Varmere og våtere vær gjør at floraen på fjellet trues av nykommere fra lavlandet. Ragnhild Gya har forsket på hvordan plantene påvirkes av økt varme, nedbør og tørke.
– Planter er fundamentet for hele økosystemet både på fjellet og andre steder. De er mat for dyr og insekter, de holder på vannet når det kommer regn, de lagrer karbon i jorda og får det hele til å henge sammen, sier biolog Ragnhild Gya.
Med klimaendringene blir Norge varmere og våtere. I sin doktorgrad har Gya undersøkt hvordan fjellplantene blir påvirket av økt varme, nedbør og tørke.
Flere steder i fjellet har hun satt opp små drivhus for å undersøke hvordan fjellplantene trives under varmere forhold. Der har plantene også blitt utsatt for konkurranse fra lavlandsplanter.
– Etter hvert som klimaet endrer seg og tregrensa kryper oppover, vil flere planter i lavlandet søke oppover i høyden, sier hun.
En generalist og en spesialist
I arbeidet er det gjort detaljerte studier av to arter – fjellveronika og trefingerurt.
– Det er to ganske ulike arter. Fjellveronika er en generalist i fjellet, som er vant til å vokse både der det er fuktig og der det er tørt. Trefingerurt vokser derimot bare i snøleier, der snøen ligger lengst. Den liker at det er fuktig, og at snøen ligger lenger og beskytter.
De to plantenes ulike preferanser gjør at de har ulik evne til å tilpasse seg endringer.
– Vi ser at veronika tåler konkurransen fra lavlandet bedre enn trefingerurt. Trefingerurten er spesialist på å vokse akkurat der den gør. Når den får nye arter å konkurrere med, sliter den.
Kan allerede se endringene
Gyas observasjoner strekker seg over et tiår. Allerede i løpet av denne perioden har klimaendringer ført til observerbare endringer i fjellvegetasjonen. De storvokste planteartene har blitt mer vanlige, og vegetasjonen viser tegn til at mer nedbør gir mer stress. Det er særlig i de våteste fjellstrøkene vest i landet at dette merkes.
– Fjella i øst har nok litt mer optimale forhold, sett med plantenes øyne. Når det blir våtere på disse stedene betyr det mer snø, mer utskylling av næringstoffer fra jorda, og kortere vekstsesong for plantene. beveger plantene seg mot å bli mer beskyttende.Da
investerer plantene mer i beskyttelse mot tøffe forhold istedenfor å bare bruke energi på å vokse seg store og sterke. Vi ser på plantene at mer vann betyr mer stress, sier hun.
Plantene vant til et spesielt miljø. Når det blir varmere på fjellet, vil tregrensa flytte seg oppover, og man vil få en utskiftning i hvilke arter som finnes der.
– Plantene vokser der klimaet passer til dem; der det er nok varme, fuktighet og næring. På fjellet er det ofte kaldt og surt, og det kan være fint å få «hjelp» fra en nabo. Fjellplanter har derfor pleid å vokse tett sammen, fordi det er varmere i skyggen til naboen din. Men nå har
det allerede blitt så varmt på fjellet at de ikke trenger den hjelpen på samme måte som tidligere. De har i stedet begynt å konkurrere med hverandre, sier forskeren.
Små endringer vil bli større
Fordi det blir våtere får man planter som er litt mer beskyttende, konservative i strategiene. Det vil igjen ha noen å si for insektene, og for dyr som spiser insekter.
– Det kommer til å bli mer grønt på fjellet. Det vil bli busker og trær, fordi det blir varmere. Det er nok den mest synlige endringen som folk vil legge merke til.
Enn så lenge er tilstanden i de norske fjellene OK. Men både klimaet og fjellandskapet er i endring. Foreløpig er endringene små, men etter hvert kommer de til å vokse seg større.
– Flere fjellplanter vil bli truet. Fjellplantene vokser ikke der de gjør fordi de liker å ha det kaldt, men fordi de konkurrerer dårlig med andre. Etter hvert som lavlandsplanter trekker oppover i høyden vil de få mindre plass å vokse på. Til slutt når du toppen, og da er det ingen flere steder å gå, sier Gya.
Endringene skyter fart
– Selv om temperaturendringene hadde gitt seg nå, ville plantene trenge tid på å stabilisere seg til det nye klimaet. Men det skjer ikke. Tvert imot har endringene de siste årene har gått raskere enn tidligere, sier forskeren.
Et arbeid som ligger utenfor Gyas doktoravhandling, er å undersøke hvilken effekt endringene i fjellet vil ha på plantenes evne til å binde karbon.
– Om plantene velger å beskytte seg selv mot snø og is eler om de velger å bruke mye energi på å lage blader som er gode til å drive fotosyntese, vi også påvirke hvor mye karbon som bindes i jorda. Det trengs videre forskning for å undersøke hva dette vil ha å si for karbonkretsløpset, sier hun.