I følge arrangøren NOAH var det ca 3000 som hadde samlet seg foran Stortinget, og som ofret en time i kulden for å markere sin motstand.
Et høylytt og engasjert publikum fulgte appellene, og avbrøt ofte med applaus og taktfaste rop.
– Loven er på ulvens side
Det slo jussprofessor Mads Andenæs fast i sitt innlegg, der han trakk frem både Bernkonvensjonens § 8.18, Grunnlovens §112, og Naturmangfoldsloven som juridisk fundament for sin påstand.
– Vårt politiske system har feilet. De har fremskaffet en dag-til-dag-politikk som utrydder ulven og de øvrige store rovdyrene, sa han.
– Vårt politiske system har feilet. de har fremskaffet en dag-til-dag – politikk som utrydder ulven
(Mads Andenæs, jussprofessor)
En bieffekt av denne politikken er at næringsinteresser i andre land vil bruke Norges rettspraksis med å uthule vernelovgivning og internasjonale konvensjoner som et eksempel til etterfølgelse, mente Andenæs.
Følgene – sa Andenæs – er at dette kan true mye større bestander og arter globalt, og sette internasjonalt vernearbeid mange tiår tilbake, dersom verden ser på Norge og følger etter. Norge står i en særstilling ved at nesten ingen europeiske land har så mye land per kapita, så romslige budsjettrammer, og et på papiret så positivt rulleblad når det gjelder naturvern. Dette er i en kontekst der halvparten av verdens arter er forsvunnet på 50 år.
Hevdet at bygdedyret knebler debatten
En representant for folk som bor i ulvedistriktene, men som er uenig i uttakspolitikken, var Tore Hauge. Han advarte mot bygdedyret i sitt innlegg.
Hauge beskrev den frykten som hans meningsfeller opplever for å møte mer og mindre skjulte represalier i lokalmiljøet om de går i mot den lokale lobbyen som fronter ulveslaktet. Lokalaviser, kommunestyrer, grunneierlag og facebook-grupper representerer i flere tilfeller et mindretall som skriker og blir hørt. De har ofte egne næringsinteresser i jaktrettigheter, og posisjoner i lokalsamfunnene som kan gjøre det ugreit å legge seg ut med dem, fortalte Tore Hauge.
Han fikk støtte fra zoologiprofessor Harald Kryvi, som på vegne av fagbiologene mente det hele er sørgelig og skammelig, og at politikerne er naive og blir lurt. Han påpekte at 130.000 sauer dør hvert år på utmarksbeite, og at tapet til rovdyr er maksimalt én prosent.
– Hele Norge kan ikke defineres som landbruksområde. Lovverket skal verne dyrene mot oss, ikke omvendt. Ulvestammen er viktig for hjortedyrene, fordi de tar ut de svake individene, og slik har det alltid vært, sa Kryvi.
Han mente at Norge trenger minst én ordentlig nasjonalpark – ett fristed der de store rovdyrene og deres byttedyr faktisk er vernet mot våre næringsinteresser.
Også naturfotograf og SV-parlamentariker Arne Nævra engasjerte seg. Han trakk frem at levende bygder og småbruksdrift ikke måtte brukes som vikarierende argumenter for å utrydde ulven, som når to velfungerende ulvefamilier tas ut i områder der det ikke finnes sauedrift, og knapt nok bor folk.
– lovverket skal verne dyrene mot oss, ikke omvendt
(Harald Kryvi, zoologiprofessor)
NOAH-leder Siri Martinsen mente nedslaktingen vi ser nå er aggressiv næringspolitikk i praksis.
– Når sau dør på beite av fluemark, langpines med brukne bein, eller blir tatt av rovdyr, så er det fordi næringens interesser settes over dyrenes velferd, sa Martinsen.
Dritt lei – åpner for boikott
Mange som var til stede på markeringen foran Stortinget i Oslo, mente at Lennart Fløseth fra Foreningen Våre rovdyr pekte på elefanten i rommet.
Han trakk fram hvordan omleggingen av elgbeskatningen ga en enorm vekst i elgstammen frem mot årtusenskiftet. Samtidig gikk elgjakta fra å være en landsens familietradisjon til å bli big business for grunneiere og skogbaroner, og fra drøyt 6000 felte dyr i 1970 kostet sesongen 2016/17 over 30.000 elg livet, ifølge Fløseth. Samme sesong drepte veitrafikken over 10.000 hjortevilt, og det er langt mer enn rovdyrene tar. 2,5% av befolkningen jakter, og en brøkdel av dem er elgjegere.
– Allikevel vektlegges deres og grunneiernes interesser i sterkere grad enn alle andres, tordnet han, og ble applaudert av et svært engasjert publikum.
Han fortsatte med en opplisting av hva han var dritt lei av i ulvedebatten, og slapp med det tilhørernes tilsvar inn i appellen. Fløseth mente at NRK, TV2 og tabloidavisene gir en skjev dekning, med utstrakt bruk av negativt ladede beskrivelser av ulven, og at de bidrar med myter og udokumenterte påstander.
Det er på tide med en naturforvaltning bygget på biologisk faglig kunnskap, ikke på overtro og myter
(Lennart Fløseth, Foreningen Våre Rovdyr)
En boikott av et utvalg av norske landbruksvarer synes nå å være eneste vei å gå for å åpne politikernes øyne, sa Fløseth. Dette for å oppnå – en naturforvaltning bygget på biologisk faglig kunnskap, ikke på overtro og myter, mente han.
Biolog og naturfotograf Tom Schandy satte det hele i en global sammenheng, og nevnte at Danmark nå reetablerer ulv, og har gjort plass til 100 individer i sin forvaltningsplan. Norges ulvepolitikk hører hjemme på 1800-tallet, sa han.
Her hører du de to siste appellene fra møtet:
Blant appellantene var også Nemi-skaper Lise Myhre, Per Espen Stoknes fra MDG, og Venstres Grunde Almeland. Hele arrangementet ligger på Noahs FB-side.
Her er Arne Nævras ulvefilm fra Romania.
Terje Lind Bjørsvik er filmdokumentarist og skriver for Naturpress.
