet avvikling også før 2050 – som kan forsterke karboninnlåsing av kompetanse og kapital på kort sikt, og hindre nødvendig utvikling av fornybar industri.
– Det var mellom ulike aktører overraskende bred enighet om konsekvenser og innretning så snart målet var satt. Vi var alle enige om at det var en vanskelig og krevende øvelse, men når man ser på konklusjonene som kom ut av samtalene, så var de overraskende samstemte, sa Idar Kreutzer som er administrerende direktør i Finans Norge og satt i arbeidsgruppen for olje- og gassindustrien og relaterte næringer.
Kreutzer trakk fram det han mente var den viktigste konklusjonen fra øvelsen, at dersom målet er å avvikle og følge det som i utgangspunktet er en negativ visjon, altså å slutte med noe – da er det behov for å definere også hva vi skal omstille oss til, en positiv visjon.
– At vi klart formulerer den positive visjonen, altså det vi skal klare å få til. Med en gang vi samlet oss om en visjon om strategisk satsing på offshore vind og CCS (Karbonfangst og -lagring) så var det veldig forløsende og kraftfullt, uttalte Kreutzer.
Fire anbefalinger
Forskerne skisserer i rapporten fire policyanbefalinger:
1) Regjeringen bør etablere tydelige, bindende, og troverdige, omstillingsmål. Disse vil gjøre det mulig å sette klare milepæler, standarder og reguleringer for alle selskap som opererer på norsk kontinentalsokkel, gjennom et trepartssamarbeid.
2) Regjeringen bør ta ansvar for og ta eierskap i å danne en omstillingsfortelling, altså en sammenhengende historie om endring knyttet til en veldefinert tidslinje som kommuniseres til offentligheten og som kan få støtte fra sentrale samfunnsaktører.
3) Regjeringens planer om å inngå industripartnerskap og gjensidig forpliktende avtaler med partene i arbeidslivet bør bygge på rettferdige omstillingsprinsipp. Disse initiativene bør være forankret i trepartsystemet og inkludere: Klare mål for CO2-kutt (Scope 1+2+3), veikart for fornybar energi, 0-utslipp i tilknyttet maritim sektor, planer for utvikling av nødvendige ferdigheter og sterkt sosialt sikkerhetsnett.
4) Partene i arbeidslivet bør aktivt utvikle og foreslå tiltak og forslag i tråd med de overordnede målene. Disse kan omfatte forretningsstandarder, finansieringsrammer, ny regulering, finansieringsordning, forsknings- og innovasjonsrammer samt kompetanseopplæringsprogrammer
Denne artikkelen er basert på en i hovedsak uredigert pressemelding fra Fafo.
