Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til tips-naturpress@protonmail.com.
VG omtalte 2. september en hendelse i Sverige med overskriften «mann angrepet av bjørn». Sannheten er at det var en liten binne som hadde blitt jaget av hunder og skadeskutt. Å beskrive dette som et «angrep» gir et helt feil bilde – og bidrar til å svartmale en truet art.
Forskning viser at brunbjørnen gjør alt for å unngå mennesker. De sjeldne tilfellene der folk blir skadet skjer nesten alltid når bjørnen er skadeskutt, angrepet av hunder eller forsvarer ungene sine. Å bruke ordet «angrep» om et dyrs desperate selvforsvar er å snu virkeligheten på hodet.
Den svenske bjørnejakta er i seg selv brutal: flere hundre bjørner skytes hvert år, mange blir jaget til kollaps av topptrente hunder og vi får svært ofte høre om skadeskutte bjørner. Dette omtales som «lovlig jakt», men de færreste vet hvor mye lidelse som ligger bak. Når bjørnen løper til hjertet nesten sprenger og kroppen fylles av melkesyre, kaller jegermiljøene det «sport». For oss andre er det ufattelig at voksne mennesker kan finne glede i slik lidelse.
Mange har blitt sterkt berørt av saken der fem norske menn nå er tiltalt for ulovlig bjørnejakt i Strömsund. Ifølge tiltalen jaktet de bevisst på en bjørnebinne og hennes unger. Å skyte en bjørnemor fra ungene hennes er i seg selv forkastelig – men forfølgelsen av ungene etterpå gjør saken enda mer graverende. Den ble nærmest bitt i hjel av jakthundene etter en flere timer lang etterfølgelse.
Dette handler ikke om å være «for» eller «mot» jakt. Det handler om å innse at vi i dag tillater praksiser som i realiteten er grov dyremishandling. Bjørner er ikke byttedyr – de er ikke fysiologisk utviklet for å flykte i lang tid, og blir derfor særlig utsatt for stress og smerte under jakt med hund.
Når media velger overskrifter som «mann angrepet», forsterkes bildet av bjørnen som beist – i stedet for en truet art som kjemper for å overleve.
Pressen har et samfunnsoppdrag: Den skal opplyse, ikke fordreie. I dekningen av rovdyr bør man stille seg et enkelt spørsmål: Hvem er egentlig den svake parten her? Er det jegeren med våpen, GPS-utstyr, droner, viltkamera og topptrente hunder – eller er det bjørnen som desperat forsøker å forsvare sitt liv?
Hva sier det om oss som samfunn når vi kaller et skadeskutt dyrs selvforsvar for et «angrep» – mens de som jaktet og skjøt, får fremstå som ofrene.
Alette Sandvik
Biolog. Daglig leder av Foreningen våre rovdyr.
