Vil du bidra til å redde verden? Begynn i ditt eget nabolag.
Global – lokal
For fem år siden var Dag Reynolds administrerende direktør innen seismikkbransjen, for tre år siden ble han med ektefellen Cynthia på å utvikle og dra i gang en nettverksbasert distribusjon av kortreist mat på Nesodden, og denne lørdagen i mai åpner ekteparet og teamet deres landets første smarte utstyrsbibliotek på odden i Oslofjorden. På tiden som har gått har stadig flere Nesoddinger blitt vant til å nettbestille og hente egg, grønnsaker og andre matvarer produsert av de lokale Nesoddbøndene på et hentepunkt en gang i uka. Bøndene høster ikke mer enn kundene har bestilt, så matsvinn, transport, distribusjons- , kjøle- og emballasjebehov blir minimert, og kundene får dagsferske og i hovedsak økologiske matvarer. Samtidig holder det liv i mindre gårdsbruk som ikke passer inn i det industrialiserte jordbruket, det pleier kulturlandskapet, og gir lokale arbeidsplasser.
Cynthia Reynolds, som er kanadisk, er med sin brede tekniske bakgrunn drivkraften bak Open Food Network Scandinavia(OFN), som hun var med på å starte. OFN er den digitale plattformen maten distribueres gjennom. Dette er et globalt nettverk, som har utviklet en open source plattform med utgangspunkt i Australia, og som nå har spredt seg til mer en 20 land og er oversatt til 17 språk. Cynthia har en nøkkelrolle i å spre nettverket videre i Norge og Norden forøvrig, hvor Nesoddliv.no er den lokale inngangsporten. Nå er det ting som står for tur.
Først i Norden
Naturpress møter et slitent men lykkelig par som jobber med resten av teamet for å gjøre alt klart til åpningen. – Dette er det første smarte utstyrsbiblioteket etter denne modellen i Norden, smiler Cynthia. – Dette har blitt vanligere og vanligere i USA, Canada og Storbritannia gjennom det siste tiåret, og vi ble ferdig med å oversette plattformen til norsk i natt, så nå står Norden for tur, sier hun.
Alt av skilting, folier, og T-skjorter med eget trykk er produsert på egne maskiner som nå står i MakerSpace- eller verkstedkontaineren ved siden av. Denne er ikke ferdig enda, men snart skal det arrangeres fiksefester her, der folk melder inn og tar med seg ting de vil reparere. Her finner de både verktøy, plass og kyndig hjelp til å forlenge tingenes liv. Det vil etter hvert også komme 3-D printer, og annet hitech-utstyr som ikke kan taes med. Dette vil kunne fungere som en læringsarena for å inspirere og instruere barn og unge i alt fra 3D byggesett til koding og elektronikk. På kontainerdørene blir skilt skrudd opp, og verktøy fra Festool og Hilti blir satt inn i hyllene, sammen med de flotteste vinglass, esker med bestikk, vedklyvere og saftpresser. Basismedlemskap koster 300 kr i året, noe som skulle være overkommelig for de fleste.
– Vi gjorde en spørreundersøkelse blant innbyggerne i kommunen i begynnelsen av prosjektet, sier Dag. – Vi spurte hva folk ønsket de kunne låne i et tingenes bibliotek, og vi ble overrasket av at i tillegg til verktøy ønsket over halvparten partyutstyr; vinglass, partytelt, klappstoler… Det er jo ikke så ofte man har 50-årsdag eller konfirmasjon, så det har vi nå til utlån, smiler han.
Prosjektet har også fått kjøpt inn en trehjuls elektrisk lastesykkel til utlån, slik at folk kan få hjem utstyret uten å bruke bil. Den er spesialbygd for å tåle den lange Vardenbakken opp til Varden leir, der utstyrsbiblioteket har fjordens flotteste utsiktspunkt.
– Dere har fått finansiering fra Sparebankstiftelsen; Hvordan har kommunen forholdt seg til prosjektet – har de støttet det?
– Vi har nok fløyet litt under radaren til kommunen. Behovet for delingsøkonomi, makerspaces og utstyrsbibliotek har nok ikke vært så lett å forstå..
– Men nå har vi fått både matdistribusjonen og dette opp og stå, bærekraft og sirkulærøkonomi har fått et helt annet moment i samfunnsdebatten, og kommunen har gitt oss en stor arbeidsressurs i Ali Ghozlan. Han er en syrisk flyktning som har akkurat den datakompetansen som vi trenger for å drive prosjektet til daglig. Vi får spisset arbeidskraft, og han får språk- og samfunnstrening, og alt dette letter i tillegg familiens integrering i kommunen, poengterer Dag.
– Vi har også både ny rådmann og ordfører som synes å være på ballen, og åpne for digitale løsninger, og vi ser frem til å videreutvikle samarbeidet. Vi gjør jo dette for lokalsamfunnet vårt.
– Vi trenger et hull – ikke en drill
På spørsmål om hvorfor vi skal ta oss bryet med å låne verktøy, i stedet for å bare ha det i boden, forteller Dag at drillene som ligger rundt i de tusen hjem blir brukt gjennomsnittlig i 13 minutter av hele sin levetid, de har ofte så dårlig kvalitet at de ikke gjør jobben skikkelig, og dette rettferdiggjør på ingen måte ressursbruken ved å produsere dem i Kina, frakte dem over halve kloden, for så å fylle opp hjemmene våre, før de ender som problemavfall. Også dyrt verktøy blir borte i boden, og dukker ikke opp før det i beste fall ender opp på loppemarked som utdatert, eller fordi laderen forsvant.
– En oppladbar elektrisk drill brukes gjennomsnittlig 13 minutter i løpet av sin levetid(!). Tingene vi har liggende blir ikke brukt til de er utslitt, de går i stykker fordi de ikke blir brukt. Tenk på Co2-avtrykket til alt det vi har liggende. (Dag Reynolds)
– Her har vi det aller beste proffverktøyet, det blir vedlikeholdt og fornyet, og man behandler verktøy bedre når det koster 3000 og er gøy å bruke enn noe til 300 som bare irriterer. Det er funksjonen vi trenger, ikke tingen, og da blir det fort gunstigere å dele, sier han.
Viktig sosialt
Nesten 10% av Nesoddens befolkning lever under fattigdomsgrensen, og ved å alminneliggjøre gjenbruk og lån, reduseres kjøpepresset, og med det sosiale forskjeller. Spesielt når verkstedet, fiksefestene og den planlagte tidsbanken kommer i gang så vil dette føre folk fra forskjellige lag og alder sammen, kompetanse og sosial kontakt blir utvekslet. Man vil kunne gjenskape mye av den naturlige og praktisk baserte kontakten som tidligere var limet i lokalsamfunn, men nå med en digital plattform i bunn, mener Dag og Cynthia.
– Vi skaper etterhvert grunnlag for nye og mer lokalt forankrede jobber i et arbeidsliv som ellers preges av økt automatisering og fremmedgjøring. Dessuten sparer vi tid, plass, og penger. Vårt Maker Space – verkstedet – får også varmepresse og kutter, slik at lokale gründere og organisasjoner som trenger profilering i småskala har mulighet til å få laget små opplag til en overkommelig pris, enten ved å gjøre det selv, eller å engasjere noen. Utstyret står jo der, sier Dag.
Ideell forening bak
Nesoddliv, forteller de, er en ideell forening som har som mål å styrke lokalsamfunnet sosialt, økonomisk og miljømessig.
Det er en del av prosjektet Locals.Global, og registrert som offisiell samarbeidspartner med FN. Vi støtter aktivt FN’s 17 bærekraftsmål og inkuberer ideer og konsepter som styrker samfunnet vårt. Vi bruker smarte digitale verktøy og et globalt nettverk for å skape et skalerbart system. Nesoddliv er pilotprosjektet til et voksende nettverk som deler kunnskap, ressurser og erfaring, heter det i arrangementets pressemelding.
Cynthia og Dag forteller at når de nå har gjort grovarbeidet med programvare, finansieringsmodeller og leverandørnettverk så er det egentlig bare å sette i gang over resten av landet. Stadig fler lokalsamfunn har sluttet seg til matnettverket, og flere bydeler i Oslo har med deres hjelp nå begynt prosessen med å etablere et tingenes bibliotek i lokalmiljøet. Det er bare å ta kontakt – de hjelper gjerne til.
Mat, ting og tid
– Hvor går veien videre herfra?
– Det handler om lokal verdiskapning, svarer de. Vi må bli flinkere til å leve lokalt, få folk til å bli stoltere av lokalmiljøene sine. Vi skal ikke på død og liv inn til de byene. Lokalmiljøer over hele verden sliter nå på grunn av at globalisering, urbanisering, og velstandsøkning blir koblet til en forbrukertankegang.
De to mener det er på tide å snu trenden, der folk går fra å være småskalaprodusenter i små samfunn til å bli forbrukere i store byer.
– Vi trenger mer penger for å kjøpe, mer hus for å lagre, og mer tid for å vedlikeholde ting. Vi bruker tiden på å finansiere mat, bolig og ting, og samtidig skrumper det tradisjonelle arbeidsmarkedet inn og dør. Vi skal ikke tjene økonomien, vi trenger en økonomi som tjener oss, som er vårt verktøy til et bedre liv på en sunnere klode.
Det er to sider ved delingsøkonomien, mener Reynolds.
– Alle prøver å lage delingsplattformer nå som skal gjøre dem rike; Den nye Uber og Airbnb, og det er IKKE den gode siden av delingsøkonomien. Vi vil bruke global nettverksteknologi til å jorde lokalsamfunnene, og samle inn kompetansen fra hele nettverket, alt handler om å lære av hverandre. Dette må være en prioritert samfunnsoppgave om vi virkelig mener det med bærekraftige lokalmiljøer, og et samfunn der man lever gode liv uten at det går på bekostning av den globale bærekraften.
Dag: – Nordmenn har dette i dugnadskulturen, i bygdekulturen, og det ligger i Nesoddsamfunnet allerede. Du kan låne alpinutstyr i skibakken, kajakk i kajakklubben, seiljoller i seilforeningen og turutstyr hos kommunen. Vi har tatt dette videre nå i etableringen av Indre Oslofjord undervannsklubb, der dykkere nå donerer utstyret sitt til klubben. Slik slipper de vedlikehold og lagring, og åpner samtidig verden under vann for flere. Du trenger ikke å eie alt selv. Dette er den snille delen av delingsøkonomien, og det er den vi vil videreutvikle til et nav i lokalmiljøet, og en ressursdriver for utvikling og gode liv.
– Mat, ting og tid – det er første fase, og der har vi nå matdistribusjonen og verktøysbiblioteket på plass, og det neste blir tidsbanken, sier Cynthia.
– Neste fase handler om kompetanse, rom, og kunnskap – det er langtidsvisjonen for prosjektet, men det får vi komme tilbake til.
