En slik avtale vil, ifølge forskerne, øke sannsynligheten for å nå Parisavtalens togradersmål, heter det i en melding fra Universitetet i Oslo.
Artikkelen er skrevet av ni internasjonalt anerkjente norske samfunnsøkonomer fra Universitetet i Oslo, Statistisk sentralbyrå, OsloMet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
– Om tilbudet av fossile brensler reduseres, vil internasjonale priser på fossile brensler øke. Land med ambisiøse klimamål kan dermed få større effekt av sine tiltak i Parisavtalen. Økte priser hindrer at etterspørselen bare flyttes til andre mindre ambisiøse land gjennom karbonlekkasje, sier én av forskerne, professor Karine Nyborg fra Universitetet i Oslo (bildet).
Taran Fæhn, forskningsleder ved Statistisk sentralbyrå og medforfatter av studien, mener økte internasjonale priser også vil stimulere næringsliv og forskningsmiljøer til å utvikle nye lavutslippsteknologier.
– Det gjelder ikke bare i land som fører en aktiv og effektiv klimapolitikk, men i alle land, sier Fæhn.
«Trenger ikke være en dyr politikk»
I studien argumentereres det for at dette ikke trenger å være en dyr politikk:
«Dersom Parisavtalen skulle vise seg å lykkes, vil produksjonen av olje, kull og gass uansett falle i takt med forbruket. En samtidig begrensning av tilbudet gir da ingen tilleggseffekt på utslippene, men skader heller ikke.»
Ifølge artikkelforfatterne kan det tvert imot gjøre klimapolitikken billigere, ved å avverge investeringer i leting og utvinning av fossile brensler som senere viser seg ulønnsomme.
Forfatterne går langt i sin vurdering av betydningen av tilbudsbegrensning, sett på bakgrunn av den korte tiden verden har på å kutte utslipp, for de skriver (våre uthevninger):
«Dersom Parisavtalen derimot mislykkes, vil en internasjonal begrensning av tilbudet av fossile brensler sikre at verden likevel unngår de verste klimaendringene. Slik sett fungerer en slik avtale som en forsikringsordning.»
«En koalisjon av produsentland gjør bidragene enda mer effektive»
I pressemeldingen presiseres det at om man åpner for flere typer tiltak i det internasjonale klimasamarbeidet, vil kostnadene ved utslippskutt normalt falle for det enkelte land. En koalisjon av produsentland gjør bidragene enda mer effektive. Eksportland vil dessuten tjene på at prisene på deres fossile brensler øker, heter det.
– Mange produsenter av fossile brensler har hittil vært tilbakeholdne med løfter i Parisavtalen. Å bringe tilbudssidepolitikk inn i klimapolitikken kan få disse landene med. Produsentland vil tape på å la ressurser bli liggende urørt, men tjene på at internasjonale brenselspriser øker, sier professor Geir Asheim ved Universitetet i Oslo, som har koordinert arbeidet med artikkelen.