197 land har innført klimalover, men engasjementet synker

Forskning viser at samtlige 197 land som signerte Parisavtalen i 2015 har innført minst én ny lov eller offisiell politikk som handler om klima.

- Annonse -

Selv om det synes å ha vært vilje til å følge opp intensjonene i Parisavtalen i den første fasen, har det blitt mer lunkent etterhvert, i alle fall på lovreguleringsområdet.

Ifølge nettstedet BusinessGreen, som referer til London School of Economics (LSE), som har utført studien, ble det innført 64 klimabestemmelser i 2016, men bare 36 i 2017.

Totalt er det iverksatt over 1.500 tiltak, og i 28 av dem refereres det spesifikt til Parisavtalen.

Forskerne sier at man må analysere funnene mer for å kunne si noe om hvorvidt tiltakene som landene har gjort, svarer opp til de reduksjonene i klimagassutslipp som det er avlagt løfter på i Parisavtalen.

Mange klimarettssaker verden over

Nedgangen i antall nye klimarelaterte bestemmelser i 2017, sammenliknet med året før, blir møtt med bekymring.

«Sett i forhold til de reduksjonene man må ha for å holde global temperaturstigning godt under to grader, slik det er nedfelt i Parisavatalen, kan et vedvarende lavt nivå på lovgivningstakten være en grunn til uro», heter det i forskerrapporten.

Samtidig har forskerne merket seg det man kaller «en bølge» av klimarettssaker. Flere hundre av disse rettssakene kan tenkes å betydelig innvirkning på hvor ansvaret for klimagassutslipp plasseres – det være seg hos myndigheter eller selskaper, mener forskerne.

Norge – og kommunenes rolle i klimaarbeidet

Norge fikk sin overordnede klimalov i 2017, da Vidar Helgesen (H, bildet) var klima- og miljøminister. Et av målene for Norge er at klimagassutslippene skal være redusert med mellom 80 og 95 prosent innen 2050.

I en rapport som Cicero, Civitas og Vestlandsforskning har utført for Miljødirektoratet blir kommune-Norge pekt på som viktig sektor for å oppnå de klimagassreduksjonene som trengs.

I rapporten trekkes det fram tre grep som kommunene kan ta for å styrke klimaarbeidet:

  • Fra ildsjeler til rutiner: Klimaarbeidet må være integrert i kommunens rutiner og systemer, slik at det ikke er avhengig av enkeltpersoner og «ildsjeler».
  • Både direkte og indirekte utslipp: Kommunene har potensial til å påvirke både direkte utslipp som skjer lokalt, og indirekte utslipp fra varer og tjenester hvor utslippet skjer andre steder.
  • Fra tjenesteleverandør til samfunnsaktør: Kommunen må i større grad ta i bruk sin rolle som samfunnsaktør som legger til rette for at andre kan bidra i klimaarbeidet. Lokale nettverk og klimasamarbeid som kommunen setter i gang, kan ha store ringvirkninger.

 

- Annonse -