I tillegg til fylkeshuset i Tønsberg skal Melsom videregående skole også få solcelletak.
Vestfold fylkesting vedtok dette 4. mai. Takene på de to byggene skulle skiftes ut uansett.
Fylkeskommunen opplyser at det i forkant er gjort en kartlegging i offentlig bygningmasse på potensialet for bruk av solenergi. 15 bygg er gjennomgått; fra takkonstruksjon, til teknisk info og forbruk. Med utgangspunkt i funnene, er det skissert aktuelle energiløsninger med både solvarme og solstrøm.
Kartleggingen viste at det ikke vil være lønnsomt å legge solcelletak på alle bygg, ifølge Lene Westgaard-Halle (H), leder i Vestfold fylkes hovedutvalg for klima, energi og næring. En rapport laget for fylkeskommunen av Sweco Norge viser likevel at det er et potensiale på et eller annet nivå for solenergiutnyttelse på de 15 byggene.
Kostnad på vel 2 millioner
For fylkeshuset sitt vedkommende vil solcelleanlegget produsere 10 100 KWh/år og koste 163 000 kr. Fylkeshuset får vindusintegrerte solceller i taket i glassgården. Tilbakebetalingstiden for anlegget er estimert til om lag 23 år, mens det vil være 15 år for anlegget på Melsom VGS. Solcellene på skolen – låve og administrasjonsbygg – kommer til å koste 2 millioner kroner og vil produsere 201 600 KWh/år. Beregningene er gjort ut fra dagens energiprisnivå og andre finansielle betingelser.
Vestfold fylkeskommune har som et stimuleringstiltak etablert et klimafond der privatpersoner, bedrifter, borettslag, sameier og ideelle organisasjoner privatpersoner kan søke om tilskudd til energitiltak.
– Vestfold har et av landet beste støtteordningene for klimatiltak, noe som bidrar til å påskynde overgangen til miljøvennlige og fornybare energiløsninger. Vi bor i tillegg i solfylket, Norges mest solrike område, og har alle forutsetninger for å utnytte solenergi, sier Lene Westgaard-Halle, som også er økonomisjef i miljøorganisasjonen Zero.
Massivtre får økende gjennomslag
Vestfold klima- og energiforum (VKE) forteller om flere offentlige byggeprosjekter i eget fylke, der tre får en ny og modernisert rolle som byggemateriale. Forumet påpeker at klimamessig har tre svært god livsløpanalyse, samtidig som at karbonet bindes i de materialene som brukes.
Andre fordeler med massivtre er muligheter for redusert byggetid i forhold til «tradisjonelle» byggemetoder (stål og betong), og at massivtre også har vist seg å ha gode brannhemmende egenskaper.
Følgende offentlige byggeprosjekter i Vestfold skal helt eller delvis basere seg på bruken av massivtre:
- Redningsselskapets bygningskompleks RS Tunet i Horten
- Ishall i Sandefjord
- Nye Horten videregående skole (stort bilde)
- Skafjellåsen barnehage i Sande
- Studentboliger på Bakkenteigen (Campus Vestfold, mellom Tønsberg og Horten)
- Omsorgsboliger i Andebu
Studentboligene unntatt, dreier det seg totalt om nærmere 30.000 m2 i bygningsareal. Prosjektet Nye Horten videregående skole er et plussbygg som skal produsere mer energi enn det som forbrukes.
Massivtreproduksjon i Norge
Hittil har massivtreprodukter blitt importert fra land som Østerrike, Sveits, Tyskland og Sverige. Nå er imidlertid produksjon planlagt også i Norge. I Kongsvinger skal Nordisk Massivtre AS (eid av Massiv Lust, Stangeskovene og Hunton AS) starte produksjon på 5.000 m2 innen 2020. I Åmot i Buskerud skal firmaet Splitkon AS levere egenproduserte massivtre-produkter fra 2018, opplyser VKE.
Illustrasjon: VFK
