Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger.
Vi vet mer om klima, natur og ødeleggelse enn noen generasjon før oss. Likevel lever vi som om kunnskapen ikke angår oss. Kanskje handler ikke krisen først og fremst om CO₂ – men om mening. Om hvordan vi ser på livet, naturen og hverandre.
Et gap mellom det vi vet og det vi gjør
Hver dag mates vi med fakta om klimaendringer, artsdød og overforbruk. Vi vet hva som skjer, men fortsetter som før. Handlevognene våre er fulle, kalenderne like travle, og pakkene fortsetter å leveres på døra. Vi lever som om vi har to virkeligheter – én vi forstår, og én vi faktisk lever i.
Dette handler ikke bare om politikk, men om livssyn. Om hvordan vi forstår vår plass i helheten.
Den norske filosofen Arne Næss kalte det dypøkologi – tanken om at den økologiske krisen ikke først og fremst handler om forurensning, men om måten vi lever på.
Et livssyn for vår tid
Øko-Etisk Forbund ble etablert fordi mange allerede lever med disse verdiene, men manglet et fellesskap for dem. Vi tror at alt liv har egenverdi, og at mennesket er en del av naturen, ikke hevet over den.
Målet vårt er ikke å starte en ny bevegelse, men å gi språk og form til et livssyn som allerede finnes i mange – troen på sammenhengen mellom liv, natur og mening.
Vi arrangerer grønne og åpne seremonier for livets overganger – navnedag, konfirmasjon, bryllup og minneseremonier – for dem som ønsker seremonier med mening, forankret i natur og fellesskap.
Ikke perfeksjon – men bevissthet
Å leve øko-etisk handler ikke om å bli perfekt. Det handler om å bli bevisst.
Små valg teller: hva vi spiser, hvordan vi reiser, hva vi kjøper – og hvordan vi møter hverandre. For endring starter ikke i Stortinget eller på klimatoppmøter, men i måten vi forstår livet på. Vi trenger ikke flere pekefingre.
Vi trenger fellesskap, mening og håp.
Og kanskje er det nettopp der svaret ligger på spørsmålet vi alle må stille oss:
Hvordan skal vi da leve?
Pernille Broen
Medgrunnlegger og initiativtaker i Øko-Etisk Forbund.
